Har testet my mind i en hel halv time nå, og må si det er litt blanda drops. Noe kan være fordi en del av funksjonaliteten ikke er tilgjengelig i prøveversjonen, men mest er nok fordi den kanskje ikke fungerer helt som de lover. Men, lite utvalgsdata og alt det der. Fortsatt en uke eller to igjen.

Bruker Raindrop til å lagre bokmerker, men er jo særs dårlig til å tagge og organisere (skal sies at mye er gammelt fra Pinboard (var ikke så flink til å tagge eller organisere er heller)). Så googlet jo etter noe ala «chatgpt to add tags to urls». Og da ble jeg oppmerksom på my mind.

Interessant.

Shadow of the Sith av Adam Christopher

Som historie er «Shadow of the Sith» ikke annet enn fortellingen som plasserer møblene før The Force Awakens tar til. Noe som gjenspeiler seg i at jeg ser ut til å ha brukt ett år på å høre den ferdig. Ikke alt er boken sin feil naturligvis, litt av det er min feil. Den som definitivt er uten skyld er William DeMeritt som oppleser.

Fordi som lydbok er dette en veldig bra produksjon. DeMeritt har en bra stemme i mine ører. Han gjør en fantastisk Lando, og de andre stemmene er alt fra ok til superb. Og med lydeffekter og bakgrunnsmusikk i enkelte scener så blir det veldig Radioteateret over det hele. Som blir litt mer fantastisk når det faktisk er bare en mann som står bak stemmen. Skal i alle fall sjekke litt flere av bøkene han har lånt stemmen sin til.

Etter å ha sett noen videoer den siste uken av de som prøver å bekjempe de som tror på en flat jord har jeg funnet ut at jeg må få det bort fra algoritmen. Det var en del interessante videoer der de henger ut sjarlatanene i miljøet som tjener penger på galskapen.

Men en av de kanalene jeg fulgte med på var en særs aktiv produsent med noe som så ut som minst to ukentlige videoer. En ukentlig som går direkte på flatjorddingdongene, og en generell om konspinoia.

Men det var ikke bare videoer om sjarlatanene som poppet opp der, men også helt tilfeldige videoer fra personer jeg ikke tolker til å være prominente medlemmer av miljøet, men basert på videoene mer sannsynlige kasus for psykiatrien.

For meg blir det mer uthenging, og sannsynligvis noe personen gjør for å kunne produsere alt innholdet han føler seg tvunget til å produsere (da det virker som om YouTube er mer enn en ubetydelig inntektskilde).

Lateste dagen i manns minne. Dog, hodepinen jeg har hatt i dag hjelper jo ikke akkurat til.

Mission: Impossible - Dead Reckoning Part One er den syvende filmen med Tom Cruise i hovedrollen. Filmen er et to timer og 40ish minutter angrep på sansene (i alle fall når jeg så den på iMAX), men jeg regner med at den også er det på «normal» kino.

Og for å ta det standard klagepunktet mitt først som sist, den er lang, men jeg kjeder meg aldri. Selv om det definitivt er scener som kunne vært kortere eller kuttet. Dessuten, det å se Tom Cruise løpe som bare pokker er jo snart klisjeen over alle klisjeer. Men det er fortsatt spennende.

Antagonisten(e) er sånn passe. Esai Morales er ok, og den andre er jo fryktelig i tidsånden men veldig meh. Men nå har vel egentlig aldri antagonistene i M:I vært så veldig spennende i bunn og grunn.

For det er jo reinspekka action med Tom Cruise som i større eller mindre grad gjør stuntene sine selv som er det viktigste med filmene. Og det får vi jo i fullt monn i denne også.

Et lite minus i min bok er det derimot at det ser ut som Ethan Hunt sin gjeng med Luther (Ving Rhames), Benji (Simon Pegg) og Ilsa (Rebecca Ferguson) føles litt tilsidesatt og at Grace (Haley Atwell) ikke er den mest spennende tilveksten.

