Black Panther

På fredag fikk jeg endelig sett Black Panther, en marvel-film jeg har sett mye skryt av i twitterfeeden min. Som eneste hviting i salen følte jeg et lite stikk av kulturell appropriasjon eller noe sånt. Neida. Det var tre andre fra Oslo der. Merkelig hvor få mennesker som er på en to måneder gammel film klokken 11 på en inneklemt fredag. Men jeg skjønner hvorfor filmen er viktig for enkelte grupper, på samme måte som jeg skrev om Wonder Woman.

Og jeg lot meg underholde. Det hjelper at jeg så den i 2D, som Gud hadde til hensikt. Et interessant bakgrunnshistorie for en superhelt. Som går i arv (antar jeg basert på filmen). Oversiktlige kampscener. En antagonist som vel, føles litt mer jordnær enn den typen som normalt har rollen i slike filmer. Og mange sterke kvinneroller. Gjorde den tabben og leste litt av «anmeldelsene» på IMDB-siden, og der var det jo den sedvanlige sutringen om SJW og annet. Noen er tydeligvis ukjent med historien til superhelter og tegneserier.

Hva er det som er upassende?

Jeg lurer virkelig på det.

Det heller mot blå, selv om brun også stiller sterkt. Men hvit fenget også litt interesse.

Relativisering

Etter RBK-Molde den 8. april var det en fjott som sendte følgende melding til Molde sin kaptein Ruben Gabrielsen på Twitter.

Ruben Gabrielsen er jaggu meg en bitter liten apekatt. #monkey #esnball

Ruben svarte kort og greit.

Jeg forstår at fotball vekker følelser og passion, og det er jeg veldig glad for. Men noen ting kommer jeg aldri til å akseptere, og det er rasisme! Skriv hva faen du vil om meg, men hold familie og hudfarge utenfor! Ikke for mye å be om? #tøffbakskjermen

VG lagde en sak av det, han som sto bak den meldingen forsvarte seg med at han var uvitende om den rastistiske historien bak det å kalle mennesker med mørkere hud for apekatter. Og samtidig slettet han kontoen sin.

Og så var det noen som begynte med relativisering.

«Jeg bruker da å kalle ungene mine for apekatter noen ganger når de styrer som mest». Joa, det er sikkert greit det. Men det har neppe samme bakgrunnshistorien med å sammenligne mennesker med mørkere hud og apekatter. Og hva man sier til mennesker man kjenner og mennesker man ikke kjenner kan ikke sammenlignes. «Han oppførte jo seg tullete i den ene situasjonen med Søderlund og det er jo ikke uvanlig å kalle mennesker som oppfører seg tullete for apekatter». Joa, Gabrielsen var i en situasjon mot slutten av kampen for å stå opp for sin lagkamerat Sarr som kampen igjennom ble buet og til tider taklet hardt (hvorfor kan man lese om et annet sted).

Heldigvis, i min twitterstrøm, så skiftet de fleste mening når de fikk sett hele meldingen som ble lagt ut. Det var noe med bruken av #monkey som fjernet alt av plausible forklaringer om hva som var intensjonen bak meldingen.

Er avsender rasist? Det har jeg ingen formening om. Var meldingen han sendte rasistisk? Man kan vri og vende på det, men når alt kommer til alt så var meldingen han sendte rasistisk. Uansett om personen bak meldingen er rasist eller ikke. Og det er viktig å reagere på sånt. Få slutt på dehumaniserende språkbruk.

Jay Smooth lagde en video som het How To Tell Someone They Sound Racist (og en TEDx Talk) der han maner om viktigheten av å fokusere på hva noen sa, og holde samtalen unna hva noen er. I teorien er det enklere å få noen til å akseptere at man sa noe rasitisk, unnskylde for det og på sikt endre holdning. Begynner samtalen å handle om hvorvidt man er rasist eller ei så blir det en skyttegravskrig fra første sekund.

