Skulle forske litt på et tastebrett jeg vurderte å kaste bort penger på (av en eller annen grunn så higer jeg etter et mekanisk tastatur, selv om jeg egentlig setter mest pris på Apple sine pre Magic Keyboard). Så man leser jo en del tester. Og legger merke til at det ser ut til å være modus operandi for nettsteder som publiserer tester med plusser og minuser at de alltid må ha med minst to minuser. Noe som virker tåpelig, for da virker det som om de tar med minuser som ikke er et minus på andre produkter som har enda flere negative sider, men som også har samme mangelen som det førstnevnte produktet.

Til dømes tastatur A som mangler USB pass-through, samt er dyrt (kommer tilbake til dette punktet snart), mens tastatur B er billigere, har dårlige taster, verre layout, eklere overflate, er mer klumpete, dårligere byggkvalitet …, og mangler USB pass-through. Men i motsetning til tastatur A så regnes at det er billigere som en pluss, mens USB pass-through ikke nevnes som et minus fordi det ikke er plass til det i omtalen.

Enten så er det et minus for alle selv og nevner det uansett hva slags man mal man har. Eller så bør man ikke føle seg påkrevd å nevne minuser som ikke er minuser.

Og at en ting er billig eller dyrt er ikke er pluss eller minus i seg selv. En ting kan være dyr, men samtidig være verdt det. Og en ting kan være billig men like bra som et dyrere alternativ (som f.eks butikkmerke versus merkevare som lages av samme produsent). Og en billig ting kan være ræva og ikke noe som bør kjøpes fordi det f.eks har dårlig levetid og man må kjøpe erstatning etter kort tid.

The reason that the rich were so rich, Vimes reasoned, was because they managed to spend less money.

Take boots, for example. He earned thirty-eight dollars a month plus allowances. A really good pair of leather boots cost fifty dollars. But an affordable pair of boots, which were sort of OK for a season or two and then leaked like hell when the cardboard gave out, cost about ten dollars. Those were the kind of boots Vimes always bought, and wore until the soles were so thin that he could tell where he was in Ankh-Morpork on a foggy night by the feel of the cobbles.

But the thing was that good boots lasted for years and years. A man who could afford fifty dollars had a pair of boots that’d still be keeping his feet dry in ten years’ time, while the poor man who could only afford cheap boots would have spent a hundred dollars on boots in the same time and would still have wet feet.

This was the Captain Samuel Vimes ‘Boots’ theory of socioeconomic unfairness.

Eller mer kortfattet.

Jeg har ikke råd til billige saker

(leste dette i en amerikansk bloggpost der skribenten hadde hørt dette som et tysk uttrykk, men kan ikke finne den korrekte tyske versjonen).

Prisen på produktet skal selvsagt fortsatt være en faktor når man vurderer om et produkt kan anbefales eller ei. Mye for pengene. Koster litt, men vil vare i generasjoner. Men at en ting er billig eller dyrt er aldri et pluss eller minus for seg selv.

Mr Inbetween var en positiv overraskelse. Sett fire av seks. Episodelengde som en komiserie, men vold og action som en prestisjeserie.

Føles litt sent å oppdage i dag at HBO Nordic har litt flere GoT videoer om hvordan episoden ble lagd, intervjuer med skuespillerene osv. Og visstnok har hatt dette for flere av de tidligere sesongene. Men sier vel litt om den håpløse appen også, og hvorfor jeg i hovedsak bruker TV appen nå.

Gleder meg til å høre på Binge Mode sin episode om The Long Night.

Da har man endelig fått sett Avengers: Endgame. Good stuff. Spennende. Morsom. Vemodig. Og ikke langtekkelig til å være så lang.

Gratulerer med dagen, Kamerater!

Har ikke sett hele siste GoT episoden på nytt ennå (men har sett de siste 10 minuttene mange ganger) men denne videoen (spoilers altså) er vel en grei illustrasjon på hvordan stemningen var i min egen stue (sånn rent bortsett fra at man var alene).

