Tradisjonen tro har jeg samlet inn fjorårets resultat, PECOTA fra BBX og spådommer fra Fangraphs. Så har jeg ignorert alt bortsett fra fjorårets resultat, tatt hensyn til hvilken vei vinden blåser og kommet med følgende spådommer for NL og AL som generelt sett følger regelen av øverste lag må ha flere eller like mange seire som laget under, og at summen for antall seire og tap skal bli 162 til sammen. Veldig avansert formel. Og selv da klarte jeg ubevisst å gi alle divisjonsvinnerene i NL samme score.

NL

NL East		NL Central		NL West
Phillies	91-71	Brewers	91-71	Dodgers	91-71
Nationals	83-79	Cubs	89-73	Rockies	90-72
Mets	82-80	Cardinals	86-76	Padres	84-78
Braves	81-81	Reds	76-86	Diamondbacks	81-81
Marlins	65-97	Pirates	70-92	Giants	70-92

Cubs og Rockies i Wild Card.

NLDS

Gjorde det enkelt med tanke på at jeg ga alle divisjonsvinnerene samme W-L.

Så gjetter på følgende hjemmebanefordel.

Phillies @ Dodgers

Rockies @ Brewers

NLCS

Rockies @ Dodgers

AL

AL East		AL Central		AL West
Yankees	100-62	Indians	90-72	Astros	104-58
Red Sox	95-67	Twins	81-81	Athletics	90-72
Rays	89-73	White Sox	80-82	Angels	89-73
Blue Jays	70-92	Tigers	71-91	Mariners	85-77
Orioles	55-107	Royals	60-102	Rangers	69-93

Red Sox og Athletics møtes i Wild Card.

ALDS

Red Sox @ Astros

Indians @ Yankees

ALCS

Yankees @ Astros

World Series

Dodgers @ Astros, og Astros vinner igjen.

Fra Six Colors sin link til Lifehacker sin artikkel om nye funksjoner i iOS 12.2 var det jaggu meg noe som fortjener FINALLY! Kanskje FINALLY!^2 til og med.

You’ll now be able to do other things while you’re using AirPlay to cast content from an iOS device to, say, your Apple TV. As Apple’s description notes, “AirPlay multitasking for video allows you to browse other apps, as well as play other short form audio and video files locally on your device without interrupting AirPlay.”

I Game of Thrones gjentitten kom jeg i dag til Battle of the Bastards. Den var fortsatt like klaustrofobisk som når jeg så den første gangen. En bra episode, men ikke på en Topp 5 eller 10. Men er jo en høydare med tanke på at Ramsay endelig får som fortjent. Likte godt når Sansa var på vei bort noen sekunder etter at hundene hadde begynt å kosespise Ramsay, men så stopper hun opp og ser ut til å tenke noe ala «nei, noen sekunder ekstra skader ikke, vil jo aldri oppleve dette igjen» før hun forlater en hylende Ramsay mens hundene fortsatt tygger på han.

Har bare fulgt sånn delvis med på kveldens Apple thingamajig. Kunne tenkt meg et titanium kredittkort, Apple News+ er muligens interessant. Ellers er det jo lite interessant for en nordboer akkurat nå. Men litt lei av hobbykomikere og sarkasme på Twitter.

Neste helg begynner sesongen i de to ligaen jeg setter mest pris på. Natt til fredag skal Boston Red Sox spille sin åpningskamp, den første av 11 på vestkysten mot henholdsvis Mariners, Athletics og Diamondbacks. Og på søndagen starter Rosenborg nok et tittelforsvar i Eliteserien borte mot Bodø/Glimt.

Så tradisjonen tro, så holder jeg på å fylle ut mitt veldig enkle regneark for spådommer for MLB, samt fylle ut skjemaet som brukes i en tabellkonkurransen for Eliteserien.

Fikk mine to Mark One fra Studio Neat i går, belønningen for å ha vært med på kickstarteren i fjor. De overdrev ikke når de skrøt av Schmidt P8126 rollerballen og lyden og følelsen av når man klikker pennen. Meget tilfredsstillende lyd fra mekanismen.

Fikk en hvit og en svart, begge med kobberfarget knapp. Syntes den passet veldig godt med den sorte pennen. På den hvite hadde det nesten vært kult å kunne ha fått en sort knapp, for å få litt Stormtrooper estetikk.

Djizes. Nå bruker jeg ikke Twitter sine offisielle klienter, bortsett fra når jeg er nødt (for ting som bare virker der). Og det er alt annet enn en positiv opplevelse. Promoterte tweets medfører at jeg blokker de som har betalt for det. Jeg misliker den visuelle stilen til programmet ellers, det er alt for mange «blinklys» i UI-et. Og hvorfor skal jeg se hva andre trykker like på. Om de mente det hadde hatt allmenn interesse, så hadde de vel retweetet. Vet de ikke at en like ofte brukes til enten å bokmerke noe interessant eller å gi et signal til noen om at de har lest tweeten.

