Første gang man ikke har installert betaOS på noen av «produksjonsdingsene». Så nå er det installparty.

Mord i Venezia er tredje film med Kenneth Branagh som mesterdetektiv Hercule Poirot.

Død på Nilen var etter min mening forglemmelig, og Mord på Orientekspressen var så vidt sebar.

Som jeg skrev om Død på Nilen:

Problemet med disse filmene er at jeg liker ikke det moderne visuelle uttrykket de har, og synes de utnytter både historie, setting og ensemble særs dårlig.

Og jeg synes ikke Mord i Venezia er noe særlig bedre. Den har en veldig uhyggelig atmosfære. Til tider veldig uhyggelig. Og jeg skulle nok at stolt litt mer på Odeon som brukte følgende sjangre om filmen «Krim,Drama,Skrekkfilm». For jeg tenkte jo naturlig nok «Pfft, det er jo en Hercule Poirot film, hvor skrekkete kan den være».

Svaret er veldig skrekkete, særlig for en som ikke liker den sjangeren.

Så det teller jo ikke positivt. Og ærlig talt, så synes jeg filmene med Branagh som Poirot er mer stil over substans. Som i noen tilfeller kan være greit. Men når stilen ikke føles passende, så blir det jo litt forglemmelig for min del.

Day 17. intense. A sword fight seems intense, even if it is with practice swords

Dag 17. intens. En sverdduell ser intens ut, selv om det er med øvelsessverd.

Dagens pizza var sånn passe grei. Nduja for litt sterkt og salt. Kantarell for litt umami og litt rødløksmarmelade for sødme.

Day 16. oof. Once upon a time I thought that the inverted method was the aeropress method (don’t base your coffee routine on the first google hit). A couple of this has happened.

Dag 16. uff. En gang trodde jeg at opp/ned var aeropressmåten. Noen ganger så veltet det hele.

Day 15. red. Fire engine red. Returning to its nest at Sagene Brandstation

Dag 15. rød. Brannbilrød. Ryggende inn til sitt rede på Sagene Brandstation

Day 14. statue. It is cold standing in a fountain.

Dag 14. statue. Det er kaldt å stå i en fontene.

Day 13. glowing. Sorta. When the OG iPhone camera is crappy, but kinda creatively show the glow of Bertine Zetlitz

Dag 13. glødende. På en måte. Når kameraet på den originale iPhone er helt ræv, men kreativt fanger gløden til Bertine Zetlitz.

Day 12. panic. Have had the head thing. Prefer to be a bit grouchy about Panic because they ignored Norway with the Playdate. I’m a big boy. I can pay for duties and taxes.

Dag 12. panikk. Har hatt hode tingen. Foretrekker å sutre litt om Panic fordi de ignorerte Norge med Playdate. Skuffa.

Day 11. retrospect. First Mac on top of latest Mac.

Dag 11. tilbakeblikk. Første Mac på toppen av nyeste Mac.

Day 10. cycle. What lies at the end of the election cycle. Pick and choose.

Dag 10. syklus. Hva som ligger i andre enden av valgsyklusen. Velg og vrak.

Day 9. language. I like languages. And words. In some areas it is natural to have signs for both the Norwegian and Sami name

Dag 9. sprog. Jeg liker språk. Og ord. Noen steder er det naturlig å ha både det norske og samiske stedsnavnet på skilt.

Day 8. yonder there, over the fjord, the southern part of Trøndelag.

Dag 8. der borte, på andre siden av fjorden, den sørlige delen av Trøndelag.

Day 7. panorama. The norm is generally left to right. But someday I saw on Instagram that down and up could be a neat trick.

Dag 7. panorama. Normalen er vel fra venstre til høyre, men så en gang på Instagram at ned og opp kunne være stilig.

Day 6. well. Again with a technicality. Perhaps not a stairwell since it is on the outside. But I like the picture.

Dag 6. brønn. Teknisk sett kanskje ikke en trappebrønn (som igjen kanskje ikke er et ord) siden den er på utsiden. Men jeg liker bildet.

Og Matter har virkelig levert de siste ukene. Transkribsjon av videoer. Og i dag med det samme for podkaster.

Nesten så denne stemmen får meg til å kjøre i den andre fila.

Day 5. forest. Some trees in a park is perhaps not an forest. But it is the most common place for me to experience the calming effects of trees.
Dag 5. skog. Noen trær i en park er kanskje ikke en skog. Men det er mitt sted å oppleve roen trær kan gi.

Day 4. orange. A hint of it.
Dag 4. oransje. Et hint av det.

