Ser på Karppi på Netflix. Det er noget eget med å se en serie på et språk man absolutt ikke forstår.

Are you trying to get us all slaughtered?
She has as much psychic dominance as a kitten.

Jeg lo når Philippa Georgiou omtalte Sylvia Tilly på den måten i siste episode av Star Trek: Discovery.

Kontrast.

Og eplenissen har vært på besøk!

Blessed be the GDPR. Eller i alle fall i sammenheng med denne, når Songshift måtte fjerne muligheten til å kopiere spillelister ut av Spotify.

Ser på Ted Lasso for ørtende gang.

For en serie.

I dag brukte jeg «this is the way» i en jobbrelatert mail, og naturligvis begynte jeg å tenke på Mando og Little Baby Yoda. Og at det bare er ni dager igjen til sesong 2 av The Mandalorian har premiere.

Det gledes.

Var så smart (og veldig dum) med å kjøpe en såkalt smartkopp fra Ember. Koppen er grei den, og gjør at hele koppen har perfekt temperatur fra første til siste slurk. Og så blir jeg litt fascinert av mønsteret som danner seg i bunnen pga varmeelementene når koppen blir tom.

Sagene Brandstasjon.

I morges, i det jeg skulle sette koppen på aeropressen for å snu den og fylle koppen, så klarte jeg å velte den. De to hoveddelene ble skilt fra hverandre, og kaffe og grut rant utover benken og ned mellom kjøleskapet og gryteskapet. Så måtte frem med kjøleskap for å vaske og rydde opp.

Ble noen bannegloser av det uhellet.

Akkurat som The Gentlemen, så er RocknRolla en veldig Guy Ritchiete film lagd av Guy Ritchie. Og helt grei. Men som filmene før og etter som er veldig Guy Ritchiete, så er jo alle lagd over samme lest.

Og etterhvert kan jo det bli litt kjedelig. Selv om det er bra. Men man sitter der med en følelse om at man har sett det før. Og kommer til å se det på nytt igjen.

Er litt Schrödingers film, den er både bra og ikke bra. Men sammenlignet med de andre som er veldig Guy Ritchiete, så er dette mer bunn enn topp.

Stillehavsblå og 256. Kunne kanskje klart meg med 128, men da måtte jeg ha sannsynligvis begynt å følge med på plassbruk. Noe man gjorde i hine hårde dager med 8. Det var keisamt.

Det jeg skrev om første sesong gjelder fortsatt. Fortsatt herlig blodig. Og sjokkerende. Og rollefigurer man liker og har sympati med, og som nevnt sist gang, rollefigurer man har et litt mer komplisert forhold til.

Aya Cash var et interessant nytt bekjentskap som superhelten Stormfront. Ikke sett henne før, men TV-serien You’re the Worst ligger i tittekøen, og hun skal visst være bra der også.

Like hvordan serien bygger seg opp, og ser frem i mot fortsettelsen.

Helt normal ting å ha på kontoret. Det kan kanskje virke merkelig å ha bitters som normalt brukes til drinker. Men for noen år siden hørte jeg et tips om å bruke det som smakstilsetning i sprudlevann.

Og på jobben har vi et tappetårn som gir oss vann med bobler. Veldig godt.

For min del fungerer Twitter greit. Særlig etter å ha slått av retweets, og dempet en del ord og personer. Men merkelig nok er det litt for mange av de jeg følger som tror at de er komikere når Apple har en presentasjon. Slitsomt.

Skjønner at det går mot mørkere tider når macen skifter til mørkt utseende tidligere og tidligere på kvelden. Og snart blir det jo sånn at man er på jobb når det skiftes automatisk fra mørkt til lyst og så senere på dagen til mørkt igjen.

Næmmen. Har du sett. Min sympati for Spotify og deres klaging på Apple forsvant som dugg for solen.

The Spotify Developer Platform Team reached out and let us know we’d need to remove transferring from their service to a competing music service or have our API access revoked due to TOS violation.

A Note about Spotify Transfers

Ted Lasso er jo fantastisk, men det er litt morsomt å gå tilbake og se på de gamle reklamene der rollefiguren først dukker opp.

En ganske så annerledes Ted Lasso. Og en Ted Lasso som neppe ville ha gjort serien så bra som den faktisk er.

Tidligere i uken hadde jeg kokt potet til middag igjen. Men i motsetning til forrige uke kokte jeg mer enn jeg trengte da. Så i dag hadde jeg pannestekte poteter og fiskepinner til middag. Beste bruken av kokte poteter.

«Kommer snart, må bare oppgradere kaffekoppen»

Skulle ønske at de som lager strømmeapper og har støtte for profiler bare velger den ene profilen som eksisterer i stedet for å tvinge meg til å velge den hver gang.

Eventuelt lar meg slå på jeg-kommer-til-å-være-alene-for-alltid-og-alltid-bruk-den-ene-som-eksisterer.

Har hatt en Liz Lemon fra 30 Rock lignende situasjon utenfor stuevinduet mitt siden i sommer. Naboen i etasjen over hadde en skjorte som hang ned fra balkongen og flagret i vinden foran mitt vindu. Men i begynnelsen var naboen bortreist, så var jeg bortreist. Og til slutt var skjorten så falmet av vær og vind at det føltes som om det ville ha vært pinlig å ta det opp med naboen (hvorfor ventet du så lenge). Men irritasjonen var der så smått. Så jeg begynte å legge planer om å legge en lapp i postkassen som kunne antyde at det var en nabo i oppgangen, men ikke nødvendigvis den rett under, som fra utsiden hadde lagt merke til skjorten på balkongen.

Men i går hadde heldigvis naturen endelig gjort jobben sin og fått den til å falle ned.

Blessed be the wind.

To episoder sett av Tehran, og det er spennende saker. Velspilt. Realistisk. Nerve. Men uten å kunstig pumpe opp spenningen med tikkende klokker og jegeren hakk i hæl på byttet. Selv om det skjedde i denne episoden, så føltes det naturlig. Gleder meg til fortsettelsen.