På mandag var mitt moderlige opphav på operasjonsbordet for å bytte ut en utslitt hofte. Og i ettermiddag var hun hjemme igjen. Og virket som å være ved godt mot. Litt vondt naturlig nok, men i motsetning til før er dette vondt som skal kunne fordrives med å trene seg opp.

Så det er jo litt gledelig, hun har jo vært litt hemmet en stund. Hjelper jo heller ikke at man bor i et land med snø og is sånn cirka halve året, når hoften er slitt.