Og at snakket rundt antagonisten som ikke er Esai Morales har litt religiøse overtoner. Akkurat det føltes merkelig ut.

Men action er action, og bortsett fra feilskjæret med den andre filmen har M:I alltid levert.

Er ikke eneste tingen jeg sitter igjen med etter å ha sett det, men etter å ha sett noen videoer fra de menneskene som heltemodig prøver å diskutere med de som tror på en flat jord, så er det noen ganger man skulle ønske man hadde den ufortjente selvtilliten til disse flatjorddingdongene.

Har igjen begynt å fundere på å flytte fra 1Password til iCloud Keychain. Ikke fordi at jeg er misfornøyd eller har problemer med førstnevnte. Men det ser ut som Apple gjør mye korrekt med passord for mine behov.

Men noen forandringer blir det. Har lest Simon B. Støvring sin bloggpost om det samme.

Hans løsning med å bruke Notater til å lagre engangskoder/sikkerhetskoder i et låst notat er nok greit nok. Betalingskort går jo greit i iCloud Keychain.

Så med tanke på hvordan jeg har brukt 1Password er det to ting som må tenkes igjennom.

Første er jo at jeg lagrer passord som ikke er brukt for å logge inn på nettsteder, og iCloud Keychain ser ut til at man må konfigurere en url for å kunne lagre noe. Kan jo bruke Notater til dette, som med engangskoder. Eller slenge på en .local eller.invalid eller noe sånt. Så lenge man har med et punktum og en bokstav ser det ut til å gå.

Litt idiotisk, men det får nå gå. Men sleng meg med i koret over de som vil at Passord skal bli en egen app med litt flere funksjoner. Man har ofte andre passord som ikke går til nettsteder, evt. så har man f.eks passord som tilhører f.eks foreldre som er nødvendige å ta vare på, men som jeg ikke er så veldig interessert skal poppe opp som alternativ når jeg prøver å logge inn på nettsteder.

Den andre tingen er dokumenter. Det er noen typer dokumenter (skatt, bankting …) som jeg ikke har likt å bare la ligge under ~/Dokumenter (som er knyttet mot iCloud Drive). På min side så bruker jo alle maskinene fulldiskkryptering, og på iCloud siden kan jeg jo slå på «Avansert databeskyttelse» (ennå ikke rotet meg til å gjøre det ennå). Og da bør jeg kunne si meg trygg nok. Tror jeg. Men samtidig, så har jeg ikke nødvendigvis lyst til at disse dokumentene skal poppe opp i Spotlight eller lignende.

Jeg prøvde når jeg skiftet bank nå nettopp å lagre enkelte dokumenter i Notater og låse notatet. Men det er visst ikke mulig, kun tekst, bilder og tegninger. Tester litt med et kryptert sparseimage som jeg lagrer på iCloud Drive. Eneste jeg frykter litt der om det er noen problemer med image om det er krøll med synking. Men samtidig, dette er ikke noe jeg skal åpne så ofte eller gjøre endringer i. Kanskje 1-2 ganger i året.

Så, kommer nok til å slå på «Avansert databeskyttelse», men frem til da blir det nok et kryptert diskimage.

For noen uker siden så jeg en video på YouTube fra en fotograf om hva det å ta et bilde av ISS krevde av planlegging.

Og en stund etter poppet det jo opp noen flere videoer fra han og noen andre likesinnede. Og de ser ut til å ha tatt på seg oppgaven med å prøve å diskutere mot gærningene som tror på at jorda er flat.

Og det er fascinerende å se på. Men mest trist.

Så får jeg håpe at når jeg ser litt flere av videoen til disse «heltene» at algoritmen plutselig ikke begynner å servere meg videoer fra den andre siden.

Har i alle fall gitt kolleger tillatelse til å gi meg ørefiker om jeg plutselig begynner å prate om flat jord.

På Twitter brukte det med ujevne mellomrom å være virale tweets ala

du er kidnappet, men får lov til å sende en tweet. Hva er tweeten du sender for å indikere at du blir holdt fanget?

