Dersomvissomatte at 2020 en gang går over til 2021, og jeg skal lage en topp 10 liste over ting jeg virkelig ble lei av i 2020, så tror jeg at en av plassene vil være forbeholdt eiere av fritidsboliger som sutrer over det de mener er urettferdige pandemitiltak. Både nå i disse dager og før påske.
Ja, dere kan dra til Oslo på pub, men forhåpentligvis ettersom dere bor i Trondheim har dere sannsynligvis noen alternativer som er nærmere. Og selv om man kan dra, så er det anbefalt at man begrenser reisingen til kun nødvendige formål. Noe som nødvendigvis ikke innbefatter det å dra til fritidsbolig rett over svenskegrensa. Eller å dra fra Trondheim til Oslo for å gå på pub.
Isolert sett er nok noen av tiltakene kanskje litt ulogiske ved første øyekast. Noen virker kanskje mot sin hensikt. Hadde det vært mulig med skreddersydde tiltak så hadde jo det være ønskelig. Men så er det jo en gang sånn at regjeringen ikke kan forby innenlandske reiser pga den tingen som ble vedtatt på Eidsvold i 1814, men kan stenge grensene begge veier. At man kunne dra over grensen for å utføre nødvendig vedlikehold, men ikke overnatte var ikke for å være slemme, men for å sørge for at kun de mest motiverte gjorde det, og dermed fikk man redusert antallet som faktisk dro over grensen. Og at det å skreddersy tiltak under en pandemi neppe skalerer særlig bra. Skal du tilbake til jobb etter en operasjon. Jo, da er det mulig å skreddersy tiltakene for å få deg tilbake på jobb. Er hele verden utsatt for en pandemi. Vel, skreddersydde tiltak blir litt vanskeligere, rammer kanskje skjevt og er kanskje litt urettferdige for enkelte. Men prøv kanskje å tenke litt på det som har mistet jobben eller er i en sektor som sliter ekstra på grunn av tiltakene. Eller de som har kanskje mistet sin minimale kontakt med andre mennesker på grunn av sosial distansering. Eller de som ikke har fått tatt farvel med kjente og kjære på en skikkelig måte på grunn av tiltakene.
Do you want some cheese with that whine?
Men i bunn og grunn, har på følelsen at de fleste småunger reagerer bedre på reell og innbilt urettferdighet enn enkelte av disse fritidsboligeierene.
Jeg simpelthen elsker det når noe har slike tilbakemeldinger.
Så en film i kveld jeg ikke har sett siden jeg så den på kino i hine hårde dager. The Usual Suspects var jo en høydare i 1995, og må si at jeg synes den fortsatt stiller sterkt nå i 2020.
Halvveis i Ted Lasso kan man vel fastslå at Apple har truffet blink. Fisk på land historie, med rollefigurer som har mange fasetter. Morsomt og rørende om hverandre. Anbefales.
Tror det er et hint om at høsten er på vei.
Denne var litt morsom om hvordan kulturell bakgrunn påvirker oppfatning av et bilde.
Diamonds and Rust: Looking at a Hokusai picture
Nok en interessant podcast om Palm Springs, denne gang med manusforfatter og regissør.
The Q&A with Jeff Goldsmith: Palm Springs Q&A - Andy Siara - Max Barbakow
Og jeg har sett filmen for femte gang.
Da er Sirkuslandsbyen på plass.
Noen Palm Springs relaterte podcaster jeg har hørt på. The Incomparable snakket om filmen i Quantum Physics Training Montage, mens The Ringer snakket om den i The Big Picture, inkludert et intervju med Cristin Milioti og regissør Max Barbakow.
There will be spoilers.
Palm Springs 🍿 (there will be spoilers, men første avsnitt er spoilerfritt)
Kortfattet anmeldelse helt i starten. Den er kjempebra. Se den når den blir tilgjengelig om man ikke finner en kopi som har falt av en lastebil som transporterer filmen rundt på internett.
;
;
;
;
;
;
;
;
;
;
;
Ok, da kan jeg begynne å skrive om den.
Palm Springs er en mørk og samtidig godhjertet romantisk komedie. Samt en tidsloopfilm. Der det er samme dag som gjentas igjen og igjen.
Andy Samberg spiller Nyles som er gjest på et bryllup ettersom han er sammens med brudens søster Misty. Når vi møter Nyles så virker han litt deprimert, det er i alle fall klart at han gir for det meste faen, og deltar i et bryllup kledd i hawaiiskjorte og badebukser.
