Det har jo vært relativt stille på filmfronten det siste året ++. Så har sjekket filmtilbudet til iTunes Store litt sjeldnere.

Men tittet litt i kveld, og la merke til en film under forhåndsbestilling.

Army of One. Og følgende tekst: «Ellen Hollman, som vi kjenner fra Matrix 4 …». Og jeg ble litt forundret. Har det virkelig vært lagd en fjerde Matrix film? Så må jo sjekke. Jo, det en som visstnok skal ha premiere rett før jul i år. Synes det er noe prematurt å anta at en skuespiller er kjent fra den, seks måneder før premieren.

Første feriedag denne sommeren inneholdt et lite besøk på Storo Storsenter for litt handel. Og sitting i skyggen i parken mens jeg hørte på musikk. Lavmælt. Men behagelig.

Har egentlig en uke fri, men pga problemer var mitt nærvær ønsket på jobben. Og jeg hadde allerede problemer med å huske passordene.

Så må ha vært en god feriehelg?! (og har sikkert ikke noe med at jeg skiftet passord i forrige uke).

Tok spranget og installerte iOS 15 Public Beta. På en iPhone 7 som uansett ikke var i bruk. Med min Skybert alter ego Apple ID så det ikke blir noe tull med iCloud.

Så sånn sett var jo spranget lite både for mennesket og menneskeheten. Men det er nok lurest.

Forrige lørdag nevnte jeg at jeg holdt på å lese Social Warming, med undertittelen «The Dangerous And Polarising Effects Of Social Media» som lydbok. Ble ferdig med den i går, og den gir jo i hovedsak et skremmende overblikk over problemene med sosiale medier, og i særlig grad Facebook, Twitter og YouTube. Kan anbefales. Leses av forfatteren selv, og har fornuftige lengder på kapitlene.

Personlig har jeg jo vært klar over det lenge. Facebook brukte jeg lite, og det begynner å bli noen år siden jeg deaktiverte kontoen, og på Twitter har jeg gjort mitt for å unngå å havne i dagens ting man er sinna på (ser ikke andres retweets, ser aldri på trender, bruker tredjeparts klienter). Og lignende taktikker på YouTube.

Og etter en uke etter å ha slettet Twitter og Instagram fra mine dingser, så er den viktigste bieffekten at jeg er mindre informert om hva som skjer i verden. Twitter var ofte min innfallsport til interessante nyheter, men akkurat nå uten Twitter er jeg litt lite flink til å besøke alle de nyhetskildene jeg faktisk betaler for. Dog, dette er mer en sakte endring av mine vaner. Det vil ta tid.

Men får meg til å tenke på sitatet som ofte er tillagt Mark Twain.

if you don’t read the newspaper, you’re uninformed. if you do, you’re misinformed.

Akkurat nå er jeg lykkelig uopplyst.

Ah, da er det på tide med en miniferie fra jobben, før hoveddelen av årets sommerferie tas i august.

Nesten to år etter at jeg begynte å se Blindspot, eller Doodlebooty som den ble kalt på TV Talk Machine har jeg sett siste episode.

Litt usikker på om den ble pandemirammet, men det føles litt sånn. De holdt seg for det meste inne, og actionscenene ble litt redusert.

Som jeg skrev for to år siden:

Grei serie når man ikke vil bruke noe hjernekapasitet

Og den holdt seg sånn helt til slutten. Og til å være en sånn helt sprø serie, så hadde den faktisk en vemodig slutt.

Alle sier at en mandolin(kjøkkenredskapet, ikke instrumentet) er farlig. Ikke bruk det. Men i forrige uke bestilte jeg noen forskjellige Microplane rivjern, og så at de hadde en mandolin. Så jeg kjøpte den.

Og etter ca. 30 sekunder etter å ha tatt den ut av esken, men jeg bare så og skrudde litt på innstillingene klarte jeg å nesten skjære av store deler av en negl. Tar nok noen uker før det kuttet forsvinner.

På det sjuende skal det skje. Sanjays på Løren Torg har hatt butter chicken som ligner mest på den jeg jakter etter. Passe sterk, et hint av sødme. Skulle man utsette noe på det før jeg spiste så var det at det kanskje var litt lite kylling, men når jeg var ferdig var jeg heldigvis god og mett. Og god peshawari nan.

Holder på å gjøre om iPhone 12 mini til daily driver etter å ha prøvd iPhone 12 Pro i to måneder.

Sistnevnte er jo klart den beste telefonen på specs, men det er noe med førstnevntes størrelse og materialvalg.

Så får håpe at Apple beholder troen på fremtidige minier.

Tre dager på rad med å ha oppnådd Genius i NY Times sin Spelling Bee. Moro.

Synes 25 days of quitting Twitter var morsom lesning. Og jeg har jo semiprøvd det før med å ikke åpne Instagram og Twitter (og har i år hatt begrensinger i skjermtid på iDingsene).

