Skulle jo tro at telefonens språkinnstillinger skulle vektes mer enn hvilket land man tror en ip er i fra.

Djiiz. Nok en gang slettet en podcastepisode i irritasjon. Bare fordi noe ikke passer til alle dine bruksområder betyr ikke at noe nødvendigvis er ubrukelig. Ikke optimalt for alt, det er en beskrivelse jeg kan godta. Men ubrukelig? Null verdi? Nah.

Husdyret av Camilla Grebe er en sånn veldig grei spenningsbok. Jeg gjentar meg selv.

Selv om Peter og Hanne er med i boken, så er fokus i denne på en nyutdannet politikvinne som heter Malin som skal være med å etterforske en cold case på hennes hjemsted, og på en spesiell gutt som heter Jake.

Bedre en forrige (ikke minst takket være at Peter og Hanne har en litt mer perifer deltagelse i historiefortellingen). Og selv om det males bredt med billedspråkpenselen, så virker det som den er litt mindre dominerende enn i «Når isen brister». Kan hende jeg tar feil, kan være at hvem som er oppleser/hovedfokus har noe å si for hvordan man opplever billedspråket. Malin og Jake er ikke akkurat noiresque rollefigurer.

Samt at den faktisk overrasket litt mer enn forrige. Kompetent krim, kan anbefales.

«2-4 varslinger om dagen» antydet Aftenposten-appen. Og har levert 12 på 12 timer.

Kan vel hevdes at Ted Lasso kanskje har hatt litt mange hvileskjær i sin vanskelige andre sesong. Men juleepisoden (selv man så den i august) var bra. Rainbow og romcom temaet var 👍🏻, og med Roy Kent og Tartt tilbake, så er brikkene på plass for at resten av sesongen blir topp.

Og noen minutter etterpå kom jeg på at det var Podimo (og at de er danske).

Så reklame på t-banestasjonen for en ny app (som jeg tror er norsk) som satser på det jeg antar er premium podcaster og lydbøker til en fast månedpris (ala Fabel, Storytel …).

Men ikke pokker om jeg husker hva den heter. Annet enn at den startet generisk med pod…

Til å ha tilbrakt mer eller mindre første dag etter ferie på et møterom, så var det overraskende greit. Hjelper vel at det møtet handlet om var interessante greier (for meg).

Ack. Ferie over. Tilbake til striskjorte og havrelefse i morgen. Og både mandag og tirsdagen er det møter som tar halve dagen.

Not great Bob.

Fikk for noen måneder siden tipset om å sjekke Taskmaster på YouTube. Begynte ikke å se på klippene før nå i sommer, og da ble jeg klar over at TV Norge har lagd en norsk versjon som heter Kongen befaler.

Forrige helg begynte jeg å se på alle episodene, og i dag så jeg den siste (ferietid er ferietid). Og det var veldig underholdende.

Så lenge min standard er å slå på Apple TV, og se en episode eller to på en av de mange seriene som ligger i køen min, og aldri bedrive kanalsurfing, så er jo dette en type TV-program jeg ofte går glipp av. Men må si at både originalen og Kongen befaler falt veldig i smak. Skulle man utsette noe på sistnevnte er jo at Alex Horne i førstnevnte både brukes og misbrukes av deltagerene i større grad. Synes ikke Olli blir utsatt for samme skjebne i Kongen befaler. Tror det er litt komikk som forsvinner der, selv om Horne har et herlig oppsyn.

Og synes jo Jenny Skavlan var en verdig vinner til slutt. Og var alltid litt moro med hvor smart, men treg hun var til å utføre enkelte oppgaver, mens hun samtidig skrøt av seg selv. Er noe superskurk fra tidlige Bond-filmer over det hele. I hele tatt mye bra klipping i alle sesongene.

Når isen brister av Camilla Grebe er en sånn veldig grei spenningsbok. Leste den som lydbok via Fabel. Glimrende løst med at det var et trespann som leste boken, ettersom det er tre distinktive stemmer i romanen. Det var en oppleser som var litt bedre enn de to andre, men det kan like gjerne være pga hvem de ga stemmene til, og ikke selve stemmene. En bok er for lite til å avgjøre det.

«Når isen brister» er Grebe sin første solobok, men avhengig av når på året denne kom ut, hennes sjette eller sjuende bok som medforfatter.

Så utgangspunktet er jo greit nok, dette er en forfatter som er vant til å skrive serier.

Og når jeg sier at den er «en sånn veldig grei spenningsbok», så har jeg jo noen forbehold. Det males bredt med billedspråkpenselen uansett hvor man er.

