Traff på Blue Jays. Bommet på Mets.

ALDS

Blue Jays besøker Rangers. Kan bli hett med tanke på fjorårets ALDS. Og Odors knockout av Bautista tidligere i år. Rangers hadde flest seire i AL i år, men basert på run differential skulle de knapt vært et .500 lag. Greier Blue Jays å vinne en av de to første i Texas så tror jeg de tar den etter fem.

I den andre serien drar Red Sox, mitt lag, på besøk til Indians. Indians har blitt litt rammet av skader, Red Sox er det beste offensive laget, pitcherene har vært bedre enn man egentlig tror. Indians har kanskje en liten fordel med bullpen, men tror Red Sox etter fire.

NLDS

Giants besøker Cubs. Det er jo et partallsår. Bumgarner er i sluttspillsmodus. Cubs har fortsatt ikke vunnet siden 1908. Men de vant jo flest kamper i år (eneste over 100). Cubs etter fire.

Dodgers drar til Washington. Det er kanskje en viss sjanse for at Kershaw blir kvitt sitt negative sluttspillsrykte ettersom han hadde to måneders skadeavbrekk. Men tror det blir Nationals etter tre.

Tirsdag spiller Orioles og Blue Jays i Toronto om retten til å spille mot Rangers i ALDS. Her tror jeg Blue Jays vinner.

Og på onsdag er det Mets som er vertskap for Giants i New York. Med Bumgarner mot Syndegaard. Litt av en pitcherduell. Tror Mets drar en liten fordel av at det er Giants som må dra den lange veien til New York.

Før årets sesong i MLB startet hadde jeg som vanlig en tabell som prøvde å spå hvordan det skulle ende opp. For plassering er spådom satt i parantes, for seier-tap er det pluss eller minus ut i fra hva jeg trodde de skulle få. F.eks med Red Sox gjettet jeg på 85-77, de endte opp med 93-69, dermed fikk de +8

American League

East		Central		West
Red Sox (2)	93-69 (+8)	Indians (2)	94-67 (+9)	Rangers (3)	95-67  (+16)
Orioles (5)	89-73 (+10)	Tigers (3)	86-75 (+6)	Mariners (-)	86-76 (+1)
Blue Jays (1)	89-73 (+1)	Royals (1)	81-81 (-7)	Astros (1)	84-78 (-5)
Yankees (-)	84-78 (+2)	White Sox (-)	78-84 (-)	Angels (-)	74-88 (-3)
Rays (3)	68-94 (-15)	Twins (-)	77-85 (-18)	Athletics (-)	69-93 (-3)

Indians og Red Sox braker sammen, men det er i ALDS. Det blir Blue Jays og Orioles som skal kjempe om retten til å møte Rangers i den andre ALDS.

AL East var jo lenge den klart beste divisjonen og hadde de tre øverste plassene i kampen om de to WC-plassene. Orioles overrasket de fleste, og Yankees har greid å tømme skapet for mye gammelt og dyrt og erstattet det med mange interessante prospekter. Og det samtidig med å ha en vinnende rekord.

I Central overrasket Indians naturlig nok positivt, mens jeg ble lurt av Twins og fjorårets overraskende sesong (kan jo bare bli bedre når prospektene har fått tid til å utvikle seg). Royals kom litt ned på jorda igjen.

I West klarte jo Rangers å få beste rekord i American League, men basert på run-differential har de jo helt klart overprestert. Astros skuffet litt, men det er jo først i 2017 de skal vinne.

National League

East		Central		West
Nationals (-)	95-67 (+7)	Cubs (-)	103-58 (+8)	Dodgers (-)	91-71 (+2)
Mets (-)	87-75 (+2)	Cardinals (3)	86-76 (-2)	Giants (-)	87-75 (-1)
Marlins (-)	79-82 (+1)	Pirates (2)	78-83 (-12)	Rockies (5)	75-87 (+5)
Phillies (-)	71-91 (+9)	Brewers (5)	73-89 (+7)	DBacks (3)	69-93 (-13)
Braves (-)	68-93 (+8)	Reds (4)	68-94 (-)	Padres (4)	68-94 (-6)

Pirates greide ikke å komme seg til Clint Hurdle Invitational i år. Der blir det Giants mot Mets.

Som i de  to foregående årene klarte jeg å gjette en divisjon helt riktig. I år ble de NL East. Phillies og Braves ble litt bedre enn hva de fleste spådde (med tanke på at de er i rebuild-prosessen). Mets klarte å snike seg inn igjen, men nå er rotasjonen litt redusert. Men blir spennende å se Syndegaard vs Bumgarner.

