Ferdig med å se på Picard i denne omgang. Startet litt tregt, så fikk den opp tempoet litt, hadde noen hvileskjær. Så sluttet den, uten at jeg helt vet om jeg synes den var bra. Jeg likte å se på serien. Er bare hvor bra den er som er usikkert. Stor fan av Patrick Stewart, men sitter med en følelse av at serien dessverre burde vært lagd 10 år tidligere. Ikke at alderen ser ut til å tynge, men dog, alderen ser ut til å påvirke. Men samtidig, det er nå slike serier har mulighet for bli lagd.
Men jeg likte mannskapet serien til slutt endte opp med. Jeg er interessert å se flere av deres eventyr. Det tok dessverre bare litt tid før den gjengen fikk satt seg ettersom serien måtte både antyde historikken om de nye personene, og samtidig benytte tid på nostalgi. Ikke ulikt en annen serie med Star i navnet.
Ser på Devs. Lurer på om Nick Offerman hadde stuntmann i salatspisescenen.
Var innom Kjell og fikk kjøpt et iFixit bitsett. Fikk åpnet Mac Mini for å installere mer ram, det mest spennende var nesten steg nummer 3 når man skal fjerne antennekabelen, og det var nesten det vanskeligste når det hele skulle settes sammen igjen. Og det hele ser ut til å fungere. Var noen nervepirrende sekunder fordi jeg syntes skjermen brukte litt lang tid på å slå seg på. Så var det noen nervepirrende sekunder fordi jeg syntes skjermen var litt lenge på eplelogoen under oppstart. Så bestemte skjermen seg for å slå seg litt av og på når jeg hadde logget inn.
Så får jeg håpe at ting fungerer stabilt fremover.
Begynt å få opp den nye Mac Mini. Men et strek i regninga var at jeg riktignok hadde torxbits, så hadde jeg ikke bits med security torx. Så fikk ikke sjansen til å oppgradere ram i kveld.
Basert på hvor ikke-funksjonell armene mine er etter å ha bært en akkurat for stor og akkurat for tung eske med en ny skjerm i fra postkontoret og hjem, så kan jeg fastslå at det nok bare er fiskeboller i de armene.
For mange år siden, nærmere bestemt i 2012 brukte jeg en av mine Field Notes Dry Transfer Edition til å lage en Double Oh Seven utgave for å notere ned ting når jeg skulle gå igjennom alle filmene i James Bond serien. Jeg så sju i 2013 og tre i 2014. Og bortsett fra Spectre i 2015 har det vært stille på 007 fronten for min del.
Men forrige helg la jeg merke til at Viaplay hadde alle filmene klare for streaming, så jeg bestemte meg for å se på Spectre igjen. Og i dag fant jeg igjen min Double Oh Seven Field Notes, så da bestemte jeg meg for å fortsette å se serien.
Så da var turen faktisk kommet til Moonraker. Tydeligvis inspirert av den virkelige romfergen og muligens et hint av Star Wars.
Roger Moore er i midten av sin karriere som James Bond. Lewis Gilbert regisserer sin tredje og siste film.
En romferge blir stjelt, sporene leder til industrimagnaten Drax, Blofeld du jour, spilt av Michael Lonsdale som er av den typen man har sett titt og ofte uten at man nødvendigvis husker navnet. Og etter litt mysing i bildearkivet på IMDB, så ser det ut som han lider av jeg-har-bare-ett-ansiktsuttrykk. En klassisk Bond-film med besøk innom et lite Frankrike i USA, Venezia, Rio de Janeiro og vel … det ytre rom.
Når man ser filmen 40 år etter at den ble lagd så er det jo naturlig nok noe som ser veldig rart ut når det gjelder effekter. Å sette opp filmhastigheten er jo fortsatt til stede her, men i hovedsak er det jo fordi de faktisk har filmet scenen i kanalene i Venezia og ikke foran en skjerm. Og Moonrakerbasene på jorda og i rommet ser jo faktisk greie ut. Scenene i det ytre rom ser faktisk bra ut helt til man hermer etter Star Wars og begynner med laserpistoler. I dette verdensrommet kan man faktisk høre mennesker skrike.
Planen til Drax er visst å utrydde alt liv på jorden og repopulere den med etterkommerne av mannlige og kvinnelige supermodeller for å få en ny herrerase (eller noe sånt, jeg hørte ikke så nøye etter når planen ble forklart).
En ting som sikkert blir lagt merke til de fleste som er litt «WOKE» er at kvinnerollen i de fleste James Bond filmene er litt … skal vi si … ikke helt moderne. Ikke at de nyere er problemfrie, Skyfall har jo f.eks en del problematiske scener og handlinger. Som f.eks det meste relatert til Severine.
Litt mer banalt her dog. «Oh, a female Doctor», før James fortsetter med å mainsplaine astronauttrening til doktoren fra NASA som har gjennomgått (tror jeg), eller i det minste har observert, hvordan astronauter trenes. Jaja, det er jo like mye for å fortelle publikum hva de forskjellige tingene er, men for å si det enkelt, det var ingen som slet ut noen hjerneceller for å skrive disse scenene.
Selvsagt får man jo også plass til en japansk slemming som jobber for Drax. Skal sies at det føles litt malplassert ut med en samurai i Venezia.