Og det er en grunn til at jeg har slått av muligheten til å se andre sine retweets. Det er for å redusere antall tweets som irriterer eller gjør meg forbannet.

Og etter at jeg gjorde det ble faktisk Twitter en sånn passe sted å følge med på for å holde seg litt oppdatert. Selv om jeg mer eller mindre har sluttet å tweete.

Over the last several months, Twitter has begun inserting what it believes to be relevant and popular tweets into the feeds of people who do not subscribe to the accounts that posted them. In other words, Twitter has started showing users tweets from accounts that are followed by those they follow. This practice is different from the promoted content paid for by advertisers, as Twitter is putting these posts into the feeds of users without being paid and without consent from users.

How Twitter’s algorithm is amplifying extreme political rhetoric - CNN

Har hatt fredagsfølelsen i hele dag, noe som er litt upraktisk når det bare er onsdag. Frykter at resten av arbeidsuken kan bli hard.

12 episoder av Game of Thrones gjentitt før siste sesong. «The Door» står for tur. Den var sånn passe emosjonell første gang man så den. Og det slår meg at skaperene var særs tøffe med å vente til helt til slutten av episode 6.2 til å vekke Jon til live igjen. Dårligere skapere ville ha gjort det etter ti minutter av 6.1.

DDE og Ole Gunnar Solskjær?

Benyttet ettermiddagen til å se på en klassiker, The Untouchables. Og innser at den er nok et datapunkt i at tid er noe lineært og at man begynner å bli eldre. For den er jo 32 år gammel. Som å se Rebel Without a Cause i 1987. Djizes.

A Simple Favor var en grei tidtrøyte av en komikrim, med sjarmerende Anna Kendrick i den ene hovedrollen (hun kommer vel til å se ut som en 16-åring når hun er 80) og Blake Lively i den andre hovedrollen. Herlig rolletolkning. Veldig crazysexycool.

Ferdig med The Calculating Stars📚 av Mary Robinette Kowal. Som tidligere nevnt veldig fornøyd med første del og fremdriften.

Og dette fortsatte i del 2 av boken. En av de bedre fremdriftene jeg har sett i en bok. Aldri et kjedelig øyeblikk. Passende hopp i tid. Bra bruk av nyhetsinnledninger for å forklare ståa i verden. Ser frem til å lese The Fated Sky som er noen år frem i tid.

Anbefales.

En sjelden gang i blant er man i flytsonen selv om dagens utfordring er klassifisert som «Hard», og greier å plassere alt korrekt første gang.

Er inne på min jevnlige tur innom Lenovo for å titte på div. alternativer for en Windows 10 Pro maskin som jeg også har lyst å bruke til litt Linux. Blir også egget på av en bekjent for å gå for litt dyrere varianter. Fristende.

Bruker jo primært ting med eplelogo på, mest på grunn av software selv om det meste av hardware er nice (skriver nå på en MBP 13 (2018) som er ok, så bank i bordet. Men om tastaturet skulle begynne å bli vrang, så er det jo bare å prise norske forbrukerrettigheter.

Ting idioter gjør. Bestiller Palomino Blackwing Limited Edition Volume 10001 blyanter fordi de er «… er til ære for Tetsuya Miyamoto, som lagde KenKen mattespillet», bare fordi jeg liker å løse den daglige KenKen i The Times.

Etter å ha hørt på 99% Invisible sin episode om The Secret Lives of Color, så måtte jeg bare bestille boka. Interessant episode (som de fleste episoder av 99% Invisible er), og boka hørtes veldig spennende. Og må kjøpes som fysisk eksemplar, har en følelse på at e-ink ikke er det beste teknologien for en bok om farger.

Om man ser bort i fra det bittelille håpet som Justin Marks tvitret, så er jeg nå ferdig med siste episode av Counterpart. Den sluttet på en grei måte, det føltes som om historien som ville fortelles ble ferdig, men samtidig åpen nok til at om Justin Marks i rettferdighetens navn får fortsette med serien så er det fortsatt et fascinerende univers å ta av.

Selv om det er en risiko for at det blir med et helt eller delvis annet ensemble.

Så Captain Marvel i dag. Likte den godt. Skjønner hvorfor det hevdes hun er den mektigste superhelten i Marvel. Synes Brie Larson gjør henne til en av de mer likandes i MCU, sammen med Paul Rudd som Ant-Man. Mannebabyene har visst allerede vært ute og manipulert metacritic.

Men jeg likte den.