Eller noe lignende.

Jeg hadde jo regnet med at Gruber sin hadde vært noe sånn som «Arial er en bedre font enn Helvetica». Men kan det tenkes at posten hans der han skryter opp i skyene en middelmådig app fra Meta (første forsøk, kan fortsatt bli noe bra ut av det) og snakker nedsettende om bibliotek er hans rop om hjelp?

Spider-Man: Across the Spider-Verse er oppfølgeren til det som kanskje var en av de beste filmene fra 2018, Spider-Man: Into the Spider-Verse. Og for å si den sånn, denne gjør det ikke noe dårligere.

Konseptet om multivers er ikke akkurat noe jeg har satt meg inn i, men i forbindelse med tegneserier og superhelter er det noe jeg helhjertet støtter. Fordi det er morsomt. Det fjerner tøylene for de som skal lage noe med våre superhelter (dog, tøyler er jo ikke nødvendigvis en dårlig ting, nød lærer naken dame å spinne og alt det der), og lar de leke med grunnmaterialet på en måte som ikke har vært mulig før.

Og spesielt liker jeg hvordan stilen endres ut i fra hvilken Spider-Man man besøker. Lekent.

På sett og vis, så tror jeg nesten alt av MCU hadde vært bedre om de hadde lignet mer på Spider-Verse enn disse evinnelige grønnskjermproduksjonene. Skaperne har i alle fall lagd noe som er både animasjon men samtidig minner om følelsen når man leste tegneseriene i hine hårde dager.

Til nå er dette årets film for min del. At jeg så den på iMAX hjelper nok litt.

Odeon sendte meg en liten spørreundersøkelse etter mitt siste kinobesøk i helgen (Spider-Man: Across the Spider-Verse). Litt omskrevet og redigert sammenlignet med hva som ble skrevet i spørreundersøkelsen, mest fordi feltet hadde en begrensing på alle tegn og jeg trengte alle. Hjalp ikke at telleren deres og feltets lengde var uenige heller.

Samt at jeg hadde litt irritasjon som skulle ut.

Appen deres er helt håpløs. Det kan jeg husker feil og at det ikke har vært mulig å betale billetter med Apple Pay. Men jeg er svært sikker på at det har vært mulig å betale med Vipps en gang i tiden.

Nå, i 2023, så mener dere at den naturlige måten å betale med kort på i appen er å TA ET BILDE av mitt fysiske kredittkort, i en tid der mange av oss bruker Apple Pay/Google Pay/Vipps. OK, jeg kan avbryte den og i stedet legge inn detaljene manuelt. Men dere støtter ikke å lime inn detaljene, nope, jeg må taste de inn manuelt. Igjen, i 2023 der de fleste av oss har en mulighet til å lagre disse detaljene i kryptert og sikkert på våre telefoner. Det er som om noen har hatt mål om å gjøre billettkjøpsopplevelsen verst mulig. Om så er tilfellet, KUDOS til dem.

I tillegg, alt for mye reklame. Forrige helg startet filmen 20-25 minutter etter at forestillingen var satt til å starte. Jeg aksepterer litt reklame, men når dere også har begynt med 20-25 minutter med reklame, trailer (som indikerer at nå starter filmen snart),REKLAME igjen, trailer så føkkings REKLAME igjen, så øker dere ikke akkurat lysten til å dra på kino.

Mengden med reklame hjelper heller ikke så lenge filmskaperne ser ut til å mene at lengden på en film skal være nærmere tre timer enn to.

Rustent.

Bloonface har en litt bedre og mindre nedlatende bloggpost om Meta og Mastodon.

Etter gårsdagens klikkhoreri så bestemte jeg meg for å rett og slett for å ikke følge han i alle kanaler, og i stedet foreta et bevisst valg med å besøke siden hans i stedet når jeg følte for det.

Som jeg gjorde i morges. Og leste følgende post.

What strikes me about this FAQ is that nearly every question has no basis in reality. It’s calming the irrational fears of people who view Facebook as a corporate bogeyman.