Måtte pause kveldens avspilling av GoT flere ganger. Var utmattende kaotisk. Har sett de siste ti minuttene en del ganger. For et musikkspor. Og to ting som føltes veldig «The Last Jedi» ut (kanskje flere, men det var to jeg bet meg merke i).

Streng i blikket, men var glad i å bli klødd på hodet.

Har sett A Knight of the Seven Kingdoms tre ganger denne uka. For en herlig episode. Fortsatt fire episoder igjen, men gode sjanser for at denne kommer på pallplass når det gjelder beste episode.

Og opplevelsen blir bedre med å høre på Binge Mode etterpå (en gang, ikke etter hver gjentitt naturligvis).

l33t

Fikk endelig sett sesongavslutningen av Star Trek: Discovery. Kan virke som de hadde et romslig budsjett for visuelle effekter. Dette er Star Trek jeg setter pris på.

De to første episodene av GoT må kunne hevdes å ha en overdose av herlige øyeblikk. Og vemodige øyeblikk. Både fordi at serien snart er omme. Og at en god del av figurene vi er glade i kommer til å forsvinne fra historien allerede i neste episode. Basert på siste episode er det vel 2-3 det i alle fall ser dårlig ut for i neste.

Jaja, jeg synes presskannekaffe som jeg lager selv til helgefrokosten er nydelig. Lager jo tross alt en liten dose (4-5 dl), kverner bønnene sekunder før jeg har på vann, og drikker det i løpet av kort tid.

Avslutter påsken med en kraftig forkjølelse. Dang.

Har tidligere hørt på Filmpolitiets podcast om Westworld, og har i dag hørt på første episode om siste sesong av Game of Thrones.

Er vel skyldig i å bruke det selv, men synes det er litt rart at journalister i NRK får lov til å bruke så mange engelske ord og uttrykk der det finnes gode norske alternativer. Trodde de var strenge på sånt, eller er det færre krav til podcaster?

Ikke at jeg synes man f.eks skal bruke oversettelsene fra de norske utgavene av Game of Thrones (I vargens tid som det heter i Norge) alltid. Det er mer naturlig å bruke wildlings enn skrælinger. Tenker mer på at man f.eks bruker recap i stedet for sammendrag. Og det blir litt slitsomt å høre på. Og dette bør være en treningssak, særlig når man sitter og leser masse ting fra nettet som er på engelsk.

Ikke for å bli helt kattegæren, men liker katta jeg møter når jeg er ute på en spasertur i nabolaget til barndomshjemmet. Og som oftest liker den meg også. I alle fall etter at jeg begynte å klø den på hodet.

Is Tyrion the Dumbest Person in Westeros?

Tyrion Used to Drink and Know Things. Now He Just Drinks.

Stemmer bra det at han har en motsatt kurve sammenlignet med f.eks Sansa (som med Arya er de to figurene jeg finner mest interessant).

Det våres.

Var i sentrum med den yngste niesen i dag for å «bruke onkel sine penger», mest for å kjøpe bursdagsgave i forbindelse med hennes vel overståtte 13-årsdag.

Og været var herlig.

Ferdig med The Bayern Agenda. En spionroman satt til noen hundre år i fremtiden der det er mange bebodde stjernesystemer. Selv om det føles som en omstart av verdensbygningen som begynte i The Caledonian Gambit. Dog, det er vel som en følge av at The Caledonian Gambit ble skrevet etter The Bayern Agenda, men utgitt først. At The Bayern Agenda og etterfølgerene har skiftet forlag påvirker vel også.

Lettlest, greit driv. Kunne like gjerne vært satt til 1970-tallet, og vært USA mot Sovjet, men slik det er gjort gir jo forfatteren stort spillerom med steder og teknologi.

Er nesten så jeg har lyst å ta med meg denne katta hjem.

Ble ferdig med Game of Thrones gjentitt på fredag, leser flittig på The Ringer sine sider om Thrones. Klar for mandag.