Fikk min første bikinidamespam på Signal i går. Fascinerende.

Æsj, nyeste Overcast ser jo snasen ut.

Borettslaget har gjort tiltak slik at det er færre (kanskje ingen) måker som har rede på blokkene. Men noen måkeunger kommer likevel inn i vår trygge bakgård.

I år ser det ut som det kun en dundott som gjemmer seg hos oss. Og dette er mor og far som passer aggressivt på.

30/52

Tre generasjoner med moderne boliger.

But the visual effects supervisor quickly embraced the digital realm, continuing on the Spielberg movie and moving onto computer generated characters with Paul Verhoeven’s Starship Troopers.

Det er riktignok nærmere 30 enn 20 for når Starship Troopers hadde sin premiere. Og det er noen år siden sist jeg så den (men sikker på det er i forrige tiår en gang.

Og mener at den holdt seg bra den gangen.

På tide med en gjentitt, tror den holder seg godt fortsatt.

Et umake par på klokketårnet.

Ikke skjønner jeg hvorfor jeg brukte Pinboard i sin tid (strengt tatt fortsatt bruker fordi jeg betalte for noen år på forhånd og IFTTT) og nå Raindrop.

Fordi jeg burde lagret mer. Og organisert litt oftere. Men nå gjør jeg ikke det første ofte nok til at jeg føler at jeg må gjøre det andre.

Så kom Plinky på markedet. Og man lot seg sjarmere. Selv om den fortsatt har litt mangler. I alle fall mangler nok til at abonnementet på Raindrop blir fornyet nok et år (eller kanskje jeg burde skifte til månedsabonnement) fordi Plinky antyder jo at import fra Raindrop er noe som det jobbes med.

Uansett, når det ble et tilbud med halv pris på et års abonnement med Plinky gikk jeg for det.

Fordi programmet er sjarmerende og har sin egen identitet.

Etter å ha testet litt mer i dag, så tror jeg at jeg muligens har funnet et alternativ for å lese PDF som dekker mine viktigste krav (ikke noe importering og eksportering av filene til et eget bibliotek, jeg skal ha tilgang til dem i Finder/Filer).

Vel, jeg har funnet to ett alternativ som jeg liker nok (det siste priset seg ut) til å kanskje abonnere for selv om jeg helt sikkert klarer meg med gratisversjonen for mitt bruk, og det er Highlights.

En liten svakhet (så vidt jeg kan se), men eller profesjonell og stødig. Selv om det kanskje har sin sjarm å etterligne papir og gammeldagse markeringstusjer, så er nok Highlights sin litt mer profesjonelle måte litt bedre i lengden.

Holder på å se på siste sesong av The Bay som enkelt og greit ikke er en minneverdig serie. Men grei nok fordi den er bare 6 episoder.

Det er en grei serie for å demonstrere hvor mange snarveier serieskapere kan ta for å fortelle en historie. «Show, don’t tell» er ikke akkurat noe som etterstrebes.

29/52

Skjønner at det er litt forskjell med å bli finansiert over statsbudsjettet og via reklame, men djizes så mer behagelig det er å se EM på NRK vs TV 2.

I fjor fikk jeg en iPad Pro Max til bruk på jobb, og tidligere i år anskaffet jeg meg rock paper pencil for å bruke på denne for å sjekke om opplevelsen med notatskriving ble noe bedre.

Og det ble den jo. Og ellers har jeg brukt litt tid på å virre mellom flere notatprogrammer (i hovedsak Notability og Goodnotes, men har tittet på flere) og mellom flere programmer for å lese, markere og notere i PDFer.

Sistnevnte er ofte en frustrerende kategori å teste ettersom mange krever at man importerer pdfene til appen, og om det man gjør i pdfen skal være synlig ellers så må man eksportere de igjen. Og ofte har et prisnivå på sine abonnementer som ikke er helt på linje med hva jeg er villig til å betale (selv om jeg skal innrømme at jeg sannsynligvis klarer meg med gratisversjonen).

