Sagene Brannstasjon
Scrubs
For en stund siden la jeg merke til at Viaplay hadde gjort serien Scrubs tilgjengelig. På midten av 2000-tallet så var dette en av mine favorittserier, og det var en serie jeg ofte så om og om igjen. Dette var en av de seriene som kunne være veldig morsom og rørende samtidig, og man fikk også en følelse av at skuespillerene og gjengen bak kamera var gode venner. Og så å si alle rollene var perfekt besatt.
Og det var kanskje den første serien jeg opplevde der jeg hadde vemod og klump i halsen når siste scene utfoldet seg til lyden av Peter Gabriel sin fremføring av The Book of Love.
Det kom jo riktignok en sesong til etter dette der noen av skuespillerene mer eller mindre fortsatte med sine rollefigurer, noen for hele serien, noen for bare noen episoder.
Min holdning når den ble sendt første gang var mer eller mindre «søtt, men det er ikke Scrubs». Men under gjentitten nå i sommer ble min holdning til sesong 9 noe mildnet. Bortsett fra rollefiguren til Dave Franco, eller kanskje mer korrekt, Dave Franco. Han var fryktelig irriterende.
Likevel, en serie som kommer inn på Topp 5 for min del. Som består av i ikke-rangert rekkefølge; Scrubs, How I Met Your Mother, Brooklyn Nine-Nine, 30 Rock og The Good Place. Dog, jeg har ikke tenkt så mye på den listen.
Condor.
Nettopp ferdig med å se første sesong av Condor. Spennende nok, de var ikke sentimentale med tanke på rollefigurer. Men synes de to siste episodene plutselig gikk litt for fort igjennom sakene. Kan være fordi de måtte endre noe fordi serien ble fornyet for en ny sesong. Men fortsatt sebar. Leem Lubany var i alle et nytt interessant bekjentskap.
Har jo fortsatt en Apple Watch (aka Series 0). Så det er vel den som skal byttes ut først. Men blir vel også en iPhone X. Det er ikke uten grunn til at niesen har sagt:
«Æ glær mæ te neste år, for da får æ ny iPhone»
«Åh?» spør moren.
«Onkel sin gamle, han kjøper jo ny hvert år»
Oneoneeleven!!
Man vet det nærmer seg høsten når Sirkuslandsbyen begynner å settes opp i slutten av august i Torshovparken. Ferdig for i år, men det er alltid hyggelig å se den i parken hvert år.
Oslo Skatehall på Voldsløkka
Delte en bananmuffins med denne pjuskete karen i Bjølsenparken.
Southside. Meget god.
Gin. Limejuice. Mynte. Sukkerlake.
22. juli
Ikke at jeg tror på djevelen, men i dag er det 7 år siden han herjet i Oslo sentrum og på Utøya. Jeg husker fortsatt på at jeg satt oppe hele natta og så på nyhetssendingene og fulgte med på Twitter, mens jeg hørte helikoptre i skytteltrafikk lande på Ullevål Sykehus 2 kilometer unna.
Og den hemingwayske seksordsnovellen fra den natten er:
«Stillheten når han sa 80 døde».
Jeg har aldri sett og hørt journalister miste munn og mæle som jeg gjorde den natten når politidirektøren hadde en pressekonferanse midt på natten.
Og det ble ikke bedre om morgenen når de som hadde fått sove natten igjennom våknet og leste nyhetene om antall døde og reagerte på Twitter.
Og det var i disse dager jeg skjønte at det kontinuerlige nyhetskonsumet ikke var godt for sjela.
Vi feilet som samfunn som lot det skje. Og deler feilet mens det skjedde. Og i ettertid har vi definitivt feilet, særlig innenfor politikken.
Slapper av i sola.
Litt 70-talls noir og en grapefruit IPA på det lokale vannhullet.
Først får man tomheten etter at VM er ferdig og det er åtte år til neste gang (førjulsturneringen i Quatar i 2022 gjelder ikke), så er det jammen meg spillefri i MLB pga All Star kampen.
Peekabo.
Seeing eye dog. Gin, ingefærøl, lime og mynte. Nydelig sommerdrink.
Oppnådde endelig mitt langvarige mål om å ha en hel kinosal for meg selv i går og det var herlig. Oceans 8 var ikke så poppis. Grei film, men ikke mer. At det var en heistfilm redder den. Og når filmen var ferdig regnet det masse når jeg gikk hjem og det var herlig.
Damn.
Men kanskje greit å slippe komboen VM-gull og fortsatt brexitkaos.
A Passion For Gingers av Beerbliotek. Meget nydelig. Fortreffelig sommerøl.
Det beste med ferie og være på besøk hos moderen er etter en god frokost å kunne sette seg ute på verandaen når det er pent vær med en kopp kaffe og en makron fra Dromedar, mens jeg bruker litt tid på hjernetrim i The Times appen på iPad.
På fredag så jeg Ant-Man and The Wasp på kino i Trondheim. Likte filmen godt. Nok en film der vi slipper unna me-so-angry-wanna-destroy-the-world plotet, men i stedet får en balansert film med action og humor.
