Top Gun: Maverick đż
Da har man vÊrt pÄ kino for fÞrste gang siden 25. januar i herrens Är 2020, og valget falt pÄ Top Gun: Maverick. Mest fordi den nettopp hadde premiere, jeg hadde utnyttet muligheten til Ä ta fri pÄ en inneklemt dag, og dermed var blant de filmene som har forestillinger hele dagen.
Det var godt Ä vÊre pÄ kino igjen, men djiz, med en cola, popcorn og billett ble det dyrt (og nÄr jeg synes noe er dyrt, da er det ofte dyrt).
Husker ikke nÄr jeg sÄ Top Gun fÞrste gang, men jeg er ganske sÄ sikker pÄ at jeg ikke har sett den i dette millenniet. SÄ husken om den er ganske sÄ vag. Men jeg likte den, det er jeg sikker pÄ. Men det er jo en film som er lett Ä like nÄr man er i den alderen.
Tom Cruise ser jo cirka like gammel ut som han gjorde i 1986, Jennifer Connelly er fortsatt blant de smekreste, Lewis Pullman som Bob ‘Bob’ Floyd var filmens komiske alibi, mens Glen Powell som Jake ‘Hangman’ Seresin fylte rollen som denne filmens Iceman med sitt tryne som bĂ„de var smekkert og noe man ville smekke til.
Og nĂ„r man snakker om Tom ‘Iceman’ Kazansky, sĂ„ var han blitt sjef for StillehavsflĂ„ten, og man hadde en scene som jeg skjĂžnte nĂ„r jeg sĂ„ den var veldig emosjonell, og har nĂ„ googlet om hvorfor det var emosjonelt med tanke pĂ„ at Iceman i filmen hadde halskreft, noe Kilmer tydeligvis ogsĂ„ har slitt med de siste Ă„rene.
Men ellers sÄ var det moro for alle spenna, fete actionscener og rÞff musikk.
Skal man flisespikke pÄ noe sÄ er det vel at det gikk fra vinterlig til sommerlig veldig fort. Sikkert mye annet Ä spikke flis pÄ ogsÄ, men nÄr jeg blir underholdt, sÄ er det jeg fokuserer pÄ.
Det var moro med kinobesĂžk igjen.