Himmelen som en gradient.

Det er normen at man har en slags oppsummering av året som er gått. Ettersom jeg lever verdens mest kjedelige liv så forholder jeg meg til hva jeg har fortært av populærkulturelle medier det siste året. Noe som medfører at alt ikke nødvendigvis er fra 2023.

Hørt

Jeg har hørt færre podkaster i 2023 enn noen gang tidligere. Jeg byttet ut min eneste techpodcast The Talk Show etter øynene mine nestet poppet ut når Gruber var dustete rundt lanseringen av Threads. Byttet den ut med Upgrade (byttet og byttet, har jo hørt på den før). Ikke så veldig stor fan av Myke Hurley, men Jason Snell er alltid en stemme som er verdt å høre på. En av de bedre techpunditene fordi han har evne til å se en sak fra flere sider. Og ikke bruker 12 minutter på å forklare at 1+1 = 2.

Ellers likte jeg The Redemption of Jar Jar Binks. Spy Valley og Agent of Betrayal var spennende podcast fra spionasjens verden. Ellers har jeg holdt meg til de jeg har hørt på lenge.

Lest

Ikke mye å skryte av her. Skal jeg lage en Topp 3, så vil den inneholde alle bøkene jeg har lest/hørt i år. Litt skuffende fra min side, men humøret for lesing har egentlig ikke vært til stede i år. Men Jack Reacher #27 var underholdende nok.

Film

Ut i fra mine notater har jeg sett 15 17 filmer i det herrens år 2023. Og på Letterboxd har jeg gitt de 15 filmene score fra 2,5 stjerner til 5. Min Topp 5 blir som følger.

1. Oppenheimer
2. Spider-Man: Across the Spider-Verse
3. Asteroid City
4. Mission: Impossible - Dead Reckoning Part One
5. The Marvels

Men når man ser i snitt litt over en film i måneden så blir det jo ikke det største utvalget. For det er jo ofte litt sånn at for meg så er det fortsatt litt mer utfordrende å sette på en film på 2+ timer enn en serie på 6-10 episoder på cirka samme antall timer (fordi jeg naturlig nok ser på en serie som oftest over flere uker). Kanskje prøve en liten endring der. Matt Birchler har hatt et mål å om se flere filmer i år og har dokumentert det på Mastodon. Han er visst på over 100 i år. Det blir litt for meget for meg, men jeg finner det naturlig med å ha et mål om å se på en film i uken. Så i den grad jeg har noe prosjekt for 2024, så blir det vel det.

Problemet er for min del i alle fall ikke mangel på gode filmer, men det er mer å ha humøret til å se enkelte filmer jeg har lyst å se.

TV

Som vanlig er jo TV, eller kanksje mer korrekt serier, den underholdningsformen jeg har brukt mest tid på. Og så mange at jeg har notert ned 40ish serier som jeg synes har vært gode (kommer ikke til å nevne alle). Selvfølgelig så er jo en god del av de seriene ting jeg likte, men naturligvis aldri vil være med når jeg skal vurdere de for en Topp 5 liste. Mange de jeg har notert ned er også seriefinalesesongen, og må jo si at mange av de virkelig hadde telemarknedslag og 5 x 20 i stil for sin siste sesong.

1. Barry. En fantastisk serie avsluttet på en fantatisk måte.
2. Ted Lasso. Sudeikis vil kanskje ikke fortsette som Ted Lasso, men det er en mulighet for at en serie som heter noe med AFC Richmond kan bli en realitet. Men på den annen side. Ted var limet som holdt det hele sammen.
3. Succession. Å lage en serie om rike drittsekker er jo relativt vanlig. Mange av de er jo til og med gode. Men Succession klarer å skille seg ut
4. Slow Horses. Gary Oldman er jo fantatisk, naturlig nok. Det er mye kunnskap i det hodet. Og selv om gjengen med slow horses er persona non grata med tanke på MI5, og at de lider av apati, så greier man å få frem at i bunn og grunn er dette ærgjerrige mennesker med masse kunnskap.
5. Hijack. Spenning fra første sekund. Fornuftig bruk av sjokkerende plottvister.

Noterer meg at det er to HBO og tre Apple TV+ serier på min Top 5.

Hederlig omtale til disse. Både Taskmaster og Kongen Befaler var gode i år. Og særlig nyskapningen Taskmaster Australia (som brukte det eneste gode med Taskmaster New Zealand, innspillingsstedet). Jack Ryan er en kompetent spionserie (og da snakker jeg ikke om siste sesong som jeg ennå ikke har sett). Welcome to Wrexham var fantatisk (og jeg har bare sett første sesong). Så endelig ferdig første sesong av Hunters. Deilig serie. Startet på, men ikke ferdig med tredje sesong av The Boys. Blodig. Shrinking, The After Party, Silo og Mythic Quest runder av et godt år for Apple TV+.

Når det gjelder Star Wars så synes jeg nok Ahsoka var bedre enn The Mandalorian, men jeg likte de begge godt. Ellers på Disney+ så var jo Only Murders in the Building fortsatt veldig god og underholdende.

