Jakten på det rene

Førstelektor i retorikk, Kjell Terje Ringdal, begikk en ytring på NRK Ytring om Jakten på det rene. Som omhandler tidligere stortingspresident Eva Krisin Hansen, og tidligere visepresident Sverre Myrli som plutselig var verken stortingspresident eller visepresident når Hansen tok sin hatt og trakk seg fra stillingen. Og noe om joiking på Intiltiltiltility Arena når Vålerenga tok i mot Tromsø.

Tar det siste først.

For det er slett ikke sikkert at Klanens joiking mot Tromsø-spillerne er renheklet rasisme. Mer enn at deres stadige utfall mot «bønder» er det. Kanskje kan vi til og med le litt av det og gi honnør for kreativ tribunekultur.

Nå har ikke jeg sett denne saken. Men å gi honnør for kreativ tribunekultur med å joike når motstanderen er Tromsø er alt annet enn kreativ tribunekultur. Det er så klisje og fantasiløst som det går an å få det til. Så helt klassisk tribunekultur altså. F.eks så er det jo en del tilskuere rundt det som er «mitt» lag, Rosenborg, som har prøvd å problematisere at Kjernen synger om å «hate Molde by». Visstnok fordi dette fører til mobbing og ekte hat, ikke bare tribunehat. Stiller meg tvilende til at det er årsaken, og det har nok mer med at storebror og lillebror har byttet plass på tabellen. Men jeg synes ikke det er særlig kreativt. Mer pinlig.

Fra USA ser vi rettferdighetskamper utspille seg ved å demontere statuer av folk man ikke liker, eller som hadde holdninger vi ikke liker i dag.

Med tanke på delstatene i USA hadde en liten borgerkrig i perioden 1861 til 1865, så kan det vel hevdes at disse personene som har fått revet ned statuer i det siste ikke nødvendigvis var så veldig godt likt i deres samtid heller. Og da gidder jeg ikke gå inn på historien om hvorfor disse statuene av lav kvalitet ble satt opp flere ti-år etter at borgerkrigen var over.

Grensene for hva vi kan tåle av handlinger og ytringer har snevret inn.

Kanskje. Og kanskje har mulighetene for å reagere på handlinger og ytringer blitt bedre. Og at noen kommer med motytringer betyr ikke nødvendigvis at grensene har blitt snevret inn. Det betyr at flere har mulighet til å frem med sine synspunkter. Og at sosiale medier forsterker det som genererer trafikk, godt hjulpet av tradisjonelle medier som lager sak ut i fra at de har søkt på Twitter og finner to stykk tweets (av flere ti-tusen) som er negativ til, … la oss si en reklamefilm fordi noen i reklamen er for mørk/for homo/for muslimsk elns.

Ikke ulikt det Ringdal gjør om Myrli og ryktene eller detaljene om hans kjærlighetsliv på midten av 90-tallet. Igjen, ikke lest saken men kort fortalt, når han var 26 år hadde han en 18 år gammel kjæreste. Ut i fra formelen (eldste persons alder/2)+7 > yngste persons alder, er jo det en nono. Men en 18-åring er voksen.

Mye tyder på at han har blitt ofret på moralismens og woke-kulturens for-sikkerhets-skyld-alter.

Det er nemlig behendig lekket til mediene at han som 26-åring var kjæreste med en 18-åring. Dessuten har han visstnok fortalt en grisevits på et julebord i ungdommen. Nei, sånne folkevalgte kan vi ikke holde oss med, ser det ut til.

Synes jo ikke at dette er en konklusjon man kan trekke. At det var noen som lekket det som en del av en intern maktkamp i Arbeiderpartien betyr jo ikke at dette var noe folk brydde seg om. Man kan sikkert finne noen på Twitter eller Facebook som var i harnisk, men vil jo tro at de fleste ville ha reagert med et skuldertrekk om Myrli hadde tatt over etter Hansen. Viktigste er jo uansett at han ikke hadde jukset med pendlerbolig.

Og rent personlig, når man trekker inn woke (eller kanselleringskultur) så lader jeg min Glo^H^H … så himler jeg med mine øyne (neida, har ikke våpen). Fordi da bruker man ord og uttrykk som en side av det politiske spektrum har vært flinke til å klistre på den andre siden av det politiske spektrumet.

Men det vi virkelig må passe på er at det ikke vokser fram en kjiphetskultur som gir oss desinfiserte, trandrikkende og bakteriefrie ledere og politikere som aldri har fortalt en grisevits, eller vært nedi med hånda i løpet av sitt liv

Er vel like problematisk at man prøver å nedvurdere mennesker som eventuelt holder sin sti ren. De kan vel bli like flinke politikere de også? Men ja, jeg er litt enig med han der. Fordi en del av jakten på «skjeletter» i skapene til topp-politikerene våre har vært stor ståhei om ingenting. Helt til de faktisk begynne å se på misbruket av reiseregninger og pendlerboliger (og selv da blandet de ikke-saker med saker).

Og hvorvidt en grisevits er et problem eller ei handler jo veldig mye omstendighetene hvor en grisevits blir fortalt. Det skal være en forskjell hvorvidt man forteller den rundt en bord på puben med 4-6 andre personer kontra fra talerstolen på en fest med flere titalls gjester i alder 8-80 (f.eks). Sistnevnte ville gjort meg pinlig berørt på talerens vegne i alle fall.

Man kan undre hvor lenge tidligere kringkastingssjef Einar Førde hadde forblitt i jobben i vår tid etter at han skal ha kommet med følgende analyse: «Det er berre to typar menn som går med bunad: homsar og nynazistar».

Barn av sin tid og alt det der. Det kan jo tenkes at Einar Førde født i 1970 hadde vært briljant, men annerledes enn han født i 1943. Og hadde han vært født i 1980, så kan det tenkes at han fortsatt hadde vært briljant, men annerledes enn både 1943 og 1970 versjonen. Som de fleste på min alder så brukte vi å se på Venner for livet (aka Friends) når det ble sendt 1994-2004. Og som så mange andre, jeg begynte å se det på nytt når de kom på Netflix for noen år siden. De episodene som jeg husket scener fra var fortsatt klassiske og morsomme. Mens andre ting var plutselig litt mer problematisk (Rachel & Ross). Og mye som jeg sikkert lo godt av før, var plutselig ikke så morsomt. Fordi det spilte på klisjeer, homofobi, maskulinitet og rasisme.