Cubs var spådd å være blant de beste, og de greide å være litt bedre enn det. Er det i år det skjer? Pirates skuffet en del, men de hadde litt for mange lange perioder der de spilte under pari.

I West var Giants lenge det beste laget, men hadde i siste halvdel en lang nedadgående kurve. Dog, de klarte til slutt å klamre seg til en plass i WC. Dodgers måtte klare seg lenge uten Kershaw, men var likevel best i vest. Og med tanke på kontrakten Diamondbacks ga til Greinke, så må vel årets sesong sies å være en skuffelse. Så vidt foran Padres.

PS! Som man kan se så er det ikke alle rekordene som til sammen som blir 162, det er fordi en del kamper ble utsatt. Indians - Tigers skulle f.eks ha spilt i dag om det hadde hatt noe å si for hjemmebanefordel mellom Indians og Red Sox, men ettersom Red Sox tapte i går, så ble det ikke nødvendig å spille denne kampen.

Det er to år siden jeg skrev en oppsummering om podcastappen i mitt hjerte og alle andre som kjempet om min gunst. Vinneren var Overcast, med Pocket Casts på plassen rett etter. Og hederlig omtale til Network og Castro. Instacast var noe jeg burde elske, men jeg bare likte den.

Instacast finnes ikke lengre, utvikleren av Network gjorde en del endringer jeg ikke var fan av (i tillegg virker det som om utviklingen har stilnet). Pocket Casts har nettopp kommet i versjon 6. Har ikke brukt den så mye, men i hovedsak så har min #2 podcastapp blitt litt bedre, inkludert å la seg inspirere av Voice Boost og Smart Speed fra Overcast, bare at de kaller det Volume Boost og Trim Silence. Overcast har kommet seg til versjon 2.5, og har frem til nå vært min favoritt.

Men i det siste har jeg hatt noen tanker hvordan podcastapper flest fungerer. De fleste har jo spillelister der man i varierende grad kan angi hvilke podcaster eller episoder skal være med. Enten på en smart måte (hvor ny episodene er, status for avspilling, hvorvidt de er lastet ned eller ei) eller litt mer manuelt med bare disse podcastene eller bare disse episodene.

Og det har begynt å sige inn i meg at dette ikke er en hensiktsmessig måte å behandle podcaster på.

Fordi det er etter min mening en måte som passer bedre til musikk. Der man ofte vil høre samme spilleliste flere ganger ut i fra humør eller anledning.

Ettersom jeg liker å holde antall ikke avspilte episoder så lavt som mulig (men likevel ha en grei reserve i tilfelle kjedsomhet) så minner podcaster meg mer som en blanding av e-post og les-senere-funksjoner som leselisten i Safari og tjenester som Instapaper og Pocket.

Nå i Overcast har jeg en del episoder fra The Incomparable og Idle Thumbs som jeg ikke vil høre på før jeg har sett filmene/tv-seriene/spillene som akkurat disse episodene diskuterer. Men dette er litt i motsetning til å holde antall episoder så lavt som mulig. Jeg kan flytte disse til en annen spilleliste. Det innebærer dog at jeg må lage en spilleliste, ekskludere episoder i en spilleliste og inkludere episoder i en annen spilleliste (fordi jeg vil jo at podcasten skal havne i den ene spillelisten jeg i hovedsak bruker). Men dette er for eksempel ikke en mulig løsning i Pocket Casts.

Og det er fordi spillelister i de fleste podcastapper mer er tenkt på som spillelister i iTunes et al, når de etter min mening burde bli sett på som mapper i en e-postklient.

Om The Incomparable kommer med en episode om en film jeg skal se senere, så hadde det vært bedre å ha en mulighet til å enkelt flytte den til en annen spilleliste med å trykke på en knapp eller med en sveipegest, i stedet for å redigere to spillelister (ekskludere episoden den fra min vanlige spilleliste, inkludere episoden i hør-senere spillelisten). For hva jeg abonnerer på faller som oftest i en av tre kategorier. Hør «nå» (podcaster som er regelmessige har jeg en tendens til å høre på faste dager), uinteressant (og dermed slette) eller høre senere (fordi det er avhengig av at jeg har sett filmen/tv-serien eller spilt spillet).

Og for to uker siden kom Castro 2 på banen med en litt annen måte å se på podcaster og spillelister.

Som Overcast kan man laste ned episoder uten å måtte abonnere på en podcast, men i motsetning til Overcast så vil ikke Castro 2 automatisk laste ned alle nye episoder på podcaster man faktisk abonnerer på. Man kan velge at de man hører på alt alltid skal lastes ned automatisk og legges til spillelisten øverst eller nederst.

