Only Murders in the Building 📺
Hadde vel egentlig tenkt å vente med å si noe om Only Murders in the Building på Disney+ til den var ferdig, men jeg lar meg lett begeistre av TV-serier som leker litt mer formatet i en hel episode.
Mr. Robot hadde et par, og i dag så jeg episode 7 av Only Murders in the Building, The Boy from 6B. Like mye tegnspråk som dialog, som oppfattes via en antagonist som er døv, ergo så er den tekstet for alle. Dermed er det for det meste bare musikk og noen ikke menneskelige lyder (mobil som vibrer, heis som plinger osv) som høres.
Spennende episode, som gjør at serieskaperne kan vise litt av sin kreativitet. Og serien kan anbefales, tviler på at kvaliteten faller dramatisk på sesongens siste tre episoder.
Mens man ventet på toget fra Bart til Tiger.
Positiv overraskelse, Ruter-appen virker også i Trondheim med tanke på reiseforslag og sanntidsinfo.
Positivt, med tanke på at både Ruter og AtB påtvang oss nye apper som suger lut tidligere i år.
Høstlig.
Tåke er magisk.
Møtte på katten fra påsken 2019. Virket som hun kjente meg igjen, for det var kos og maling fra første sekund. Men virket som hun var veldig fokusert på musejakt.
De fem fyrstikkene 📚
De fem fyrstikkene er fjerde bok om K2 og Patricia og deres samarbeid med å løse mordgåter. Tre separate gåter skal løses i 1971. I mai er det en eldre rik dame som blir drept, lille julaftenen er det en kjent forfatter som dør av forgiftning under en middag med sin kone og to elskerinner. Og lille nyttårsaftenen er det en lektor og tidligere motstandsmann som blir drept på morgenkvisten (må jo ha med noe fra krigens dager må vite).
K2 er fortsatt uhorvelig avhengig av Patricia. Den første saken har en løsning som er veldig Mikke Mus, den andre er litt ti tommeltotter, mens siste er litt meeeh-krigens-dager-igjen.
Så veldig midt på treet, foretrekker en sak hele boken igjennom.
Vigil var jo sånn passe spennende, selv om de ikke akkurat klarte å dyrke paranoiaen helt 100%. Hjalp heller ikke at de fleste dramatiske episodeavslutningene var litt enkel å lese om hva som skjedde og ikke hva de ville få deg til å tro hva som skjedde.
Vakker gradient.
Er både enig og uenig med Grubers tirade mot Safari 15. Personlig så bruker jeg det alternativet han synes er verst, fordi jeg synes det er best for min bruk (som oftest 4-5 faner, sjeldent mer), og jeg liker at den arver fargene til nettsidene. Men det er mer en funksjon at jeg synes macOS har blitt litt for hvitt og mindre kontrastfullt. Så da synes jeg det er kjekt med litt mer farge på noe.
Hadde fanene for den separate versjonen sett mer normal ut, så hadde jeg nok valgt den. Fordi den er hakket bedre for de gangene jeg faktisk bruker mer enn 4-5 faner.
Safari på iOS ble til slutt bra, mens på iPadOS er jeg fortsatt litt mer i tvil, men det er fordi kompakt muligens blir litt for kompakt, og «gammelmåten» fortsatt er stygg.
Katalysatormordet og Hør her'a 📚
Katalysatormordet er tredje bok om K2 og Patricia. Vi har kommet oss til 1970, og K2 sitter på trikken og opplever at en ung dame springer merkelig og prøver å nå trikken. Noe hun ikke gjør. Senere på dagen blir K2 klar over at damen døde der ved trikkestoppen, og ikke i en ulykkke, men fordi hun var skutt. Det som gjør saken mer interessant er at hun selv var radikaler, og forlovet med den forsvunnede karismatiske radikaleren Falko Reinhardt.
Fortsatt grei nok underholdning. Årene går sakte men sikkert fremover. Og K2 får fortsatt mye skryt for ting som egentlig er Patricia sin fortjeneste.