Jeg har etter min mening en grei strøm på både Twitter og Instagram. Sistnevnte har mange dyrevideoer, særlig fugler, mens førstnevnte har blitt greit tilpasset for min del (veldig selektiv hvem jeg følger, har slått av det å se andre sine retweets, samt en utstrakt bruk av muffles, mutes og blocks).

Samt at når jeg skjønner at dagens hovedperson har blitt utvalgt, så søker jeg aldri opp hvem og hvorfor. Er det «viktig» nok kommer forklaringen til slutt i feeden min.

Men etter å ha lest 25 days …, så bestemte jeg meg for å slette de appene for de sosiale plattformene jeg fortsatt brukte. Ikke alene bare pga den, men fordi det passet bra. Jeg har jo også trappet ned på podcastlytting til fordel for lydbøker. Og den fjerde boken jeg leser som lydbok er Social Warming av Charles Arthur (og hans blogg The Overspill kan anbefales).

Sammenligningen med at smarttelefonen og sosiale medier er dagens sigarett er faktisk ikke ueffen. Like skadelig, og det er noe å fikle med mens man prøver å bruke opp tid.

Etter å ha prøvd den nye «looken» i Safari via Safari Technology Preview så er det ting å like og mislike. For min normale bruk har jeg ikke noe problemer på macOS med at faner og adressefelt er på samme linje. Synes det kanskje er litt forfriskende med at Safari arver fargen til nettsiden.

For jeg har sjelden mer enn 5-6 faner oppe, bortsett fra når jeg bedriver feilsøkning eller informasjonsinnhenting for noe spesielt.

Samtidig har jeg ingen problemer med å forstå kritikken som har kommet mot det nye designet.

Denne uken har jeg brukt halve mandagen og halve dagen i dag på å ha møter med eksterne parter. På ordentlig. Der alle var i samme møterom. For første gang på 15 måneder pluss.

Og det var herlig.

Neppe en eufori som kommer til å vare så lenge.

Livsmatthet ble navnet på barnet

Det var ikke utbrenthet, for vi hadde energi. Det var ikke depresjon, for vi følte ikke at alt var håpløst. Vi manglet liksom bare litt begeistring og driv. Det viser seg at det har et navn: livsmatthet.

Tok en pause denne uken i jakten etter butter chicken, men prøvde i stedet en annen rett fra Tandoori Hut. Så i dag ble det chicken tikka.

Og jeg begynner å en mistanke om at New Taj Mahal kanskje ikke bare har ødelagt alle andre sine butter chicken, men alle andre rettene jeg har spist hos dem. Tandoori Hut sin chicken tikka var nydelig, og nok en gang har jeg forspist meg, men sett opp mot det idealiserte bildet jeg har av retten fra Taj, så var det ikke i nærheten.

Er ikke fan av musikaler, men når TV-serier en gang slår til med en musikalepisode, så synes jeg det ofte kan bli litt morsomt (i det hele tatt, er fan når en serie har en episode eller to som er litt utenom det vanlige). Så i dag når jeg gomlet på amerikanske pannekaker og drakk en solid dose av den nye kaffen til frokost, og så på Lucifer sin musikalepisode med det supre navnet Blood Celestial Karaoke Jam, så ble jeg glad.

Ah. Lukten av nyklippet kunstgress synet og lyden av en fotballkamp igjen. Smekkert. Selv om det ble Skeid 1, Arendal 2.

Det er en liten ting, men det er jaggu meg en lettelse at kaffen smaker godt når man bestiller 1kg av noen bønner man aldri har prøvd før.

Likevel, måtte bare prøve det når det hadde følgende beskrivelse

Fatene er brukt til produksjon av blant annet Jack Daniels og to ukers lagring setter sitt helt spesielle preg på kaffen! Dette er en opplevelse utenom det vanlige og vi brenner den på bestilling!

Og den ble solgt kun i 1kg poser.

That’s how I roll.

Neste steg i å trappe ned på podcastlyttingen, teste ut Audible Premium Plus gratis i en måned.

Fikk en vennlig påminnelse fra både Six Colors og Mac Stories om at medlemskapene mine gikk ut om to dager ettersom jeg hadde slått av automatisk fornyelse etter en situasjon i januar. Litt senere fjernet jeg også de fra Feedbin.

Surfer innom en gang i blant, men generelt sett så er jeg relativt fornøyd etter å ha ryddet litt i hva jeg følger med på. Det mest interessante bobler fortsatt opp. Fortsatt litt rydding som gjenstår (samt kanskje finne noen flere interessante personlige blogger).

Og jakten fortsetter. I kveld var det Gate of India som leverte varene. Pluss: god kylling. Veldig god peshawari nan. Og retten var god. Men som alle forsøk før den, minner ikke om den jeg sammenligner den med.

Men ble god og mett da.

Musikk i parken.