Innboksen til Castro 2. Trykker man på pilen til høyre kan man lese hele episodenotatene. Under beskrivelsen har man knappene for spill nå/øverst i kø/nederst i kø/arkiver.

Innboksen er der man prosesserer hva man skal laste ned. Med 50+ podcaster som jeg abonnerer, der en del har flere episoder hver uke, noen til og med hver dag, så er det faktisk slik at ikke alle er like interessante eller «viktig» nok til å høre på.

I innboksen går det fort med å enten legge en ny episode øverst eller nederst i spillekøen, eller å bare arkivere den. De to førstnevnte vil laste ned episoden (eller legge den i kø for nedlastning), mens den siste vil merke den som avspilt uten å laste ned. Har man Apple Watch og sender varsler dit kan man styre dette fra klokken. Meget hendig.

Den podcasten som ligger øverst er alltid klar til å avspilles med kontrollstripen nederst, pilen på den valgte podcasten er for å lese episodenotatene (kan også se de ved å trykke på den minimale albumkunsten nederst til høyre), prikkeraden på de andre er for å dra en podcast opp eller ned for å endre rekkefølgen.

Mens andre podcastapper har mulighet til utallig antall spillelister, så har Castro 2 kun en. Køen. Ikke ulikt slik jeg har brukt Overcast og Pocket Casts på. Men i motsetning til de to, så er det veldig enkelt å endre på rekkefølgen ved å bruke «drag and drop». Pocket Casts har jo funksjonen med «play next» der man kan legge til episoder fra en spille liste til en ny spilleliste som automatisk fortsetter fra en episode til den andre. Dette er også slik køen til Castro 2 fungerer i utgangspunktet. Jeg har slått av den funksjonen, men om jeg trykker på playknappen på øreproppene så vil neste episode i køen begynne å spille. Meget hendig.

Helt standard episodenotatvisning.

Er det noe jeg ikke er helt fan av med Castro 2 så er det fullskjermsavspilleren. Avspillerstripen i spillekøen er litt for liten for min del, med minimal albumkunst. Fullskjerm er uten albumkunst og gir stor plass til det jeg tror er funksjoner som brukes sjelden.

Både Castro 2 og Pocket Casts er apper som ikke prioriterer å vise fullskjermsavspilleren sin, men i motsetning til Castro 2, så er Pocket Casts sin i det minste litt mer funksjonell etter min mening.

Arkiv viser enkelt og greit en liste over alle podcaster du abonnerer på, og har en liste over episoder du har favorittmarkert og de du nettopp har hørt på.

Noen ganger har man lyst å dele en episode man nettopp har hørt på, ved å gå til arkivet kan man enkelt se hvilke episoder man nettopp og har hørt på og enkelt kan dele. Et lite minus er at deling i Castro 2 til nå kun er å dele hele episoden og ikke fra et bestemt punkt. Men linken går i det minste til en kjekk webavspiller på Castro sin hjemmeside.

Alt i alt er jeg en stor fan av Castro 2. De kommer med ny måte å tenke på hvordan man skal behandle nye episoder. Og selv om de ikke er helt der jeg tenker (hadde vært kjekt med å lage en spilleliste for «uprioriterte» episoder) så er dette uansett nye spennende tanker.

Jeg har lest at mange andre savner Smart Speed/Trim Silence. Ikke et stort savn for min del, men jeg savner Voice Boost/Volume Boost. Er man seriøs med sin podcastlytting, så bør man ta seg råd til å bruke 55 kroner på å teste ut Castro 2. Jeg tror det er gode sjanser for at man kan bli fan.

Les ellers følgende omtaler. Six Colors. Macstories. Macworld.

Regjeringen har blitt enige om å sette som krav at de som søker seg til lærerutdanning trenger karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående for å komme inn. Sånn i utgangspunktet høres det jo fornuftig ut, folk flest vil vel at deres barn skal undervises opp av flinke lærere.

Det kan hende det er fornuftig. Det kan til og med hende at det er en billig måte å øke statusen på utdanningen/yrket (det er jo vanskelig å komme inn på legestudiet, ergo må jo høyere krav for lærerutdanningen medføre økt status) uten å innføre andre tiltak, som f.eks høyere lønn.