Hør her’a av Gulraiz Sharif er en fantastisk liten roman om den sommeren alt endret seg for Mahmoud og familien hans. Onkel Ji kommer på besøk fra Pakistan, og Mahmoud får som oppgave å vise onkel Ji rundt i Oslo. Lillebror Ali er også på en personlig reise.
Morsom bok, og jeg lo hjertelig opp til flere ganger, og mange scener ga meg et særdeles bredt smil. Noen vil vel kanskje hevde det er litt science fiction hvordan ting ordner seg, men det bryr jeg meg mindre om. Boken er morsom og underholdende.
Synes Craig Calcaterra på sin Cup of Coffee substack hadde en bra neste 007.
Personlig så blir jeg stresset av å tenke på begrepet hyper-schedule.
I hine hårde dager brukte jeg å synce podcaster til iPod, så til iPhone via iTunes. Før apper som kunne laste ned direkte begynte å dukke opp i App Store.
Og det var en god ting. Har kommer for sent til jobben noen ganger fordi jeg måtte vente ferdig på en sync mot iTunes.
Men alt var jo ikke fryd og gammen. Mest fordi at de fleste podcaster ikke kunne lastes ned via mobilnettet pga begrensinger i iOS. Men å slippe å synce med iTunes var verdt den begrensingen. Og jeg har prøvd mange forskjellige, og flere er glemt.
Men med jevne mellom prøver jeg Apple sin app. Og må innrømme at jeg ikke skjønner den, og skjønner såpass at den ikke er for mitt bruk nå eller hvordan mitt bruk en gang var. Den syncer, men det er ikke alt som synces. Det kreves ofte litt mer innsats hvis du skal lytte på en litt eldre episode som ligger lokalt osv.
Det føles mer som om den har et litt større fokus på å få deg til å abonnere på nye podcaster enkelt, ikke for å la deg høre på podcaster du faktisk abonnerer på og har i backlog. Så da
Some Literal invites thanks to @Ohbananajoe
📚
Jeg humret litt over nyhetsvarselet fra Inkl som sa følgende
Violent street clashes break out as Norway lifts Covid restrictions after 561 days
Jeg tror varselet overdriver bittelitt, evt. så har jeg og den som lagde overskriften litt forskjellige definisjoner av «violent street clashes».
Var stor trengsel og lange køer mange steder. Og en del slåsskamper. Men ikke verre enn en nyttårsaftenen sånn politimessig.
Ms Solberg defended her decision by saying that Norway shall not have strict restrictions unless they are professionally justified.
Tja. Tror ingen hadde hatt problemer med om åpningstidspunktet ble satt til mandag klokken 12. Da hadde nok euforien over åpningen blitt litt mer spredt utover hele uken.
Jeg må innrømme at jeg ble litt nysgjerrig.
Det må kunne sies at Liberty episoden fra Billions hadde en merkelig lage-omelett-til-frokost-scene. Litt absurd sånn TV-messig.
Har jo alltid vært min mening, som har blitt forsterket etter den lille diskusjonen vedrørende NY Times sin omtale av de nye iPhonene, er at disse utfører disse testene ikke alltid er det beste til å fortelle hva som er bra. De tester som oftest ørten forskjellige ting i året, og kjøper som oftest den nyeste toppmodellen av den modellen de bruker å ha hvert år.
Og dermed blir de nok litt blind for hva som er bra. De ser bare de stegvise forbedringene fra år til år. Normale mennesker (jeg er ikke blant de, jeg kjøper en ny iPhone hvert år) bruker som oftest å vente 2-3-4 år mellom hver oppgradering (og enkelte enda lengre). Et hopp fra f.eks iPhone X til iPhone 13 Pro blir naturlig nok et stort hopp. Og de er sannsynligvis bedre egnet til å fortelle hva som er bra enn noen anmeldere som tester mengder av lignende produkter og kanskje oppgraderer sin private telefon årlig.
Jeg kjøpte the OG Apple Watch (aka S0), og oppgraderte ikke før jeg kunne kjøpe en S4 med mobilnett som var mulig å bruke i Norge.
Den ytelsesforskjellen jeg opplevde var fantastisk.
Derfor tror jeg produkttestere i større publikasjoner burde alliere seg med «normale» folk de kjenner som ikke akkurat oppgraderer hvert år.