Day 3. precious. Storm is the dog belonging to my mother’s neighbours. Very well behaved. This is him asking me/letting me give him scratches. 11/10 kinda dog.
Dag 3. dyrebar. Storm tilhører min mors nabo. Veldig godt oppdratt. Her ber han pent/tillater meg å klappe han. 11/10 type hund.

Day 2. buildup of leafs. Autumn is soon upon us.
Dag 2. akkumulering av blader. Høsten er er snart igjen.

Day 1. abstract. Cleaning a fountain pen at work led to this ink blob.
Dag 1. abstrakt. Renset en fyllepenn på jobb, som medførte denne abstrakte kunsten.

Har denne uken hørt på The Redemption of Jar Jar Binks, seks episoder på 30ish minutter hver.

Som tittelen antyder, så handler det jo om Jar Jar Binks og om Ahmed Best som spilte rollen som Jar Jar under innspillingen og lagde stemmen til han. Motreaksjonen mot Jar Jar. Helvete Ahmed Best opplevde (inkludert dødstrusler) som nesten endte opp i selvmord.

Uten å utbrodere for mye om Star Wars og min interesse for det, så kan jeg jo kort si at jeg likte The Phantom Menace når den kom (selv om det klart var den fjerde beste Star Wars filmen til da). Men jeg var ikke fan av Jar Jar og Anakin i filmen. Men det var ikke Ahmed Best eller Jake Lloyd sin feil. Der er det George Lucas og Rick McCallum som til syvende og sist har ansvaret for.

Jeg så den flere ganger på kino, og når DVD-en kom så kjøpte jeg jo naturlig nok den og så den flere ganger og alt av ekstramateriale flere ganger. Det var ikke før Attack of the Clones jeg begynte å skifte mening om den første. Som allerede da hadde begynt å føles veldig utdatert utseendemessig, som er merkelig med tanke på hvor tidløs THE OG ser og føles ut.

Men mest er det jo fordi det kanskje begynte å bli klart at George Lucas kanskje ikke var kapabel til å fortelle forhistorien mange av oss hadde tenkt og drømt om basert på dialog som:

A young Jedi named Darth Vader, who was a pupil of mine until he turned to evil, helped the Empire hunt down and destroy the Jedi Knights. He betrayed and murdered your father. Now the Jedi are all but extinct. Vader was seduced by the dark side of the Force.

I stedet fikk vi en Jar Jar Binks som var mer irriterende og ble brukt som «comic relief» (som det så fint heter på nynorsk) alt for mye, og en Anakin som sa «oops» gjentatte ganger mens han utslettet droidehæren. Det er ikke mye som minner om han som til slutt ble galaksens ondeste person.

Jeg skjønner derimot at Jar Jar var ikke for meg, det var for de som var yngre. Og aller viktigst. Barndommen min ble ikke ødelagt. Orginalene er fortsatt noe av det beste innenfor film.

Når det gjelder fankultur har jeg egentlig aldri deltatt på nettsamfunn for å diskutere opp og ned i mente. Jeg har sett, lest og spilt og diskutert det vi har sett, lest og spilt med skolekompiser og arbeidskolleger. Og de gangene jeg har dyppet tåen i nettsamfunn har jeg som oftest kuttet ut fort fordi jeg generelt sett ikke har likt tonen. Både i diskusjonene om diverse tema. Og ikke minst hvor alvorlig enkelte ser ut til å ta det. Og i den grad jeg har mistet eller i det minste fått en kjølnet interesse for enkelte ting jeg før har likt, så er det andre fans.

Kunne George Lucas ha gjort en bedre jobb med å fortelle historien om hvordan Anakin ble til Darth Vader? Absolutt. Men det var hans historie å fortelle, ingen andres.

Each day on twitter there is one main character. The goal is to never be it — maplecocaine

Som podcasten mer eller mindre slår fast, så ble Ahmed Best den første «main character» på Internett. Han fikk dødstrusler. Han var noen skritt fra å ta selvmord. Alt for å ha fått en drømmerolle i en filmserie som betydde mye for han når han vokste opp, og fulgt manus og instruksene til regissøren.

Puh. Endelig kan jeg kjøpe meg glassbrikker som den mannemannen jeg er (som er et bedre uttrykk en alfamann (jeg kødder selvsagt om alt)).

Mysteriet er løst. Av en eller annen grunn så ser det ut som WiFi på epleklokken hadde slått seg av sånn helt uten videre. Og det var jo en softwareoppdatering som ble installert første natten etter retur til Tigertown. Jeg mistenker den.