Black Panther

På fredag fikk jeg endelig sett Black Panther, en marvel-film jeg har sett mye skryt av i twitterfeeden min. Som eneste hviting i salen følte jeg et lite stikk av kulturell appropriasjon eller noe sånt. Neida. Det var tre andre fra Oslo der. Merkelig hvor få mennesker som er på en to måneder gammel film klokken 11 på en inneklemt fredag. Men jeg skjønner hvorfor filmen er viktig for enkelte grupper, på samme måte som jeg skrev om Wonder Woman.

Og jeg lot meg underholde. Det hjelper at jeg så den i 2D, som Gud hadde til hensikt. Et interessant bakgrunnshistorie for en superhelt. Som går i arv (antar jeg basert på filmen). Oversiktlige kampscener. En antagonist som vel, føles litt mer jordnær enn den typen som normalt har rollen i slike filmer. Og mange sterke kvinneroller. Gjorde den tabben og leste litt av «anmeldelsene» på IMDB-siden, og der var det jo den sedvanlige sutringen om SJW og annet. Noen er tydeligvis ukjent med historien til superhelter og tegneserier.