Det er nå sånn en gang at mange ord som var vanlige før har man sluttet med fordi man blir klar over historikken bak ordet. Det heter ikke mongo, det heter Downs syndrom. Folk flest bruker ikke ordet mulatt lengre. Det var vanlig å kalle noen fra Asia for orientalere. African Youths in Norway startet en kampanje for å få slutt på bruken av neger, og det virker som om den kampanjen har hjulpet en del, i alle fall i det offentlige ordskiftet.

For selv om du ikke har noen problemer med å kalle ungene dine for apekatter, så er det ikke sikkert at det hadde vært like greit om andre hadde sagt det samme, uansett hudfarge. Jeg er feit. Jeg kaller meg selv tjukkebollafeiten. Men hadde jeg hørt andre omtale meg med de samme ordene, så vel, da hadde jeg faktisk blitt såret.

(Snart kommer jeg med en post om hvorvidt Norge i 1972 bør bli medlem av EEC, og om jeg synes The Last Jedi er en bra film (spoiler: JA). Jeg greier virkelig å ytre mine meninger i nuet).

Odeon , IMAX, frackings 3D og Avengers: Infinity War

I går var jeg på den nye Odeon Kino på Storo og så Avengers: Infinity War. Og ettersom jeg hadde lyst å se den på IMAX, så måtte jeg også se den i 3D, som jeg ikke er fan av (jeg bruker briller, og hadde jeg ikke brukt briller så hadde jeg sannsynligvis uansett syntes at det er slitsomt for hodet). Heldigvis passet brillene akkurat (for IMAX låner kinoen ut spesielle 3D-briller), men hadde jeg brukt mitt andre brillepar hadde nok opplevelsen vært enda verre.

Bortsett fra Avatar så har jeg kun sett 3D-filmer på kinobesøk med den yngste niesen.

Men skulle jeg se den på IMAX, så måtte jeg også akseptere 3D.

Så nå har jeg gjort det, og aldri igjen. I alle fall så lenge Odeon insisterer på at alle filmene som skal vises i IMAX-salen skal være i 3D. Hadde håpt at denne fasen med 3D var på vei ut igjen. Eller det er kanskje en Oslo-ting. Når jeg var Trondheim i jula så var det kun en sal som viste The Last Jedi etter de to første ukene. Når jeg returnerte hjem til Oslo og hadde lyst å se The Last Jedi en fjerde gang la jeg merke til at halvparten av forestillingene var i 3D.

Til å være 3D så var vel IMAX varianten meget bra. Jeg ble sliten i hodet, men ikke fullt så sliten som under andre 3D-filmer. Men om valget består av å se den i IMAX-salen med 3D eller den minste salen i 2D vil det være sistnevnte som vinner. Ellers virket jo Odeon til å være et fremragende kinosenter med mange saler som kommer til å være mitt første valg når jeg skal på kino i fremtiden.

Jeg har riktignok ikke det største sammenligningsgrunnlaget av 3D-filmer, og det er kanskje en observasjon som også er gjeldende for NORMALE 2D-filmer, men det virker som om en del av scenene ofte bare er snakkende hoder som står skrått på hverandre fordi det er en enkel ting å få til å se bra ut i 3D. Men også at det er en del andre scener som filmes på en bestemt måte pga 3D, som aldri ville ha blitt filmet på samme måte om det kun var 2D (f.eks når Gamora og Starlord prater sammen før Drax skal bevise at han er usynlig).

I tillegg var det også en del scener som virket hakkete og utydelige. Delvis fordi det er ment sånn for å illustrere kaoset, men også fordi teknikken (3d-brillene) nødvendigvis ikke henger med og at jeg kanskje begynte å bli veldig sliten i hodet.

Filmen var jo ellers grei, og etter å ha sjekket listen på Wikipedia over filmene i Marvel Cinematic Universe ble jeg litt overrasket over at jeg faktisk har sett ganske mange av de. De jeg mangler er definitivt Thor: The Dark World, Thor: Ragnarok og Black Panther. Og muligens The Incredible Hulk.

Denne krabaten lå utenfor blokka og «passet» på gråspurven.

Fotball på sånn akkurat passe høyt nivå med mitt adopterte Oslo-lag.