Når det gjelder strømmetjenester jeg bruker minst så er vel Amazon Prime Video og Netflix i «hard» konkurranse der. Men jeg satte pris på The Diplomat på sistnevnte. Og gjorde en sjelden ting med Bodies og binget den på ei helg. The Recruit var så dårlig at den ble bra (mens Treason var bare så dårlig at den forble dårlig (du er dårlig når du er så minneverdig dårlig at du tas med i en liste over gode ting)).

De siste dødsdømte var en interessant dokumentserie som fokuserte på de som ble dømt til døden etter krigsoppgjøret i Norge. Makta er en fornøyelig serie om maktkamp i Arbeiderpartiet på 70- og 80-tallet, basert på dårlig hukommelse.

Og så hadde også Billions sin seriefinalesesong. Og greide også å lage noe veldig bra om rike rasshøl.

Annet

Tja, fikk jo endelig kjøpt med en PS5. Og det var jo moro. Selv om det betød mest at jeg begynte å spille litt på Red Dead Redemption 2. Som er et fantastisk spill. Digger spill fra Rockstar.

iPhone 15 Pro Max var telefonen som endelig fikk meg til å gjøre det jeg jeg har tenkt på en del ganger. Hoppe av den årlige iPhone oppgraderingen jeg har lidd av de siste ti år. Endelig en telefon som er litt bedre å holde i, siden designendringen med iPhone 12 generasjonen. Og litt lettere og bedre balansert med skiftet fra stål til titanium.

Voyager er jo et interessant tastatur som jeg fortsatt jobber med å venne meg til. Men jeg liker opplevelsen frem til nå.

Da har jeg beskuet Sulis 1907, en film som føles en smule relevant for meg ettersom Sulitjelma var et sted jeg var en del ganger i barndommen etter som jeg hadde tante og onkel (samt tre søskenbarn) som bodde der. Forholdene var var noe bedre den gangen sammenlignet med perioden til filmen.

En grei film som greide å vise arbeidsforhold jeg er glade for at man slipper å jobbe under (men tyvärr nok er gjeldende for alt for mange andre steder i verden).

Det føltes dog ut som det var litt mye svensker i monitor (som dog kanskje er historisk korrekt), og den lille kjærlighetshistorien føles presset inn, men uten å stjele alt for mye tid.

En grei norsk film.

Må innrømme at jeg drømmer bittelitt om det.

Mike Masnick har også en grei oppsummering av Substack Turns On Its ‘Nazis Welcome!’ Sign

Say it. Say that you’re the Nazi bar and you’re proud of it.

Julaftenen ble feiret hos min søster med mye god mat og drikke.

Kombinasjonen av sistnevnte + fet ribbe gjorde nok at magen jobbet hardt med å fordøye. Hver gang jeg rørte meg litt i senga føltes det som om innholdet holdt på å skvulpe ut av magen. Kjente virkelig syra.

En Sidensvans i et tre.

Masse biler på vei til kirka. Så jeg har en mistanke om at det er julaftenen.

For andre gang på få år har Ringnes klart det mesterstykket å måtte tilbakekalle alle julebrusvariantene sine på glassflaske fordi de av ukjente årsaker ikke klarer å bruker glassflasker uten defekter. Og alternativene er 0,5 og 1,5 liters plastflasker. Uck. De nevnte noe om alternativer på boks, men det har jeg aldri sett i butikk.

Kanskje mer på boks burde være planen fra neste år.

Etter å ha tafset litt på Threads så må jeg si at dette gidder jeg ikke å bruke. Så veldig Meta med å ha en tidslinje som hele tiden oppdateres og pusher random crap for å skape «engasjement». Eller irritasjon i mine øyne.

Var en grunn til at jeg elsket Twitterrific. Jeg følger de jeg vil. Når de poster er det nye ting i tidslinjen. Hvis ikke. Ingenting å lese, fokuser på noe annet.

Ironisk nok, en god substackpost fra Dave Karpf om forrige tema.

The class session begins with a simple question: “what is the maximum amount of mouse poop that ought to be allowed in your breakfast cereal?”

Har betalt for diverse substacker de siste årene (Cup of Coffee, Posnanski, Garbage Day samt noen flere). Men kuttet ut for en stund siden. Litt fordi at jeg ville kutte ut diverse kostnader, men mest fordi jeg begynte å mislike gründerne av Substack og deres holdninger til enkelte ting (les nazister).

Samt at jeg kom på når CEO Chris Best fremsto som lettere patetisk når han snakket med Nilay Patel.

Og i dag har de jo godtatt at de har blitt nazibar.

Kråken og månen.

Det var gamblingmaskinen sin det. Synd den ikke var funksjonell.

«Jeg blir her i trygge Oslo
Jeg blir her i stygge Oslo
Trygge Oslo, stygge Oslo
Jeg blir her i trygge Oslo»

Da har man, som alfa beta male, sett på The Barbie. Morsom nok film, dog jeg skjønner nok at den er viktigere for andre målgrupper som jeg ikke er en del av.

Men jeg lot meg underholde.

