Holder på med en slow binge av Halt and Catch Fire. Interessant serie. Ikke at jeg kjenner så godt til den tidlige PC-historien, men den virker jo til å ha et relativt troverdig og sobert forhold til den.
Ikke så mange superkjente skuespillere, men de gjør en meget bra jobb.
En uke etter at influensaen føltes til å ha forlatt kroppen begynner jeg endelig å få tilbake energien. Hjelper å ha gått en del turer med podcast på øret.
Eliteserien 2018
| # | Lag |
|---|---|
| 1 | Rosenborg |
| 2 | Strømsgodset |
| 3 | Molde |
| 4 | Vålerenga |
| 5 | Sarpsborg 08 |
| 6 | Brann |
| 7 | Lillestrøm |
| 8 | Odd |
| 9 | Stabæk |
| 10 | Bodø/Glimt |
| 11 | Start |
| 12 | Haugesund |
| 13 | Tromsø |
| 14 | Kristiansund |
| 15 | Ranheim |
| 16 | Sandefjord |
I 2017 så hadde man en topp 5 og bunn 1 som skilte seg ut. Viking naturligvis fortapt i bunnen og Rosenborg, Molde, Sarpsborg, Strømsgodset og Brann som topp 5. Riktignok 14 poeng mellom første og femte. Så hadde man Odd på 6 med 42 poeng helt ned til Aalesund på 15. med 32 poeng. Ti lag som det skilte ti poeng i mellom. Jevnt. Noe som ikke akkurat gjør det enklere å spå.
Det å se på Arrow og Flash har begynt å nesten føles mer som en jobb enn underholdning. Føler interessen svinner hen.
Skulle hatt dette barskapet hjemme.
Synes dimensjonene på denne renderen var morsom.
Å kommunisere med naboer med å endre navn på AppleTV
Etter å ha prøvd å kommunisere med en ukjent nabo som litt for ofte prøvde å bruke AirPlay mot min ATV som ikke hadde et standard navn, så prøvde jeg til å endre til noe jeg mente var en vennlig oppfordring. Men det fortsatte. Og forstyrret meg når jeg ser på TV-serier. Men det provoserte tydeligvis litt, for når jeg var sengeliggende med influensa og ikke brukte TV-en i det hele tatt kunne jeg observere at ATV var vekt og dermed hadde slått på TV-en flere ganger. Jeg antar de med vilje hadde prøvd å bruke AirPlay.
Så da giddet jeg endelig å titte på innstillingene ellers på ATV og fant til slutt muligheten å begrense AirPlay til klienter på samme trådløse nett.
Skifte sengetøy fire om natten fordi det er umulig å sovne etter å ha sovet ca. 200 timer siden torsdag (ikke sjekk matten) p.g.a sykdom, og noe måtte man ha å gjøre.
Søndagens aktivitetsnivå har nok også noe å si. Våknet før ni, men befant meg for det meste foran kopekassa.
Da har jeg til slutt sett hele Der Untergang, etter å ha sett mange, mange «Hitler reagerer på …» videoer.
Fantastisk film.
Man vet at man er slått ut av influensa når det tar en time før man gidder å hente iPhonen som ble glemt igjen på stua. Og blir helt utslitt.
Jeg antar at pleie under sykdom er den store fordelen med samboerskap/ekteskap. Kan ikke tenke meg en annen grunn.
Like Uber, but for når man bor 500 kilometer fra mamma og trenger pleie når man har influensa. Må jo være et marked der.
Kom for sent på jobb i dag fordi jeg plutselig begynte å se på mange tester av fyllepenner på YouTube. Så stor sjanse for at jeg snart kjøper en relativt dyr fyllepenn. Ikke Montblanc dyr, men minimum firesifret.
Feilsøke på FTP og brannmur som om det er 1995. Produktiv dag altså.
I forbindelse med litt feilsøkning kom jeg over følgende illustrasjoner Cisco brukte i sin feilsøkningsguide.
Burde vært mulig å få bittelitt bedre kvalitet på bildene.
Black Mass var ikke akkurat en højdare. Alle elementene føles overfladisk behandlet. Man har Depp og Cumberbatch (og mange andre kurante skuespillere) og så klarer man å lage en såpass kjedelig film
Hadde ett brød som ikke skulle gå til spille, så gikk meg en tur og matet endene ved Akerselva.
Tilbringer lørdagen med å endelig se Black Mass sånn cirka 18 måneder etter at jeg kjøpte den på iTunes.
Tok meg selv i å rundt på butikken og nynnesynge teksten til «Satan» etter å ha sett på Stephen Ackles sin vidunderlige fremføring på Trygdekontoret. Får håpe ingen overhørte meg.
I was born mean By the time I was 12 I was killing Killing for Satan
Mens jeg jobbet i dag fikk jeg plutselig lyst til å høre på Nevermind. Og innså at albumet kom ut i 1991 og begynner å bli 27 år gammelt. Og jeg følte meg som fyren som valgte den feile gralen.
Alto’s Odyssey. Frustrerende, men samtidig chill og lax (for å bruke ord noen neppe bruker nå).
I helga så jeg Inception for første gang siden jeg så den på kino (I 2010? Herregud, som tiden flyr). For en herlig underfundig film, som jeg faktisk burde ha sett flere ganger enn de to som jeg nå har gjort.
Sci-fi uten å være sci-fi, nåtid uten å føles som nåtid.
