F-35 over Barteby.

Litt i overkant å tagge dicewordpassordet ditt altså.

Herreminhatt. Jeg har begynt å få følelser for England i fotball. Jeg som alltid har mislikt de før (mest pga alle nordmenn som heier på de). Turte ikke å se straffekonkurransen, måtte gå meg ut en tur.

Noe av det mest guddommelige over Nidarosdomen og Erkebispegården, en veldig, veldig blå himmel.

Min søster har en grei utsikt fra stuen.

Stella er ei god jente.

Back in the Barteby.

Etter en rolig sommeravslutning på jobb med litt grilling og mye godt øl (av type hjemmebrygget, er en del kolleger som er gode på sånt), så er jeg ombord på toget for en liten ferietur til hjemtraktene.

CO2 mangel kan medføre stans i øl-produksjonen innen kort tid. Og ettersom CO2 brukes av vannrenseanlegg har Oslo bedt befolkningen om å ikke bruke vann til f.eks vanning av plen.

Etter å ha kjørt iOS 12 utviklerbeta på ikke-produksjonsutstyr (iPhone 7 og iPad mini 4) og blitt positivt overrasket over stabiliteten så har jeg mot bedre vitende installert public beta på min iPhone X, som definitivt er produksjonsutstyr. Hva man gjør for tungedeteksjon.

Mens man venter på å kjøpe seg en falafel.

Om cirka 20 minutt er 50% av kampene i VM spilt. Og foreløpig kan man si at VAR er en ubetinget suksess. Av de situasjoner jeg har sett var jeg kanskje uenig i at AUS fikk straffe mot DEN. Men ellers kan avgjørelsene som er tatt forsvares, både VAR og opprinnelig fra dommer.

Billions er kanskje litt A4 i premiss, men som serie er den veldig bra gjennomført, og alltid en spennende og underholdende times med TV-titting hver uke.

Wags 4ever.

For to år siden kopierte jeg en spilleliste for The Americans fra Spotify til Apple Music, men den var jo bare t.o.m sesong fire.

Men for noen uker siden begynte det å poppe opp noen få varslinger fra Apple Music om at den og den hadde abonnert på spillelisten. Og det var sparket i baken som gjorde at jeg la til det jeg kunne finne av musikk for de to siste sesongene. Mest fordi at jeg kom på hvor skuffende det var å finne delte spillelister for TV-serier som bar preg over at jobben var gitt opp halvveis.

Skal innrømme at kveldens resultat for Argentina nok ødela tipset mitt i en VM-konkurransen jeg deltar i. Tipset var dog mer tuftet på et ønske og håp enn tro på at de kunne klare det.

Var på infomøte om ny internett og tvløsning i borettslaget (yeah fiber). Og selv med en overvekt med deltagere fra den enda eldre garde enn meg selv så var det faktisk et greit møte med fornuftige spørsmål som ikke ble gjentatt så alt for ofte.

Da har man fått oppleve hvordan det er å være nesten døv på det ene øret. Måtte innom et legekontor i dag for å få spylt det ene øret ettersom det var tett av det som er der for å beskytte øret.

For to uker siden hadde The Americans sin serieavslutning. En av de beste seriene gjennom tidende. Selv om sesong 5 ved første titt føltes til tider som sirup og muligens led litt under av at fornyingen for den sesongen også inkluderte en avsluttende sjette sesong. Det virker som om den biten muligens gjorde at serieskaperene muligens trodde de hadde litt bedre tid enn de egentlig hadde.

For der sesong 5 opplevdes som tregere enn normalt, så syntes jeg sesong 6 gikk litt fort fort unna (at den også hadde 10 episoder mot det normale 13 påvirker nok også).

Det endrer dog ikke det faktum at vi snakker om en av de beste serien noensinne.

Holder nå på en rolig gjentitt av serien.

