Å ikke se skogen for bare trær

Ben Brooks på hans personlige blogg ytret følgende ord om den nye versjonen av Castro

Ryan Christoffel in his overview of the app for MacStories writes: Eventually though, I became more selective about the portions of podcasts I listened to, and Castro’s lack of chapter support sent me elsewhere.

Som han da reagerer med følgende kommentar:

The line cracks me up, because you need to think about this in terms of what you are paying for with Castro. Listening to podcasts is free, it always has been. You are now paying, and not a small amount of money (but not much), a subscription fee so that you can make podcast listening better because the podcast producers themselves don’t. I know that sounds harsh, and like another slam from a guy who loathes podcasts, but think about it.

Hvordan man bare kan fastslå at man hater podcaster, det er jo som å bare hate radio som teknologi. Normalen er jo heller at man misliker programtyper innenfor radio (sportssnakk, uinteressant musikkprofil, politikk osv.). Podcast er jo bare en beskrivelse av hvordan man utnytter forskjellige teknologier for å kunne laste ned i hovedsak lydbaserte programmer innenfor mange sjangere som man kan høre på når man vil.

Podcasts are too long, but instead of podcaster doing the hard work to shorten them, listeners use hacks like trimming silence (ruining the tempo, not that there was any) and playing at faster than normal speed playback. Listeners (and this was literally news to me today) also use chapters to jump about in the podcasts to skip over the boring bits.

Nei, alle podcaster er ikke for lange, men likevel kan det være greit å korte ned på tenkepauser eller øke hastigheten fordi da får man mulighet til å høre på flere podcaster. Og fordi at noen bruker kapitler for å hoppe over deler av en podcast betyr ikke nødvendigvis at kapitlet er kjedelig for alle som lytter på.

Å kutte ned på f.eks tenkepauser ødelegger ikke tempo. Og uansett så er det ofte interessant å høre på en samtale mellom to motparter der de diskuterer frem og tilbake og får forståelse for motpartens syn eller kanskje til og med skifter mening. Eller man får hørt tankeprosessen som kanskje førte frem til en interessant bloggpost. Det er ikke nødvendigvis like enkel å få med seg i en bloggpost som er kladdet og redigert mange ganger. Som f.eks denne, og fortsatt er det laber kvalitet på det jeg skriver.

Isn’t the entire point of a podcast that the entire podcast is relevant and entertaining? Why are people paying to get these “features” instead of demanding better content? This entire thing reads to me like people saying “that book is too long, where’s the Cliff’s Notes version of it?”

En podcast kan berøre mange temaer, ikke alle er like interessante for alle. Da er det greit at de som lager podcasten bruker kapitler så man bare kan høre de temaene man er interessert i. For eksempel kan 20 minutter av en to timer lang podcast handle om en film/bok/tv-serie jeg har planer om å se eller lese. Eller de neste 20 minuttene skal behandle et tema man allerede har hørt flere lengre diskusjoner og da fenger ikke nødvendigvis en diskusjon som neppe bringer noe nytt til bordet. Da er det ypperlig service å bruke kapitler så jeg enkelt kan hoppe over den samtalen uten å hoppe frem på måfå eller finne noen andre som har dokumentert tidskodene for når de forskjellige temaene ble behandlet. Eller unngå å høre på podcasten i det hele tatt.

But also don’t take it from me because I so loathe podcasts.

Definitivt det viktigste å ta ut fra dette. På micro.blog deltar han jo videre i en diskusjon. Dog, han tar jo fortsatt feil.

I have no issues with chapters. I have issues with the reliance on chapters because there’s too much other cruft to “skip over”

Igjen, det er ikke bare «cruft» som er årsaken til at kapitler er kjekt.

(hadde jeg vært en god micro.blog innbygger hadde jeg jo selvsagt @-et Ben, men så lenge jeg skriver på norsk så synes jeg kutymen skal være at man ikke plager andre).