En positivt effekt av å mer eller mindre ha kuttet ut alt av techpodcaster er jo at WWDC starter i morgen, og jeg har ikke sett, lest eller hørt et eneste rykte (ser så godt som aldri på clickbaity videoer hos Youtube, og jeg har det siste tiåret aldri hatt typiske techblogger i rss-leseren min). Det interessante bobler uansett opp.
Tom Clancy’s Without Remorse er en sånn der helt grei actionfilm midt på treet uten mål og mening. Det er klart at den har litt penger bak seg med Amazon, men det betyr ikke at det blir stor underholdning. Serien (og bøkene) er bedre. Dog, det ble jo lagt igjen et lite hint om at det kanskje blir en serie basert på Rainbow 6.
Og filmene var jo greie, både den med Alec og Ben, og alle med Harrison. Helt til Shadow Recruit. Det var nok bare at de to siste jeg hadde sett som var middelmådig pluss (Without Remorse) og ekstra dårlig (Shadow Recruit (samt at jeg ikke skjønner hva som er bra med Chris Pine)).
Det er sol og sommer. Og varmt. Naturligvis det beste tidspunktet for å kjøpe en gaming-pc. Fikk tilbud på en bra deal på dn HP Omen med 3080 og en eller annen Ryzen 7 CPU.
Så selv om det neppe blir mye spilling før til høsten, så var det greit å investere nå. Skal vel tross alt ha yoke++ til høsten.
Var på Storo for å kjøpe noen øl, da jeg la merke til en gammel favoritt i hyllene.
På mandag var mitt moderlige opphav på operasjonsbordet for å bytte ut en utslitt hofte. Og i ettermiddag var hun hjemme igjen. Og virket som å være ved godt mot. Litt vondt naturlig nok, men i motsetning til før er dette vondt som skal kunne fordrives med å trene seg opp.
Så det er jo litt gledelig, hun har jo vært litt hemmet en stund. Hjelper jo heller ikke at man bor i et land med snø og is sånn cirka halve året, når hoften er slitt.
Om en uke blir det første dose med Moderna Tider i armen. Det gledes.
Jakten på butter chicken fortsetter. Denne gang med New Anarkli.
Utseendemessig var dette noe som begynte å minne om New Taj Mahal sin, men dessverre så var denne etter min mening litt for salt. Og sterk. Manglet det hintet av sødme som Taj brukte å ha. Kyllingen var god, men jeg mistenker at jeg fikk vanlig nan og ikke peshawari nan. Tror det kunne ha vært litt uheldig for smaken denne gang. Men nanen var god altså.
Likevel så var opplevelsen egentlig såpass grei at jeg kommer til å forsøke disse igjen. Bare ikke butter chicken. Fordi akkurat som med Tandoori Hut, så tyder historikk på kvalitet.
Har kuttet ut alle techpodcaster, bortsett fra Dithering, som etter min mening har begynt å få litt problemer og The Talk Show.
Heldigvis kom jo episoden med den alltid fantastiske Joanna Stern såpass kort tid etter episoden med han ene fyren fra ATP. For ellers hadde det jo kanskje blitt litt mer negativt fra min side.
Nøyer meg med å si at bruke 10-20% av en podcast til å diskutere prisen på tilbehøret til en av de billigste dingsene til Apple er relativt kjedelig. I alle fall når det finnes billigere alternativer fra tredjeparter. Prisingen til Apple kan umulig være en overraskelse lengre.
Note to self: det er lov å slette en podcastepisode om tema og/eller gjest ikke fenger.
Ikke at jeg hadde noe problem med den gamle Apple TV fjernkontrollen, jeg likte den til og med. Men det er jo klart at den nye er bedre.
Selv om alt er ikke fryd og gammen i mine øyne. Litt skarpe kanter. Samt at mute og play/pause burde ha byttet plass.
Najs.
Etter snart en måned med den reduserte frekvensen for Dithering, så må jeg si at jeg ikke er en fan. Har ikke med at man betaler det samme for mindre. Det er mer at stemningen blir annerledes, og det føles som at samtalen blir mer oppstyltet. Før kunne det føles som at samtalen fortsatte fra en episode til en annen. Men ikke lengre.