Tre måneder etter første innkjøp av en skikkelig fyllepenn har jeg kjøpt en ny Lamy 2000, denne gang for bruk på jobb. Kjøpte en TWSBI Eco for det, men syntes ikke den var noe særlig å skrive med. Så da ble den en Lamy 2000 for å ha liggende på jobb. Med en flaske Fuyu-Syogun

Å ligge i skyggen mens man hører på kvitrende fugler. Så avslappende.

Jøsses. Klarte første gang å få til alle ordene i Polygon. Nøyer meg som oftest å få til minst 14, som ofte bare er 50% eller lavere.

Er jo naturligvis noen kvalifiserte gjetninger basert på tomme felter og ordene før og etter. Men. Klarte alle. Wooohoo.

Så Solo på fredag. Jeg likte den, selv om ikke den akkurat var en inntertier, men det er kanskje ikke så rart med tanke på alt som har skjedd med produksjonen av den. Ikke at jeg har fulgt med så mye, men har ikke unngått å høre om et regissørbytte eller to og at mange nye scener har blitt filmet etter at filmen egentlig har vært ferdig innspilt. Tror jeg.

I så måte kan det jo virke som om Ron Howard har gjort en strålende jobb med å sette sammen noe som til slutt virket som en sammenhengende film. Som også underholdte.

Rogue One, som jeg likte veldig godt hadde visst også lignende problemer under produksjonen, og selv om sluttresultatet ble en underholdende og både typisk og atypisk Star Wars film, så er det ikke å stikke under stol at det er noen scener som er malplassert.

På de to siste filmene har jeg ikke sett trailere eller på noen måte oppsøkt informasjon om de. Jeg visste at porgs var en ting på grunn av diverse memes på twitter, men ellers null trailere og anmeldelser før jeg så filmene. Bortsett fra før Solo, da leste jeg følgende fra en av mine favoritt sportsskribenter og podcasterpersonligheter, Joe Posnanski. Noe som gjorde at forventingene mine steg bittelitt (selv om jeg er uenig med han og hans familie når det gjelder The Last Jedi). I så måte ble jeg litt skuffet over Solo (selv om jeg fortsatt liker den). Så hans Movie Plus-Minus system stemte jo der.

Men tilbake til Solo. Jeg synes Alden Ehrenreich gjør en god Solo, smilet hans minte meg i alle fall om Harrison Fords fremstilling av figuren i den originale trilogien. Donald Glover er bra som Lando Calrissian og Phoebe Waller-Bridge stjeler vel egentlig filmen som droiden L3.

Om man ser bort i fra forløpertrilogien, så er dette dette svakeste Star Wars filmen jeg har sett. Underholdende og sebar. Men fortsatt svak. Men, det er litt forfriskende å komme bort fra skjebnen-til-galaksen-henger-i-en-trynn-tråd-plottet som er pådriveren i de andre filmene. Og med tanke på hvor mange filmer Disney kommer til å lage i årene fremover så er det jo klart at dette plottet ikke kan brukes i hver eneste film. Så som kinopublikum må vi jo trenes opp i det (de som har sett animasjonsseriene og lest en del av bøkene er jo vant til det, men den gemene hop er jo ikke det (meg inkludert)). En film med bakgrunnshistorien til en av de mest kjære karakterene fra Star Wars er i så fall et godt utgangspunkt. Selv om den visstnok ikke gjør det så bra i billettlukene.

Ben Brooks på hans personlige blogg ytret følgende ord om den nye versjonen av Castro

Ryan Christoffel in his overview of the app for MacStories writes: Eventually though, I became more selective about the portions of podcasts I listened to, and Castro’s lack of chapter support sent me elsewhere.

Som han da reagerer med følgende kommentar:

The line cracks me up, because you need to think about this in terms of what you are paying for with Castro. Listening to podcasts is free, it always has been. You are now paying, and not a small amount of money (but not much), a subscription fee so that you can make podcast listening better because the podcast producers themselves don’t. I know that sounds harsh, and like another slam from a guy who loathes podcasts, but think about it.