Men på den annen side, det er allerede manko på lærere, og verre skal det bli. Å kunstig redusere utvalget av potensielle studenter, og dermed fremtidige lærere, virker ikke som en fornuftig tilnærming. Det kan hende at Malin ikke var tilstrekkelig motivert til å bli lærer, selv om hun hevder noe annet, så lenge hun ikke ville jobbe hardt nok med forbedre karakteren sin fra 3 til 4. Selv er jeg av den oppfatning at motivasjon og gode nok karakterer tilpasset studiefordypningen man ønsker å ta burde holde. Så får evt. karakterkravene komme når utdanningen blir populær fordi læreryrket har fått økt status. For eksempel pga bedre lønn.

At en del av disse politikerene som bestemte disse nye reglene ikke vil oppgi sine egne karakterer eller faktisk ikke ville være kvalifisert for lærerutdanningen basert på sine egne matematikk-karakterer er et billig poeng som ikke bidrar til noe.

Uansett, så blir det vel neppe lettere å redusere lærermangelen innenfor områder der matematikk-karakteren spiller litt mindre rolle. Jeg tror f.eks ikke at 6-12 åringer legger så mye merke til om lærer Malin hadde hatt 3 eller 4 i matematikk når hun underviser dem i faget norsk.

Personene som sto bak sommerens mange terrorangrep og massakrer, levde i en fantasiverden. Noen i sin egen private fantasiverden, andre i en religiøs eller politisk fantasiverden som de delte med andre, eller en blanding.

Mer her.

I forrige post skrev jeg litt om den siste Jason Bourne filmen, som kjent med det fantasifulle navnet Jason Bourne. Jeg var ikke akkurat overvettes begeistret for filmen. Og i samme slengen nektet jeg for at filmen The Bourne Legacy eksisterte.

Den eksisterer ikke, og uansett, selv om den ikke eksisterer, så handler den ikke om Jason Bourne, bare om en annen agent som har gjennomgått samme program som Jason Bourne. Men som sagt, filmen eksisterer ikke.

Men, det begynner jo å bli noen år siden jeg så den, og det kan hende at min skuffelse over at det ikke var et Damon/Greengrass samarbeid kom i veien for min opplevelse og oppfatning av filmen. Men i løpet av ferien min har jeg via nettstedet The Ringer hørt et par interessante diskusjoner om Jason Bourne serien, og den siste filmen. Podcastens verter, Chris Ryan og Andy Greenwald, er veldig begeistret for Legacy, synes Supremacy er best (til nå har jeg syntes Ultimatum har vært best, med Supremacy rett bakom). Men de fikk meg i alle fall lyst til å se på Legacy igjen.

• What Is the Best Bourne Movie?
• The Battle for Jason Bourne
• 61: ‘Mr. Robot’ and the Bourne Series Re-up (direkte til samtalen om filmserien)
• 62: ‘Suicide Squad’ Prep, ‘The Night Of,’ and ‘Jason Bourne’ (direkte til samtalen om filmen)

Ettersom «The Bourne Legacy» bare kostet 59 kroner på iTunes kjøpte jeg den like gjerne der og er klar for en gjentitt i nær fremtid. Kjøpte like gjerne alle de andre filmene i serien samtidig (også bare 59 kroner stykket). Selv om jeg allerede har de digitalt på iTunes, men da via min US konto. Så gidder ikke å bytte fra norsk til US på Apple TV. Og er faktisk ganske sikker på at jeg har et bokssett av de tre første i Blu-Ray også, men det er jo aaaaalt for mye arbeid å skifte plater i en PS4 når jeg får lyst å se på verdens beste trilogi. Har jo også tilgang til de tre første filmene via HBO Nordic. Men, på den annen side, kun 59 kroner pr film.

Jason Bourne er fjerde film om agenten/drapsmannen med hukommelsestap, Jason Bourne. «Vent, vent» hører jeg noen si, hva med The Bourne Legacy der Jeremy Renner spilte hovedrollen. Og til det svarer jeg. Den eksisterer ikke, og uansett, selv om den ikke eksisterer, så handler den ikke om Jason Bourne, bare om en annen agent som har gjennomgått samme program som Jason Bourne. Men som sagt, filmen eksisterer ikke.

I 2002 fikk vi The Bourne Identity der Matt Damon første gang spiller rollen om agenten med hukommelsestap. En film som inneholdt flotte actionscener, spennende historie om temmelig hemmelige ting innenfor CIA, og ikke minst et godt grunnlag for fremtidige filmer. Og likt Star Wars, hadde det ikke kommet flere filmer om Jason Bourne, så hadde den stått bra alene.