Tja. Ikke at jeg tror alle valg Meta tar er gjort for å ødelegge verden. Og at alle konsekvenser av deres handlinger har vært tilsiktet. Så er det jo faktisk ikke en irrasjonell frykt. For de gjør jo mye som ikke er helt på det rene. Som f.eks Onavo. Og finner det jo litt ironisk at Gruber som ikke har vært den største fanen av hva Meta gjør ikke skjønner at mennesker som har «flyktet» fra andre sosiale medier kan være litt bekymret for hva det betyr.

Personlig synes jeg spørsmålene som er formulert i bloggposten til Eugen Rochko er alt annet enn irrasjonell.

Fordi de fleste av oss er faktisk bare brukere og ikke skjønner alle detaljene rundt protokollen. Hva føderasjon faktisk innebærer. Og at det periodevis har vært voksesmerter for mange servere siden Elmo tok over Twitter. Og at det har vært enkelte banale spamforsøk.

Jeg er i utganspunktet ikke uenig i Gruber sitt standpunkt om at det er tåpelig å signere en avtale om å blokkere Threads på forhånd. Det får være opp til den enkelte instans og dens brukere. Personlig hadde jeg sett det som en fordel om de folkene som fortsatt henger igjen på Twitter eller kanskje bruker Bluesky begynner å bruke Threads i stedet som forhåpentligvis snart får støtte for ActivityPub slik at jeg kan følge dem fra den instansen jeg henger på (social.lol og bare bruke Ivory til å lese postene.

… but those fears have no more basis in reality than worrying about monsters who live under your bed.

Joda, helt greit å infantilisere meningsmotstandere. Meta er et selskap som lever av spore og vite mest mulig om alle på jorden. Det er et selskap som avdekker forbindelser mellom mennesker som man helst ikke vil være kjent (f.eks har det vel vært saker der pasienter til en psykolog har blitt matchet sammen fordi de har vært på samme sted). Andre har fortalt om pseudonyme profiler som har fått sitt ekte navn påsmurt profilen uten personens vitende. Det er et selskap som har salg av reklame som sin primære inntektskilde. Det har vært voksesmerter på mange instanser hver gang det har vært en flukt fra Twitter. Det er naturlig at folk lurer på om man kan følge brukere på Threads når de blir en del av føderasjonen. Og hvordan det blir med moderasjon. Det er jo ikke som om moderasjon er en ting Meta har bommet litt på. Du vet, folkemord og sånt. Og det er jo ikke som om Gruber har skrevet tusen ord om ting han var glad i som han mener er ødelagt av Meta.

Dog, det er jo en ting som kanskje fortjener litt korreks. De siste dagene har det vært mange som har prøvd seg på gotcha med å sammenligne personvernsmerkingen i App Store mellom Threads og den offisielle Mastodon klienten. Noe som er litt misvisende. Jeg så en tråd fra en tidligere Google (tror jeg det var) ansatt som har jobbet med regelverket rundt hva som regnes av datainnssamling i de forskjellige appstorene. Som jeg ikke finner igjen (og her er vel en av svakhetene med masto, søk er litt begrenset (som kan være en dårlig og god ting)).

Men poenget til hen var, om jeg husker korrekt, at når den offisielle klienten sier at «ingen data samles inn», så er det en sannhet med modifikasjoner. Fordi instansen du logger deg inn på vil jo f.eks få epostadressen din. Ipen du logger inn med og bruker klienten i fra. Det kan hende at du laster opp bilder med exif-informasjon om lokasjon. Den logger jo naturlig nok hvem du følger og hvem som følger deg. Når du besøker en profil du ikke følger blir jo dette sannsynligvis logget som en del av API-interaksjonen. Ingen tvil om at Threads er verre, men noe data blir jo samlet i kortere eller lengre periode når man bruker Mastodon, uansett instans.