For Notability og GoodNotes er derimot problemet at de har litt vel mange cloudfunksjoner som er slått på som default, og jeg skulle gjerne hatt litt mer individuell kontroll over når jeg bruker de funksjonene. Notability har fordelen med at de støtter norsk, og når jeg tester er de overraskende gode til å gjøre mine kråketær over til maskinskrift. Noe GoodNotes ikke støtter. Men alt i alt ser jo nesten GoodNotes best ut.

Men etter dubdub fant jeg ut at jeg skulle kanskje teste Apple Notater med Apple Pencil for første gang på 4-5 år. Og falt pladask for fyllepennen i PencilKit. Gjorde det til en positiv opplevelse å skrive på en iPad som ikke hadde rock paper pencil. Og det samme verktøyet brukes til å notere i den innebygde PDF-leseren.

Og sistnevnte har ingen av ulempene med den gjengse alternativene for PDF som jeg har testet. Så for mitt bruk heller jeg faktisk til å Apple sine alternativer. For mine behov er ikke så avanserte.

På grunn av litt fravær på jobb, så måtte jeg steppe inn bevege meg litt utenfor komfortsonen i forbindelse med en supportsak vi hadde mot en leverandør.

Forhåpentligvis greide man å nøste opp og ordne problemet, og man fikk snakket med det jeg tror er en tilsynelatende hyggelig ire.

Jeg måtte bruke opp noen kreditter hos Audible før de gikk ut, og bestemte meg for å bruke de på alle lydbøkene i The Hitchhikers Guide to the Galaxy.

Første bok blir lest av Stephen Fry, og var jo en meget behagelig opplevelse. Resten blir derimot lest av Martin Freeman (jeg er halvveis i bok 2) og jeg må innrømme at det er en liten nedtur. Ikke nødvendigvis pga Freeman, men mer fordi at jeg sammenligner han og hans forskjellige stemmer med de tilsvarende til Stephen Fry. Og jeg synes ikke hans Zaphod Beeblebrox eller Marvin er så veldig gode. Fordi jeg kan sammenligne de med Fry sine.

Hadde derimot Freeman også lest første bok, så tror jeg at jeg hadde hatt færre problemer med hans fremføring. Fordi da hadde jeg vært vant med hans valg. Selv om hans Beeblebrox er litt vel amerikansk for min del.

Og det er jo ikke til å stikke under en stol at første del av «The Restaurant at the End of the Universe» har litt vel mye Zaphod Beeblebrox.

Det er litt nusselig når noen sutrer, blir utsatt for korreksjon (som ser ut til å være på sin plass) og reagerer med å ta med seg ballen hjem.

Kan hende ting er litt mer komplisert enn som så, men det er sånn det ser ut.

Duck duck go.

28/52

Monsteret øverst i trappen.

Helgen 20.–21. juli er ikke helgen for å reise kollektivt i Oslo. Da er også Majorstuen T-banestasjon stengt.

Jeg vil jo påstå at det er veldig avhengig av hvor man bor og hvor man reiser.

Jeg har i juni latt meg underholde av Ripley på Netflix, med Andrew Scott og Dakota Fanning i de primære rollene. Og jeg må nesten ta med Maurizio Lombardi som Politi-inspektør Ravini.

Slik jeg husker den så var jo Den talentfulle Mr. Ripley en god film i sin tid, basert på boken med samme navn fra 1955 av Patricia Highsmith.

Det som slår deg først med serien er at den er i svart/hvit, en stil den beholder hele tiden. Den er visuelt slående, og samtidig sparsom med dialogen. Sånn relativt sett. Den har et særdeles sedat tempo, dette er en serie man ikke ser ferdig på en kveld eller to (jeg mener jo det i det store og hele er en dum ting uansett), men som seer så krever den litt av deg.

Vi er halvveis i året, men denne serien kommer til å være i toppen av mine favoritter når året er omme. Anbefales.

Det er jo flott at de som lager appene vi bruker på enhetene vår er flinke med å oppdatere de. Men jeg synes jo at f.eks når noen av appene jeg har kjøpt på Mac App Store kommer med flere fikser i uken, at det er litt «slitsomt». Selv om prosessen med å oppgradere er smertefri.

Første utkast til en idé jeg har litt lyst å jobbe videre med. I alle fall om jeg hadde vært ung og energisk i stedet for gammel og apatisk som jeg tross alt er.

😃

27/52