En klassisk Bond med tanke på slemmingen og hans planer. Og veldig inspirert av samtiden med romferge og Star Wars. Som gjør den uinteressant. Sci-Fi Bond er aldri bra. Men de fleste filmsettene var jo relativt gode da.
Har en iMac 27 fra 2009 (som knapt nok har vært brukt siden 2018) som er i ferd med å pensjoneres. Holder på å ta en siste backup til NAS før jeg sletter alt. Og gjør klar plass for min nyinnkjøpte Mac Mini. Så har sett litt videoer og lest meg opp på hvordan man skal oppgradere RAM på egenhånd. Blir spanande.
Før jeg skulle utføre en endring på jobb sjekket jeg forbindelsene mellom gruppe A, B og C (som hver består av flere undergrupper).
Så jeg sjekket reglene på følgende måte:
A mot B
A mot C
B mot A
B mot C
C mot A
C mot B
Og konfigurerte ut i fra det jeg observerte.
Og det meste så greit ut. Bortsett fra en ting. Og da innså jeg feilen.
Jeg glemte av å sjekke følgende:
A mot A
B mot B
C mot C
Fant det som manglet og kunne fastslå at ting virket igjen som det skulle.
Greit nok at det er like før 0600, men det er uvanlige tider når jeg kan stille meg midt i veien på Ring 2 og ta noen bilder.
Så ferdig The New Pope i kveld, som er fortsettelsen av The Young Pope. Begge disse sesongene er en herlig blanding av glimt i øyet, herlige scener og spennende bruk av musikk. Er det en god serie?
¯_(ツ)_/¯
Jeg vet bare at jeg setter pris på inntrykkene jeg får.
I natt fikk jeg ikke sove. Fram til halv fire om morgenen satt jeg oppe og leste svenske aviser, britiske aviser, facebooktråder og fagartikler. Tenk om svenskene har rett? tenkte jeg. Eller britene. Eller finnene. Tenk om det går an å bremse dette viruset uten å lukke samfunnet fullstendig, og risikere konkurser, fattigdom og psykisk helse i en svimlende skala.
Noen ganger er det faktisk viktigere å se ut som man gjør noe enn om det man gjør faktisk har noe å si.
For to uker siden så jeg på Now You See Me på Netflix, og i dag var det Now You See Me 2 som sto for tur. Har sett på begge før. Er litt irritert over valgene jeg tar når jeg vil se på en film. Primært er jo det en av de alt for mange gode TV-seriene jeg velger å se på, men noen ganger så blir det en film. Men av en eller annen merkelig grunn rammes jeg litt for ofte av valgets kvaler. Så i stedet for å se en film jeg ikke har sett før og som er tilgjengelig på en av de mange strømmetjenestene jeg betaler for og som jeg har faktisk lyst å se på, så velger jeg ofte en film jeg har sett før, opp til flere ganger. Er det følelsen av det trygge og kjente som fører til at jeg gjør som jeg gjør?
Dette er en midlertidig «rundkjøring» pga noe veiarbeid. Basert på observasjoner av hvordan bilister oppfører seg når de skal fra vest -> nord eller øst -> sør, så er det tydelig at kjøring i rundkjøring er et nytt konsept for mange. Merkelig nok.
To episoder igjen av Star Trek: Picard, og den har egentlig balansert flott mellom hvileskjær og fremdrift. Og ikke minst balansen mellom nostalgi som i Picard som møter gamle kjente, og ny historie der karakteren Picard ikke nødvendigvis er den drivende for historien.
Sosial distansering er viktig nå. Hah, det har jeg trent på hele livet.
TV-innspilling utenfor Bruun-Larsen.
Måtte jo bare kjøpe Tot for iOS etter å ha tenkt på det. Sikkert litt pricey for de fleste for noe tilsynelatende enkelt, men generelt sett har jeg lav terskel for å støtte utviklere jeg liker.
Har brukt og kommer til å fortsette å bruke Apple Notater for å ta vare på ting jeg anser som å være varig informasjon i middels eller lengre tid. Og frem til nå har jeg brukt Drafts for å notere ting jeg anser som mer flyktige eller skal prosesseres for å sendes til andre apper/steder. Liker f.eks at det å starte Drafts er default å lage et nytt notat, der jeg fort noterer noe uten å måtte tenke på tittel o.l når jeg skal sjekke i forbindelse med jobb f.eks. Og det er enkelt å hente frem notatet når jeg har behovet for det. Og etter hvert så er innboksen min i Drafts det samme som en haug med post-it lapper.
Og det har fungert greit for min del.
Men etter å ha brukt Tot på Mac i over en uke, så ser jeg at Tot passer perfekt i hovedsak for mine flyktige notater, og den litt mer permanente arbeidsloggen jeg så vidt nevnte i forrige uke. Og da fikk jeg til slutt lyst til å ha den på iOS også. Og det er jo en særdeles smekker app.
Det skal stå «Flokk», men første innskytelse var at det var feil ettersom strekene ut fra F og fra k er forskjellige utseendemessig. Men utifra teh google, så ser det ut som strekene ut fra F og k er arm og fot. Så da er det visst rett likevel.
Detalj fra Akershus Festning. Tror jeg, basert på andre bilder fra samme tidsrom.