Greide endelig å ta en beslutning om wifi. Valgte bort Google Wifi og gikk for to stykk av Amplifi Mesh Router (på grunn at jeg måtte ha noe med ethernetporter på to steder). Greit oppsett, men av en eller annen grunn måtte jeg finne frem en androiddings for å sette det nettet jeg ville ha. I iPhone-appen kunne jeg bare velge mellom 10.0.x.x/172.16.x.x/192.168.x.x. Og jeg ville ha noe annet enn 10.0.x.x, for ellers måtte jeg ha brukt litt tid på å endre ipen på noe ustyr med fast ip.

Men etter noen få timers bruk er jeg nøgd.

I januar begynte den ene trådløse basestasjonen jeg hadde, en Time Capsule, å bli overopphetet og lagde rare lyder. Så jeg trengte noe nytt Wifi. Har i utgangspunktet ikke så avanserte behov, annet enn at jeg trenger to enheter og begge må ha ethernetporter. Så f.eks Amplifi Mesh System passer ikke, men to stk Amplifi Mesh Router går. I tillegg leste man en del tester om meshrutere som Netgear Orbi, Linksys Velop, Google Wifi for å nevne noen. Men klarte ikke å velge. Orbi var for store. Google er google, på godt og vondt og jeg har litt skepsis mot å la nettbruken min gå via noe levert fra de. Jeg prøver primært å bruke alternativer for Google, selv om noen ganger er de eneste alternativ. Men likevel ut i fra de krav jeg hadde; størrelse, design, ethernetporter, plasseringsvennlighet, oppdateringer, hvor mye jeg stoler på at leverandør støtter produktet, så var det i Amplifi og Google Wifi som var mine sterkeste kandidater.

Så la jeg merke til et sett med to basestasjoner fra Strong, som lignet veldig på et annet meshprodukt, Airties, som hadde fått greit skussmål i tester. Og det var veldig billig. Så jeg kjøpte det. Og etter en uke med problemer der nettet sluttet og virke og jeg måtte slå Wifi på dingsene mine av og på for å få fart på det igjen fant jeg ut at jeg hadde gjort fryktelig dårlig research, der pris og øyeblikkelig tilfredsstillelse (Amplifi var ikke tilgjengelig i lokale butikker, bare på nett) hadde lokket meg til å kjøpe feil produkt. Det var ikke et meshprodukt jeg hadde kjøpt, men en trådløs ethernetkabel. Det var aldri meningen at iPhone eller iPad skulle koble seg til den trådløst, det var mer for at NASboksen jeg hadde på soverommet skulle kunne få tilgang til Internett. Eller som det sto på boksen, om man hadde en IPTV boks i et annet rom som trengte rask tilgang til Internett.

Men kjøpt var kjøpt, så jeg begynte å bruke boksene fra Strong som det var tenkt, at NAS på soverom uten Wifi var tilgjengelig fra f.eks Apple TV på stua, og i stedet konfigurerte opp en F-Secure Sense jeg hadde men ikke brukte.

Og det virket, i fem uker. Helt til i morges når jeg oppdaget den ene boksen fra Strong hadde bestemt seg for å ikke å ta i mot strøm lengre.

Så da er jeg igjen på utkikk etter noe mesh for å dekke mine behov, noe som er hardt for en som egentlig lider av beslutningsvegring. Og Amplifi og Google Wifi er igjen sterke kandidater, sistnevnte litt sterkere etter å ha lest litt vilkår hos Google. Samt at den har nærmere tilgjengelighet for øyeblikkelig tilfredsstillelse om jeg skulle finne på å bestemme meg for hva jeg vil ha.

En bekjent prøver å pushe meg over til Unifi i stedet for Amplifi, men for min del scorer de litt lavt på plasseringsvennlighet. At det er en litt mer komplisert løsning frister heller ikke. Mest fordi at dagjobben handler om ruting og svitsjing, så har jeg ikke så lyst å holde på med avanserte nettverksting hjemme. Jeg vil bare ha noe enkelt som dekker mine få krav og virker.

Ja. Jo. Facebook og hele greia med sosiale medier høres kjekt ut. Skriver jeg, og deler linker på et sosialt medium. Forskjellen er vel at jeg ikke bryr meg om hvorvidt jeg får likes eller share (målet er alltid 0), jeg bare gjør det for min egen del. Mest for de gangene jeg skriver noe om en film/serie/bok jeg har sett/lest.

“I’m fucked up, man,” Randy says. “My mental health — it’s just so up and down. One day I can be really happy, and doing really good. The next day, I’m more or less of a zombie. It’s not that I’m depressed. I’m just stuck.” He adds: “I don’t think it’s possible to do the job and not come out of it with some acute stress disorder or PTSD.”

The secret lives of Facebook moderators in America - The Verge

Er litt glad over at det eneste nyhetsprogrammet jeg følger med på er tilbake.