Har ryddet litt i den digitale abonnementsporteføljen, for å kanskje leve opp til aspirasjonene om å bruke litt mindre tid til sport på TV (bare utvalgte MLB-kamper), stramme mer inn på antall serier jeg ser (når DC-seriene til CW begynner å føles som jobb…) og heller lese mer.

Har begynt å titte på å lage et tilpasset mekanisk tastatur. Kan bli dyrt dette.

På fredag klarte jeg min første Futoshiki uten å bruke «check» i Times-appen.

Imponerende av Ticket To Ride som i løpet av to sekund gikk fra 4 til 5 millioner solgte, og fem minutter senere på neste butikk nådde 6 millioner solgte.

Halt and Catch Fire. Slutten.

Da er man ferdig med å se på Halt and Catch Fire. Ble jammen litt vemodig mot slutten. Men også optimistisk. Joe ser ut til å ha funnet sin plass. Donna og Cameron begynte å jobbe sammen (antar jeg), Joanie var på tur og fant seg sjøl, og Haley ser ut til å følge i mor og fars fotspor.

Særlig Donna og Cameron slutten er interessant. For hva pokker var ideen til Donna.

Opening Day

En spådom (AKA tittet litt på PECOTA, rører litt, endrer litt på W-L slik at det blir 162 kamper til sammen, har hørt litt på podcast med spådommer, prøver å få med noen overaskelser som det alltid blir) om hvordan det kommer til å ende.

All the homeruns are belonging to Yankees naturligvis. Men BoSox har jo en grei rotasjon på papiret, håper på litt bounceback fra Porcello og en del av bullpenkarene. Og at arma til Price holder seg. Og at Betts m.fl får et lite oppsving. Og forhåpentligvis har man fått tilbake litt power etter at Papi ga seg etter 2016. Indians er fortsatt et av de mest spennende lagene, men Astros er nok hakket vassere.

AL East AL Central AL West
Yankees 96-66 Indians 98-64 Astros 100-62
Red Sox 92-70 Twins 86-76 Angels 88-74
Blue Jays 81-81 White Sox 82-80 Mariners 87-75
Rays 74-88 Tigers 70-92 Rangers 78-84
Orioles 70-92 Royals 68-94 Athletics 76-86

Red Sox og Angels møtes i Wild Card.

Nats må jo bare vinne East. Phillies og Braves er jo under rebuild, Mets er sin kurve er synkende, og vet ikke hva man skal kalle det Marlins holder på med. I Central bør jo Cubs har kommet seg etter 2016-bakrusen. Cardinals er Cardinals og Dodgers er Dodgers.

NL East NL Central NL West
Nationals 92-70 Cubs 93-69 Dodgers 98-64
Phillies 85-77 Cardinals 87-75 Diamondbacks 85-77
Mets 80-82 Brewers 86-76 Rockies 84-78
Braves 77-85 Pirates 81-81 Giants 82-80
Marlins 64-98 Reds 70-92 Padres 79-83

Cardinals og Brewers møtes i Wild Card.

Addendum 12.4.2018 Bortsett fra hvem som møtes i Wild Card, så har det vært litt hipp som happ om jeg har med hvem som møtes i WS. Så selv om sesongen er to uker gammel slenger jeg på hvem som møtes i DS/CS/WS. Tallene er jo der.

DS

ALDS

Red Sox @ Astros
Yankees @ Indians

NLDS

Cardinals @ Dodgers
Nationals @ Cubs

CS

ALCS

Indians @ Astros

NLCS

Nationals @ Dodgers

WS

Dodgers @ Indians

Så sånn blir det jo ikke.

Baseball er dumt.

Ian Happ slo sesongens første pitch ut for sesongens første home run. Eduardo Nunez fikset en inside the park homer for BoSox. Ohtani får sin første hit på første pitch han ser. Samt mye annet gøy. Kan bli en morsom sesong.

Første påskelektyre.

Hvorfor gikk jeg ikke på andre siden av gata for å se om jeg kunne se solen bak korset.

Plakatrester.

Silo.

Fikk plutselig litt lyst på denne. Veldig Stormtrooperaktig.