Før var den mer desserten på slutten av dagen etter å ha hørt på andre podcaster. Nå er det ikke sikkert jeg hører på den dagen den kommer ut.
AirTag: Har ennå ikke mistet nøklene etter ett døgn. Terningkast 6 Nøkkelring i lær: Ring for nøkler for flat og bred, gjør at enkelte nøkler kan sitte fast/henge i en rar vinkel. Terningkast 1. Byttet så til ring jeg brukte før. Terningkast 4.
Uke tre av jakten på en god butter chicken. Valget falt i dag på Punjabi Masala på Rosenhoff. Den beste til nå. God kylling (og de var rause med den). Peshawari Nan var grei, men litt tynn. Men fortsatt ikke den beste noensinne.
Man får instagramreklame. Som var interessant med tanke på arkitekturopprøret som har vært litt i vinden i det siste. For snakk om å bygge noe gammelt nytt. Ikke akkurat en skjønnhet.
It was challenging, it reminded me of Tetris.
Har man sett Mysteria i Brokenwood og vet hva jobben til Gina er, så er det kanskje ikke så vanskelig å gjette hva hun snakker om.
Med jevne mellomrom sjekker jeg status på om Matt Rix har oppdatert Trainyard til 64-bit. Og blir alltid litt skuffet over at så ikke har skjedd.
The kids are all right. The Linda Lindas
Leter fortsatt etter en akseptabel butter chicken. I går ble det Tandoori Hut sin variant. Holdt til på Sagene lengre enn jeg har bodd i Oslo. Bedre enn forrige uke, men ikke like god som New Taj Mahal sin.
Men, skal prøve andre ting fra dem. Fordi historikk tyder på kvalitet.
Vidvinklete.
Ting man er særs lei av: poster på sosiale medier der noen har lagd eller linker til en video der beskjeden er «You’ve been doing [sett inn ting] wrong your entire life». Det skjer en gang i blant at man blir vist en måte på å gjøre en ting som under gitte forutsetninger kan være en smartere måte å gjøre den tingen på. Men det betyr ikke at den måten du selv utfører tingen på er feil. Den er bare en alternativ måte å gjøre noe på.
Men for noen dager siden så jeg tilfeldigvis en video på Instagram der noen “incluencere” tydeligvis hadde vært i Costa Rica, og deriblant vært på besøk hos en kaffeplantasje.
Og starter videoen med «Did you know you’ve been making coffee the wrong way your entire life» (sånn cirka) og så viser de hvordan man lager kaffe med en Chemex. Og da blir jeg helt …
Det er en måte å lage kaffe på. Blant mange måter å lage kaffe på. Ingen er den mest korrekte. Det avhenger av kaffebønner, hvordan de er brent og hvordan de er kvernet. Og kanskje hvor mye man trenger å lage.
Og hva man selv faktisk synes er best.
Begynte denne helgen å se på Mare of Easttown, og etter fire episoder så er vel midlertidig konklusjon at «dette er strålende».
I episode tre hadde the boy wonder etterforskeren Colin Zabel, spilt av Evan Peters en scene der han var full p.g.a en pågående skolegjenforeningsfest.
Og jeg syntes at han var strålende. Kanskje den beste scenen jeg har sett der en edru person skal prøve å fremstå full. Og etter å ha sett på episoden, så hører jeg på Chris og Andy snakke om serien i et segment de har på The Watch. Og de var fan av scenen de også.
Hørte på en gammel episode av Bullseye with Jesse Thorn der han i første del av episoden snakket med Rian Johnson om det som skjedde før, under og etter innspillingen av The Last Jedi, som for min del er høydepunktet av Star Wars etter at Disney kjøpte Lucasfilm.
Også litt interessant å høre om hans tanker om bakgrunnen til Rey, kontra det som så skjedde i The Rise of Skywalker, en av de mer irriterende endringer fra den ene filmen til den andre.
Har for første gang på leeeenge prøvd å gjøre noe med hjemskjermen på iPhone. Smart stabel øverst og Drafts og Castro på siden. Også en annen ting man prøver seg på. Skifte fra Overcast til Castro.
Drafts er bare ikke brukte passord fra feilsøking på Dr. Drang sitt script.
