Ikke at jeg hadde noe problem med den gamle Apple TV fjernkontrollen, jeg likte den til og med. Men det er jo klart at den nye er bedre.

Selv om alt er ikke fryd og gammen i mine øyne. Litt skarpe kanter. Samt at mute og play/pause burde ha byttet plass.

Najs.

Etter snart en måned med den reduserte frekvensen for Dithering, så må jeg si at jeg ikke er en fan. Har ikke med at man betaler det samme for mindre. Det er mer at stemningen blir annerledes, og det føles som at samtalen blir mer oppstyltet. Før kunne det føles som at samtalen fortsatte fra en episode til en annen. Men ikke lengre.

Før var den mer desserten på slutten av dagen etter å ha hørt på andre podcaster. Nå er det ikke sikkert jeg hører på den dagen den kommer ut.

AirTag: Har ennå ikke mistet nøklene etter ett døgn. Terningkast 6 Nøkkelring i lær: Ring for nøkler for flat og bred, gjør at enkelte nøkler kan sitte fast/henge i en rar vinkel. Terningkast 1. Byttet så til ring jeg brukte før. Terningkast 4.

Uke tre av jakten på en god butter chicken. Valget falt i dag på Punjabi Masala på Rosenhoff. Den beste til nå. God kylling (og de var rause med den). Peshawari Nan var grei, men litt tynn. Men fortsatt ikke den beste noensinne.

Man får instagramreklame. Som var interessant med tanke på arkitekturopprøret som har vært litt i vinden i det siste. For snakk om å bygge noe gammelt nytt. Ikke akkurat en skjønnhet.

It was challenging, it reminded me of Tetris.

Har man sett Mysteria i Brokenwood og vet hva jobben til Gina er, så er det kanskje ikke så vanskelig å gjette hva hun snakker om.

Med jevne mellomrom sjekker jeg status på om Matt Rix har oppdatert Trainyard til 64-bit. Og blir alltid litt skuffet over at så ikke har skjedd.

The kids are all right. The Linda Lindas

Leter fortsatt etter en akseptabel butter chicken. I går ble det Tandoori Hut sin variant. Holdt til på Sagene lengre enn jeg har bodd i Oslo. Bedre enn forrige uke, men ikke like god som New Taj Mahal sin.

Men, skal prøve andre ting fra dem. Fordi historikk tyder på kvalitet.

Vidvinklete.

Ting man er særs lei av: poster på sosiale medier der noen har lagd eller linker til en video der beskjeden er «You’ve been doing [sett inn ting] wrong your entire life». Det skjer en gang i blant at man blir vist en måte på å gjøre en ting som under gitte forutsetninger kan være en smartere måte å gjøre den tingen på. Men det betyr ikke at den måten du selv utfører tingen på er feil. Den er bare en alternativ måte å gjøre noe på.

Men for noen dager siden så jeg tilfeldigvis en video på Instagram der noen “incluencere” tydeligvis hadde vært i Costa Rica, og deriblant vært på besøk hos en kaffeplantasje.

Og starter videoen med «Did you know you’ve been making coffee the wrong way your entire life» (sånn cirka) og så viser de hvordan man lager kaffe med en Chemex. Og da blir jeg helt …

Det er en måte å lage kaffe på. Blant mange måter å lage kaffe på. Ingen er den mest korrekte. Det avhenger av kaffebønner, hvordan de er brent og hvordan de er kvernet. Og kanskje hvor mye man trenger å lage.

Og hva man selv faktisk synes er best.

Begynte denne helgen å se på Mare of Easttown, og etter fire episoder så er vel midlertidig konklusjon at «dette er strålende».

I episode tre hadde the boy wonder etterforskeren Colin Zabel, spilt av Evan Peters en scene der han var full p.g.a en pågående skolegjenforeningsfest.

Og jeg syntes at han var strålende. Kanskje den beste scenen jeg har sett der en edru person skal prøve å fremstå full. Og etter å ha sett på episoden, så hører jeg på Chris og Andy snakke om serien i et segment de har på The Watch. Og de var fan av scenen de også.

Hørte på en gammel episode av Bullseye with Jesse Thorn der han i første del av episoden snakket med Rian Johnson om det som skjedde før, under og etter innspillingen av The Last Jedi, som for min del er høydepunktet av Star Wars etter at Disney kjøpte Lucasfilm.

Også litt interessant å høre om hans tanker om bakgrunnen til Rey, kontra det som så skjedde i The Rise of Skywalker, en av de mer irriterende endringer fra den ene filmen til den andre.

Har for første gang på leeeenge prøvd å gjøre noe med hjemskjermen på iPhone. Smart stabel øverst og Drafts og Castro på siden. Også en annen ting man prøver seg på. Skifte fra Overcast til Castro.