Jeg dro inn på butikken, i kassen sto det en ungdom som var tynn som en piperenser, med en hudfarge som kunne minne om appelsin, om det ikke hadde vært for alle de røde prikkene som antydet et sterk kviseproblem. Inne i butikken kunne jeg skimte blafringen til et lysstoffrør som var et illevarslende tegn på dens snarlige endelikt. Jeg tok en handlevogn, og gikk inn i butikken. Det ene hjulet vaklet, så hele vognen oppførte seg som en nyfødt kalv som ennå ikke hadde fått til balansen. Frodige tomater og bananer som nesten minte mer om marsboere enn den gule frukten det skulle være møtte meg først. Men det var ikke her jeg skulle. Jeg skulle til den delen av butikken en isbjørn kunne føle seg hjemme i. Jeg skulle bare ha noen esker av frossenmat som visstnok skal minne om den største kulturelle eksporten fra Italia, samt noen bokser av en drikke som var produsert i henhold til Renhetsloven av 1516. Jeg dyttet vognen til kassen, og la mitt bytte på rullebåndet slik at den hamsterlignende damen bak kassaapparatet kunne skanne varene mine slik at jeg kunne overføre pengene fra min slunkne lønnskonto til kjøpmannens skattekiste. Ute falt regndråpene som hammerslag.

(dette er mitt forsøk på samme stil).

Boksens etterforskningsduo er Peter, en typisk noir etterforsker. Skilt, null kontakt med sin unge, særdeles kynisk og livstrøtt. Og Hanne, som jeg tror var en atferdsspsykolog (elns), med en stor fascinasjon for Grønland, og relativt nylig diagnostisert med Alzheimers. Gift med en særdeles kontrollerende mann. Også en særdeles kjedelig figur.

Klisje og kjedelig. Ikke akkurat en dynamisk duo.

Det som redder boken og gjør den litt mer enn bare middels er jo historiens oppbygning. Den synes jeg var drivende god. Og var vel litt under 1/3 igjen av boken når jeg skjønte historien (og innså at jeg kanskje burde ha skjønt det enda tidligere). Men i motsetning til min erfaring med Hypnotisøren, så har jeg i det minste begynt på bok nummer to, Husdyret

Tilbake i Tigerstaden etter en sånn under middels natt med søvn på nattoget, ulempen med å ha blitt litt vrangsøvd i løpet av ferien. Så nå er det bare å jobbe med å holde seg våken til det er på tide å legge seg. Samt å passe på å komme opp litt mer i rett tid i morgen.

Da er det straks tid for å returnere fra Barteby hjem til Tigerstad.

Hadde endelig en perfekt kamp i Super Mega Baseball 3 på Switch. Var litt nerver siste inning. Var en maddux også på 94 kast i en 1-0 seier.

Hvor er valget for «Elon Musk interesserer meg midt i ræva»?

På vei inn til Øx, en av de bedre ølstedene i Stiftstaden.

Det beste med YouTube Premium Lite er å slippe de tåpelige reklamene med datagenerert norsk stemme.

«Denne kniven er ikke et leketøy» som viser en rødglødende kniv som skjærer igjennom en trampoline elns. Som om kniver regnes som leketøy.

Mmmm. Mer sjokolade fra Jentene på tunet.

Ordnet en googlekonto for å bruke YouTube i går, slik at jeg kunne prøve ut Premium Lite, og av ukjente årsaker kunne jeg ikke opprette et sånt abonnement på min egentlige googlekonto.

Deilig å slippe reklame. Blir litt jobb med å lære den opp med hvilke youtubere jeg hater.

Den eneste 1Password tingen jeg bryr meg om i dag er undersøkelsen som antyder mulighet for on-premise 1Password (for Teams). Fra denne linken.

Et sted å sitte.

Den er litt mer trolsk om vinteren

Krimromaner er ikke litteratur er det mange som anser [citation needed], og for det meste er jeg uenig i det. Det å skrive 300+ sider som holder en leser fanget skal ikke sees ned på.

Greit nok, det er plott og overraskelser som er det viktigste, og helten er jo som oftest en forsoffen med minst en indre demon. Kanskje litt lei av livet. Veldig enkelt grunnlag. Men de dyktige klarer jo å dytte ut en bok i året som ofte er av god litterær kvalitet.

Men.

Jeg husker tilbake til et eksempel fra egne skoledager om billedspråk. Og at man måtte passe på å unngå bruk av klisjeer, og heller komme med littt egne vrier. Ikke «Hun var så tynn som en strek», heller «Hun var så tynn som en kalender ved juletider».

Akkurat nå hører jeg på Camila Gribe sin Når isen brister (er ca. 10% ferdig (og hører den på norsk)), og her kommer det kreative billedspråket som kalendersidene i en 365-dagers bordkalender. Likevel, starten er bedre enn den «forbedrete» førsteboken fra Kepler. Men det males litt tykt med billedspråkpenselen.

The Plot av Jean Hanff Korelitz. Har man sett miniserien The Undoing med Grant og Kidman har man sett en serie basert på et av hennes verk (You Should Have Known). The Plot er den nyeste (så vidt jeg kan se).

Jacob Finch Bonner was once a promising young novelist with a respectably published first book. Today, he’s teaching in a third-rate MFA program and struggling to maintain what’s left of his self-respect; he hasn’t written–let alone published–anything decent in years. When Evan Parker, his most arrogant student, announces he doesn’t need Jake’s help because the plot of his book in progress is a sure thing, Jake is prepared to dismiss the boast as typical amateur narcissism. But then… he hears the plot.

Leste den som en lydbok, og den var en sidesnuer (for å blande metaforer). Anbefales.