… maximum teisam

Underholdningsåret 2022 (og kanskje noen andre høydepunkter 🤷🏼‍♂️)

2023-01-01

Hørt

I 2021 kuttet jeg ned på antall podcaster og i stedet begynte å høre på litt flere lydbøker. Dog, jeg regner jo lydbøker som lesing og ikke høring. Jeg begynte å betale for Dithering igjen etter noen måneder igjen, og så lenge jeg hadde en backlog der jeg kunne fylle ut ukens to nye episoder med en eller to gamle så gikk det greit. Men så snart etterslepet var oppbrukt ble det jammen meg en helt annen vibe. Og min observasjon fra 2021 gjelder fortsatt. Og når en episode i november medførte følgende reaksjon fra meg så skjønner jeg at det blir stopp igjen.

If Books Could Kill er kanskje den eneste nye podcasten jeg har hørt på i år, bortsett fra «miniserien» Forhandlinger på liv og død som var interessant, spennende, opplysende og rørende. 7 episoder det er verdt å bruke litt tid på.

Ellers så er jo The Watch, Football Weekly, Poscast og The Talk Show fortsatt podcaster jeg bruker tid på, selv om sistnevnte kanskje begynner å bli litt repeterende. Enten mye mimring om hvordan ting var på 80-tallet eller bruke 10 minutter på å forklare nyanser som jeg er sikker på at de fleste som hører på han forstår. Eller kombinasjonen, forklare i ti minutter om hvordan en enkel ting var på 80-tallet. Begynner å bli litt gammel mann.

Lest

I fjor klarte jeg for en gangs skyld å nå lesemålet jeg setter hos Goodreads (passerte det til og med). For 2022 økte jeg målet og feilet spektaktulært. Jeg stoppet abonnementet på Storytel og hadde tenkt å høre litt mer på bøker jeg hadde kjøpt via Audible. Noe jeg ikke klarte å gjøre. Men, i kronologisk rekkefølge, av de alt for få bøkene jeg leste i år var dette de jeg satte mest pris på:

Dette skal innskjerpes.

Film

Forutsatt at jeg logget alle filmene jeg så i 2022 inn i Letterboxd, så er dette topp 6 av de 17 jeg så i kronologisk rekkefølge:

TV

telle kalkulere summere Jaggu, listen over sette serier telte til slutt 46 linjer. Det skal jo nevnes at noen av de hadde 🤷🏼‍♂️ bak seg, sånn at det er klart at det var noen serier som kanskje fortjente å nevnes, men ikke nødvendigvis var noen høydare.

Uansett, en liten topp 5 i en rangeringsmessig rekkefølge før jeg spyr ut en liste med noen andre som fortjenes å nevnes (de fleste i positive ordelag, noen negative). Og nei, den listen blir ikke på 41 serier.

  1. Andor
  2. Severance
  3. Barry
  4. Better Call Saul
  5. We Own This City

Andor viste hvor bra en serie i Star Wars universet kan være om man løsriver seg fra mytologien. Mer av dette (og da mener jeg ikke Andor som skal ha en sesong til). Severance er merkelig, sendrektig, vidunderlig, fantastisk … med mer. Barry er bare fantastisk, Better Call Saul sluttet med telemarknedslag og 3 ganger 20 i stil (om det fortsatt er sånn skihopp dømmes) og We Own This City viser hvordan makt korrumperer.

I tillegg får er følgende serier positive minner, i en tilfeldig rekkefølge:

  • Peacemaker var morsom. Og musikken fantastisk. Apple Replay 22 bar preg av det.
  • You’re the Worst. Hovedpersonene er de verste. Serien er bra.
  • The Afterparty. Morsom liten whodunnit.
  • Back to Life. Hvordan er det å komme tilbake til samfunnet etter å ha sonet en del år i fengsel for noe man kanksje ikke har gjort.
  • Kin. Litt vel mye flaks for familien, men sebart.
  • Our Flag Means Death. Amatørpirater og Proffpirater. Og litt homoromanse. Morsomt.
  • Killing Eve. Sluttet med stil så vidt jeg husker. Men er jo første sesong som er best.
  • Slow Horses. Selv om jeg sa den var litt midt på treet som første sesong. Men basert på bokserien og skuespillerene så har jeg troen
  • Bad Sisters. Strålende valg av antagonist. Strålende valg av protagonister.
  • Rogue Heroes. Når man sjekker Wikipedia og får vite at «jo, det var sånn det skjedde»
  • Gangs of London. Blodig. Veldig blodig.

🤷🏼‍♂️ Deles ut til The Book of Boba Fett. Og Obi-Wan Kenobi. Spennende nok, men dette er figurer jeg er lei av. Jeg vil utvide universet. Da er ikke resirkulering av figurer så veldig interessant. Selv om Obi definitivt var bedre enn Boba.

Annet

Vel, ikke så mye å si annet enn at min private MacBook Air M2 er en fantastisk MacBook Air (og har tenkt å skrive litt mer om den), og at MacBook Pro 14 jeg fikk på jobben kanskje er den beste jobbmaskinen noen sinne.

Og Wordle. Morsom liten hjernetrim om morgenen.