Jeg har alltid satt pris på Grubers punditry, ettersom han som oftest er gjennomtenkt og argumenterer godt for seg, selv om jeg ikke alltid er enig med ham. Men akkurat her virker det som om han skyter fra hofta for klikkhoreri og engasjement.

Men, med tanke på grunnen til at jeg slo av autofornyelse av Dithering, så begynner jeg nesten å tvile på vurderingsevnene. Hvem er det som har radikalisert han?

For i mine øyne var det svaret en pinlig platthet og et symptom på fremtidig utvikling.

Føler ikke jeg bommet på den i november 2022.

Var ikke klar over at Gruber drev med klikkhoreri.

Threads is the most fun, most interesting new product of the year, and no one in the E.U. can use it, or will be able to use it anytime soon, because their own elected officials passed a law that effectively bans it. Nice job. Have fun over here in the library.

Jeg må si at jeg simpelthen elsker alle som dømmer et softwareprodukt etter det første minuttet.

For noen år siden skiftet jeg macOS fra å kjøre med engelsk språkdrakt til norsk. Litt fordi jeg var vant med det fra iDingsene, men mest fordi jeg hadde lyst til det.

Var en liten overgang den første tiden, men generelt gikk det greit fordi den gjengen som oversetter gjør en bra jobb (dog, Prosedyreredigering er litt rart).

Men i dag, når jeg prøvde på å lage en en snarvei i Snarveier var det litt upraktisk. Når alt er oversatt så blir det litt knotete å finne hva de i hovedsak engelske eksemplene bruker heter på norsk. Heldigvis kan man jo på macOS endre språket for en enkelt app.

Hadde en gjentitt av John Wick Chapter 2 i går. Nærmere den første når det gjelder den underliggende mystikken enn tre og fire, men du skjønner at grunnlaget for det blir lagt i denne filmen. Kvalifisert gjetning er jo fordi at med denne så visste de at de også skulle lage en tredje film, så dermed kunne de begynne å jobbe med mystikken. Tyvärr.

Fortsatt like spektakulær voldskoreografi. Fortsatt en severdig film om dette er sjangeren for deg.

Gjør nok et forsøk på å prøve å like Apple Podkaster (litt fordi den fungerer bedre på Apple Watch).

I går bestemte jeg meg litt overraskende for å se på det jeg garantert regner med å være siste fortestilling med Harrison Ford som Indiana Jones, i Indiana Jones and the Dial of Destiny.

Overraskende nok faktisk hele 15 år siden forrige film, Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull. En film som jeg i 2009 en gang kvitret følgende om:

Late to the party, men Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull var dørgende kjedelig.

Min filmsmak kan jo ha endret seg siden den gang, men jeg tror jeg ville ha ha samme oppfatning om jeg hadde sett den på nytt.

Dial of Destiny derimot, det er en film som er helt greit. Extra medium. Jeg lot meg underholde. Harrison/Indiana spilte sin alder. Mads Mikkelsen er en herlig slemming. Phoebe Waller-Bridge er en herlig snilling (tvilen kommer tiltalte til gode).

Det eneste problemet er at den lider av samme problem som alt så for mange filmer. Den er for lang. Det er ingen grunn til at denne filmen skal være over 2,5 timer.

Akkurat det med lengden på moderne filmer er en ting jeg aldri kommer til å gi meg på. Med mengden reklame før filmen så må man sitte i salen i tre timer før alt er ferdig.

Og hvordan Odeon oppfører seg er mat for en fremtidig post.

Raust tilbud for å få gratis frakt.

Kan se ut som Twitter de siste dagene har gjort det helt umulig å se noe innhold på Twitter uten å være innlogget.

Må jo kunne sies å være et interessant valg.

Er ganske så sikker på at jeg vil reagere på cirka på samme måte som Jennifer Lawrence når hun spiser kyllingvingen med Da Bomb.

Anbefaler å se hele, men selve moroa starter etter ca 14 minutter. Har vært mange vidunderlige gjester og reaksjoner på Hot Ones, men denne er nok den beste og mest sjarmerende til nå.