Drafts er bare ikke brukte passord fra feilsøking på Dr. Drang sitt script.

Det nytter ikke å gråte over spilt kaffe. AKA sånn ser det ut når man velter aeropressen.

Himmelspretten, den mest fjollete av alle fridager. Kunne vært erstattet med en fridag på mandag eller fredag i forbindelse med f.eks Unionsoppløsningen.

Ikke rart mai har mange inneklemte arbeidsdager.

Jeg er ikke uenig med det godeste Dr. Drang sier i Airtime. Men samtidig har jeg veldig lyst til å se hva en MB ala den i 2015 kan gjøre med M1 eller lignende. Eller mer spesifikt, en ny tolkning av 11 tommeren av MacBook Air. Som er min favorittdatamaskin noensinne. Selv om jeg i fjor ble klar over at den hadde en ekkel 16:9 skjerm.

Men MBAM1! er fortsatt en imponerende maskin. Selv om jeg gjerne skulle hatt noe som var bittelitt mindre og lettere.

Etter at New Taj Mahal dessverre stengte dørene for noen år siden, så har det blitt lite indisk på meg (unntaket keema matar). Men i dag var ukens Foodora-dag, og da ble det Butter Chicken. Og jeg må si at sammenlignet med Taj, så var Gutta fra Calcutta sin litt skuffende

«A horse is a horse of course of course»

Etter to halvhjertede forsøk på å få mobilt bredbånd til å virke i Linux på Thinkpaden jeg kjøpte i fjor, så forsøkte jeg på nytt igjen i dag. Og jaggu klarte jeg det ikke. Secure Boot var visst det som skapte trøbbel for driver.

Så håper jeg Apple kommer med en Mac med 5G elns.

Lekingen med Tailscale fortsetter, og i dag har satt opp min server hos DigitalOcean til å være exit node for mitt lille vpn. Og ettersom det er klienten som bestemmer om den skal bruke exit node eller ei, så er det enkelt å tilpasse bruken ut i fra behov. Og faktisk ha flere exit noder tilgjengelig.

Skulle lage en allowgroup fil for å begrense hvem som får lov til å bruke ssh til en server. Men i stedet for å lage filen i
/etc/ssh/sshd_config.d/
ble den lagret i
/etc/sudoers.d/

Og da ble jo sudo forvirret. Man får ikke lov å bruke sudo. Og for å fikse feilen, så måtte jeg jo bruke sudo.

Single user mode to the rescue.

Det gjorde jo tydeligvis det.

Samt at jeg måtte jo teste ut om Post to Micro.blog (with Title) fortsatt virket.

Til å egentlig ta vare på lite av digitale ting, så har jeg fryktelig mange siloer der jeg lagrer ting jeg kommer over. Jeg vingler for eksempel mellom å bruke Instapaper og Pocket for ting jeg aldri kommer til å lese senere (som oftest). Ikke at det gjør noe å vingle, jeg bruker Zapier til å automatisk legge inn i Instapaper det jeg legger inn i Pocket (eller var det omvendt). Men noen ganger bruker jeg den ene over den andre fordi den som er primær ikke alltid har den beste versjonen av det jeg har lagret. Og det jeg legger inn i den ene eller andre kommer til slutt også inn i Pinboard, der jeg betaler for arkivering. Men jeg er for lite til flink til å lagre ting i Pinboard manuelt. Og dermed må jeg prøve å bruke Google til å lete etter nåla i høystakken. Og hvem husker vel akkurat hvilken søkefrase som ga veien til nåla forrige gang.

I tillegg er det jo noe som går til Apple Notater (som synker flott over alle dingsene jeg har), og noe går i Microsoft OneNote, som er flink til å lagre nettsider bak betalingsbrannmur fordi jeg er logget inn på siden. Litt for mange andre sånne (også Pocket og Instapaper) bruker sentrale tjenester som ikke nødvendigvis klarer å komme seg inn bak en betalingsbrannmur.

Så, må bli flinkere til å lagre alt det interessante jeg kommer over. Ikke bry meg om tagging osv i f.eks Pinboard. Stol heller på at søkefunksjonen finner det du leter etter.

Men dette er egentlig en lang omvei for å også skrive at jeg har bestemt meg for å bruke Drafts litt mer aktivt, fordi jeg har jo betalt for Drafts Pro helt siden det ble lansert i april 2018, og bruke automatikken i det flotte programmet på en bedre måte. Samt det å legge inn en fast påminnelse med jevne mellomrom for å avgjøre om notater kan slettes eller aksjoneres på.

Samt at jeg måtte jo teste ut om Post to Micro.blog (with Title) fortsatt virket.