Sarah, spilt av Cristin Milioti, er brudens (og Mistys) storesøster. Hun skal holde en tale som hun virker lite forberedt og lysten på. Nyles kommer derimot inn som en reddende engel og holder en meget rørende tale, og etter en meget morsom scene der han beveger seg mellom massen på dansegulvet frem til Sarah der han begynner å sjekke henne opp. Sarah lurer på Misty og Nyles viser Sarah at Misty er utro med bryllupets toastmaster. De forlater bryllupet for å hooke opp ute i naturen. I det Nyles holder på å ta av seg buksene blir han truffet av en pil (av type veldig dødelig, ikke type dart). Sarah blir naturlig nok hysterisk og panikkslagen, mens Nyles reagerer som om noe lignende har skjedd før. Han rømmer, mens en mørkkledd mann, som vi senere får vite at heter Roy (og blir spilt av J.K. Simmons) følger etter. Roy taper sporet av Nyles, og forsvinner inn i en hule. Nyles begynner så å krype inn i hulen (han ble truffet av en pil til) og Sarah følger etter mot Nyles store protester.
Og dermed er Sarah inne i tidsloopen.
Og da skjønner vi hvorfor Nyles har sett så deprimert ut. Han har levd dagen mange mange mange mange mange mange ganger. Men med Sarah inne i bildet får vi mange scener med hun og Nyles der sistnevnte lærer førstnevnte reglende for loopen, etter først å ha prøvd å rømme noen ganger. Som f.eks at så snart man sovner så starter dagen på nytt. Og at selv om alle de andre i loopen ikke husker noe, så husker de alt. Og den viktigste. Smerte er virkelig.
Som nevnt tidligere, jeg liker denne filmen. Tidslooper er interessante, den åpner for mye moro for habile filmskapere. Men i motsetning til de fleste filmer der protagonisten er den eneste som kjenner til tidsloopen, så er det i denne filmen minst tre som kjenner til loopen (det er muligens en til, legg merke til dialogen).
Det er jo tydelig at Sarah sin inntreden i loopen har skapt en ny vår for Nyles, og vi får deltatt på forelskelsen mellom de to.
Andy Samberg er fantastisk som Nyles, og det romantiske blikket han overøser Melissa Fumeros rollefigur i Brooklyn Nine-Nine med er her i rikt monn. Personlig så tror jeg at jeg hadde skiftet fil om jeg ble utsatt for det selv. Cristin Milioti er også fantastisk. Likte henne i How I Met Your Mother (dens problemer med siste sesongen har jeg hamret ut på tastaturet før).
Det er særlig scenen der vi møter Roy for andre gang (denne gang som politimann) som viser hvor sterk hun etter min mening er som skuespiller. Kort fortalt, hun knuser hoftene til Roy mellom to biler (smerter er virkelig) og hun havner i en krangel med Nyles, som avslører at de faktisk hadde hatt sex mange ganger før. Overgangen fra sinne til sjokk til fortvilelse er så nydelig spilt gjennom Milioti sin mimikk. Har allerede sett filmen tr^H^H fire ganger, jeg har sett denne scenen flere ganger i tillegg.
Så ja, jeg elsker filmen, og gjentar min oppfordring om å se den både på lovlige og ikke fullt så lovlige metoder. Dersomvissomatte den blir tilgjengelig på Apple TV kommer jeg til å kjøpe den der.
Love. Hodet til hunden minner om et hjerte, som er et av de mest kjente symboler for kjærleik.
Discovery. Å oppdage noe. Å finne opp. Oppfinne. Liker de som fant opp denne rekkefølgen av bokstaver.
Neppe den eneste som ser på Black Panther denne helga.
Flake. Millioner på millioner av snøfnugg i dette bildet. Og det eneste som fortjener å kalles snøfnugg. Kanskje bortsett fra de som bruker snøfnugg som hånord.
Emotions. Om ikke annet et bilde av noe som gjorde meg glad og lettere til sinns en semigrå dag, denne hunden som var klippet som en løve.
Overcome. Få dager etter 22.7 lagde noen denne på taggerveggen på Torshov. Med tanke på hva som har skjedd de siste ni år synes jeg ikke vi har lyktes i å løse problemet som gjorde det slik at en person mente det var fornuftig å drepe 77 mennesker for å forsvare en «rase».
Relentless. Nok et ord jeg ikke føler at jeg har gode bilder som jeg kan poste. Jeg vil ikke poste bilder av andre mennesker der de er gjenkjennelige, uansett om jeg hadde fått lov eller ei.
Så Sirkuslandsbyen, kommer hvert år mot slutten av sommeren. Selv under en pandemi. Jeg liker utholdenheten.
Hope. Dårlig bilde for ordet, men likte bildet. Noen ganger, etter en lang slitsom dag på jobb, kan det hende jeg tar et glass bourbon eller whisky for å roe ned og slappe av. Ofte med et håp om at arbeidsdagen neste dag blir roligere. Og ja, bruker is noen ganger.
#mbaug
Frosty.
Fra februar 2018. Så det var nok frosty ute.
#mbaug
Graceful.
Som når f.eks den yngste niesen kommer i siste ytre i Vikingeskipet på sine lengdeløpskøyter. Stor fart. På tynne skøyteegger.
#mbaug
Home.
Det er fortsatt noen år igjen til jeg har bodd halve livet i Oslo (med noen år i Bærum). Men jeg tenker fortsatt på Trondheim som «hjemme». Merkelig.
#mbaug