Hvordan man bare kan fastslå at man hater podcaster, det er jo som å bare hate radio som teknologi. Normalen er jo heller at man misliker programtyper innenfor radio (sportssnakk, uinteressant musikkprofil, politikk osv.). Podcast er jo bare en beskrivelse av hvordan man utnytter forskjellige teknologier for å kunne laste ned i hovedsak lydbaserte programmer innenfor mange sjangere som man kan høre på når man vil.

Podcasts are too long, but instead of podcaster doing the hard work to shorten them, listeners use hacks like trimming silence (ruining the tempo, not that there was any) and playing at faster than normal speed playback. Listeners (and this was literally news to me today) also use chapters to jump about in the podcasts to skip over the boring bits.

Nei, alle podcaster er ikke for lange, men likevel kan det være greit å korte ned på tenkepauser eller øke hastigheten fordi da får man mulighet til å høre på flere podcaster. Og fordi at noen bruker kapitler for å hoppe over deler av en podcast betyr ikke nødvendigvis at kapitlet er kjedelig for alle som lytter på.

Å kutte ned på f.eks tenkepauser ødelegger ikke tempo. Og uansett så er det ofte interessant å høre på en samtale mellom to motparter der de diskuterer frem og tilbake og får forståelse for motpartens syn eller kanskje til og med skifter mening. Eller man får hørt tankeprosessen som kanskje førte frem til en interessant bloggpost. Det er ikke nødvendigvis like enkel å få med seg i en bloggpost som er kladdet og redigert mange ganger. Som f.eks denne, og fortsatt er det laber kvalitet på det jeg skriver.

Isn’t the entire point of a podcast that the entire podcast is relevant and entertaining? Why are people paying to get these “features” instead of demanding better content? This entire thing reads to me like people saying “that book is too long, where’s the Cliff’s Notes version of it?”

En podcast kan berøre mange temaer, ikke alle er like interessante for alle. Da er det greit at de som lager podcasten bruker kapitler så man bare kan høre de temaene man er interessert i. For eksempel kan 20 minutter av en to timer lang podcast handle om en film/bok/tv-serie jeg har planer om å se eller lese. Eller de neste 20 minuttene skal behandle et tema man allerede har hørt flere lengre diskusjoner og da fenger ikke nødvendigvis en diskusjon som neppe bringer noe nytt til bordet. Da er det ypperlig service å bruke kapitler så jeg enkelt kan hoppe over den samtalen uten å hoppe frem på måfå eller finne noen andre som har dokumentert tidskodene for når de forskjellige temaene ble behandlet. Eller unngå å høre på podcasten i det hele tatt.

But also don’t take it from me because I so loathe podcasts.

Definitivt det viktigste å ta ut fra dette. På micro.blog deltar han jo videre i en diskusjon. Dog, han tar jo fortsatt feil.

I have no issues with chapters. I have issues with the reliance on chapters because there’s too much other cruft to “skip over”

Igjen, det er ikke bare «cruft» som er årsaken til at kapitler er kjekt.

(hadde jeg vært en god micro.blog innbygger hadde jeg jo selvsagt @-et Ben, men så lenge jeg skriver på norsk så synes jeg kutymen skal være at man ikke plager andre).

Var på vei til å bestille meg en Punk IPA, men så la jeg merke til at de også hadde noe som het Alpha Beta fra Brekeriet. Ikke en overraskelse over hva slags type øl det var når taperistaen begynte å skjenke i glasset.

Ryan Reynolds tilbake i rollen som Deadpool i Deadpool 2, oppfølgeren til Deadpool som var en … vel … la oss si utradisjonell superhelt/tegneseriefilm. Mer voldelig, dog av den typen som vel fortsatt kalles gladvold, og veldig mye brudd med den fjerde veggen. Utrolig morsom.

Og det er Deadpool 2 også. På vei hjem fra kinoen (Odeon Imax, i gloriøs 2D, ikke noe av dette 3D fjaset) humret og lo jeg når forskjellige scener ble hentet frem fra minnet. Scenene med X-Force var herlig.