To år etterpå kom The Bourne Supremacy. Matt Damon spilte fortsatt Jason Bourne, men regissør var endret fra Doug Liman til Paul Greengrass. Et vellykket bytte, men ikke til forkleinelse for Doug Liman som lagde en veldig god film. Men det er (eller var) noe ekstra med samarbeidet Paul Greengrass og Matt Damon. Og akkurat som med Star Wars, så føles det jo som at The Bourne Supremacy og The Bourne Ultimatum (2007) ble lagd som en historie i to deler, akkurat som The Empire Strikes Back og Return of the Jedi. Begge er trilogier, men den første i begge trilogiene er mer selvstendige og står mer alene, men de to neste filmene er litt mer en historie over to deler (selv om også står trygt på egne ben).

Noe som bringer meg til Jason Bourne. Matt Damon og Paul Greengrass samarbeider igjen, ni år etter The Bourne Ultimatum. Det skulle ligge til rette for en fantastisk film. Men akkurat nå, i et vakuum, så er jeg bittelitt skuffet. Fordi filmen er lagt opp til å presentere de nye rollefigurene i fremtidige filmer, mest av alt sannsynligvis Alicia Vikander som CIA datageniet Heather Lee. Kanskje også Riz Ahmed som Aaron Kalloor og Scott Sheperd som Edwin Russell. Men det føles som at det er Alicia Vikander som er viktigst som person (utenom Matt Damon selvsagt) for sannsynligvis fremtidige filmer.

Fordi filmen lider under av at sett alene så er den en svak og uinteressant film. Bortsett fra Matt Damon og Julia Stiles så er det ingen annen forbindelse til de forrige filmene. Noen klipp fra Ultimatum er det eneste. Ellers er filmen kun for å plassere brikkene for de neste filmene. Så blir det ikke flere filmer har det jo vært en bortkastet film. Ikke fikk den fortalt ferdig historien om Jason Bourne (dog, i dagens situasjon med reboots og oppfølgere på oppfølgere, hvilke filmer forteller ferdig historien til protagonisten), og den historien den faktisk forteller som kunne ha vært interessant (Snowden, Wikileaks osv) er overfladisk og kjedelig.

Når jeg faktisk sitter mer og irriterer meg over bruken av shaky cam enn å glede meg over en Jason Bourne film med Matt Damon og Paul Greengrass, så er det kanskje et tegn på at man ikke har truffet helt (det kan jo fortsatt være meg, men etter min mening er fortsatt den originale trilogien en av de beste filmtrilogier). At man bruker shaky cam i action scener for å få frem kaos og skjule spesialeffekter har jeg ingen problemer med (innenfor rimelighetens grenser), men når en person snakker på telefon og det fortsatt er shaky cam, så synes jeg man overdriver. Det kan være at jeg husker feil, men synes ikke det var så meget i de to forrige filmene med Greengrass i regissørstolen (men jeg skal ha en gjentitt av de to i nær fremtid, så da kommer det en oppdatering).

Så om man skal bevege seg ut i øvelsen med terningkast så må jeg faktisk kaste to ganger.

Sett alene så får denne faktisk to øyner på terningen (og det samme om man ser det med de tre første), men som et grunnlag for en ny trilogi, så blir det fire. Fordi bakteppet med virkelighetens Snowden, Wikileaks, Big Data osv kan bli spennende. Selv om Jason Bourne slik vi kjenner han er mer en analog agent enn digital.

Viktig å sammenligne med kjente størrelser. Fra samme avis som en gang hadde som ukens vin noe som bare kunne kjøpes på polet på Grünerløkka.

Vannmerket.

A radical new interrogation technique is transforming the art of detective work: Shut up and let the suspect do the talking.

Mer her.

But every minor leaguer finds himself in one of two places at some point in his career. Either things start to click and you get invited to spring training or put on the 40-man roster, or minor league life — and the minor league paycheck — takes its toll and you go find something else to do with your life.

Mer her.

It’s a small sample size. Now that we’ve gotten that obligatory baseball caveat out of the way, let’s hop on the Steven Wright bandwagon and point that thing toward San Diego and the Midsummer Classic.

Mer her.

Terningkast 5 for himmelen i dag. En prikk i fratrekk på grunn av chemtrails altså.

Joe Posnanski om det å være barn, foreldre, besatt av noe. Og en populær musikal som heter ‘Hamilton’

The idea took hold a few months ago. It’s hard to say exactly what sparked it other than … well, have you ever been the parent of a 14-year-old girl? It is a daunting experience. Elizabeth is a good person. She’s a good student. She has a huge heart. She’s a loyal friend. She’s funny too. She likes Death Cab and Spinal Tap and comic books and reading. The other day, she told me that her favorite movie of all time is “The Godfather.” I mean, she is more me than I am.

Mer her.

På engelsk heter det knuckleball, men på fransk er det litt mer beskrivende. Balle papillon, eller sommerfuglball.