Så var Threads tilgjengelig for oss ikkebritiske europeere. Og er fortsatt cirka like uinteressant for meg så lenge jeg ikke kan følge brukere på Threads fra min favoritt mastodonklient.

Hadde litt problemer med et komponent på jobb når vi måtte konfigurere inn noe nytt, som gjorde at en leverandør sendte en mann for å løse det. Jeg hadde kommet delvis i mål, men på en suboptimal måte.

Heldigvis klarte han å løse det, og jeg ble jo litt irritert på at jeg burde jo klart å løse det på den måte han løste. Men jeg ble jo også glad, fordi det ble heldigvis en mer praktisk måte.

Når jeg kom hjem tenke jeg litt mer over måten han presenterte løsningen. Og jeg innså at han var litt skrytete når han skulle vise løsningen.

«Hva er verste scenario?» «Hva er beste scenario?»

Og han hadde en bedre løsning enn svaret på sistnevnte.

Kan hende min irritasjon på at jeg burde jo ha innsett det som til slutt ble løsningen (ikke at dokumentasjonen til tredjepartsleverandøren var til særlig hjelp). Men jeg ble litt upasselig irritert på måten han presenterte løsningen.

Og ikke minst syntaksen til komponenten.

Noe annet jeg så i helgen var også The Equalizer 3 - The Final Chapter. Denzel er fortsatt veldig Denzel, og god nok i rollen som Robert McCall.

Og med tanke på at filmen er satt til Italia, litt sør for Napoli (trur eg), så er det jo ikke fritt frem for at jeg tenker på en klassisk genre, Spaghettiwestern, som er naturlig med tanke på filmens plot. Denzel er et sted på Sicilia, rydder opp, tar ferjen over til fastlandet. Ender opp i en liten pittoresk by der den lokale gamle legen forbarmer seg over han og pleier han tilbake til god helse. Og Denzel nyter stunden sin der, og legger etterhvert merke til en gjeng mafioso som terroriserer lokalbefolkningen.

Og er det noe man har lært av filmene og den originale serien, er det noe Robert McCall hater så er det jo folk som er slemme mot de svake.

Lang historie kort: han rydder opp.

Hvordan er den sammenlignet med de tidligere. Jeg har riktignok sett alle, men hukommelsen lar meg bare sammenligne den med den første filmen. Ikke fordi at den var så minneverdig, men fordi jeg brukte mandagskvelden til å se den.

Kort og grei. Den første filmen er best. Men liker man Denzel, og liker man denne type filmer så er den absolutt severdig.

Noen ganger starter man å se på en serie selv om man vet at serien vil være et eksempel i ordboka for «middels». Ekstremt middels.

The Night Agent er en sånn serie. Gabriel Basso spiller FBI-agenten Peter Sutherland som er sønnen til en annen FBI-agent som hadde et rykte om at han var forræder. Etter å ha hindret store tap av menneskeliv på en metrolinje etter en terrorbombe får han en jobb i kjelleren til The White House der han skal bistå hemmelige agenter som har havnet i en skvis.

Naturlig nok blir det mistanke om forrædere på øverste nivå i regjeringen.

Alt i alt en banal serie som har mysterie på samme nivå som påskekrimgåten til Tine på melkekartongene. Men det skal serie ha. Den overdrev ikke bruken av plottvister. Den hadde et fornuftig nivå.

Men det er bortimot det eneste positive med serien. De fleste i ensemblet var helt greie, men synes jo at seriens protagonist som spilles av Gabriel Basso var et særdeles lite inspirert valg.

Det hjelper heller ikke at en serie som skal foregå i og rundt Washington D.C føles ut som den er filmet på andre siden av landet. Kanskje til og med i nabolandet til nord.

Anbefales den. For å si det sånn. Om den hadde vært en av fem serier jeg hadde sett i år og jeg skulle lage en Topp 5 liste, så hadde jeg hatt problemer å ha den med. Gang tallene med 10 og det samme ville ha vært fasit.

Veldig forglemmelig.

Generelt er jeg veldig meh når de gjelder jul. Synes det har blitt veldig mye jul i monitor de siste 10-15 årene.

Men. En stille stund foran trikkestallen, tre med lys og snø - det er balsam for sjelen.

Er litt usikker hva andre folk gjør, men i går etter å ha kommet meg inn i leiligheten etter at låsen sluttet å virke, så bestemte jeg meg for å bestille mat via Foodora fra den nye lokale indiske. Jeg jobber meg igjennom kyllingrettene og bestilte en av de.

Når budet kom så var det ikke kylling, men en rett som het Kings Prawn Palak, kjempereker i en spinatbasert saus.

Så det var ikke helt det jeg ønsket, og selv om jeg ikke har noe mot reker, så er det mer det typiske norske rekesmørbrødet jeg heller mot. Scampi og kjempereker havner derimot i kategorien interesting texture. Men ettersom klokken nærmet seg 20, så var ikke interessen så veldig stor for å ta kontakt med Foodora for å «klage». Jeg valgte heller å ta sjansen på noe jeg under normale tilfeller aldri ville ha bestilt.

Men det var godt. Interessant tekstur eller ei.