20/52

19/52

Kingdom of the Planet of the Apes, det er bare noe som skurrer med den tittelen.

Jeg skjønner ønsket om å ha med «… Planet of the Apes», men skulle jo tro at «Kingdom of the Apes» ikke hadde vært så vanskelig å skjønne for den jevne kinogjenger.

I helga så jeg siste episode av Shōgun på Disney+. Og det var en serie jeg satte pris på.

Den kunne ha vært så mye mer voldelig ^[1], men fokus er på små scener der som oftest to personer snakker sammen i et vakkert japansk landskap. Eller vakre minimalistiske rom. Man har noen scener der man får følelsen av størrelsen på verden, men det er ikke der man har brukt pengene.

Jeg husker å ha sett 80-talls versjonen, men bortsett fra at Richard Chamberlain var med, så har jeg ingen minner fra den versjonen. Og har egentlig ingen ønsker om å oppfriske de, det begynner tross alt å bli noen år siden. TV-mediet har gjort noen fremskritt når det gjelder å fortelle en historie (og selvsagt noen teknologiske fremskritt.

Forutsatt at Disney av skattetekniske grunner ikke fjerner serien for strømming, så er dette en serie jeg kan tenke meg å kjøre en gjentitt på. Å vite hva som skjer kan være en åpenbaring når man ser den på nytt.

Anbefales.

1. Det sier kanskje litt om hvor ufølsom jeg har blitt når jeg ikke anser en serie som inneholder flere tilfeller av seppuku og halshugging, samt en scene med effekten av kjedete kanonkuler som så veldig voldelig. ↩

Etter å ha sett de to første episodene av Sugar så er jeg veldig positivt overrasket.

En privatetterforsker med sine egne demoner er jo å forvente.

Men å tilsynelatende være så snill og grei var et sjokkerende sjokk.

Spennende å se fortsettelsen.

18/52

Det skal sies at det å ha litt chiafrø i pizzadeigen var en litt smartere idé enn å ha kruskakli i.

Riktignok ikke den største utfordringen for chiafrø. Men en grei måte for å få i seg litt mer fiber. Men bør være en tykkbunnet pizza. Som passer greit ettersom jeg fokuserer på Detroit style nå.

Etter å ha sett mine to første MCU filmer på Disney+, så forekommer det meg litt merkelig at Disney som tross populariserte det å bruke sluttkredittene til å vise teasere for fremtidige filmer, ikke har bygd inn en «hopp til neste sluttkredittscene» inn i appen sin.

Vet ikke hvorfor jeg hadde fått det for meg at Grandiosa Hjertepizza allerede var ferdig oppdelt i hjertestykker. Hadde håpt å kunne kjøpe en ferdigpizza der det var litt lettere å bare steke det man trengte.

17/52

Og ved nærmere ettertanke, 16/52 skulle ha vært en «Meh».

Herreminhatt, Aftenpoften er virkelig ute for å provosere med denne vinklingen.

Siden borettslaget er et bevaringsverdig kulturminne, vil rehabilitering koste 790 millioner kroner. Det vil føre til en dobling av beboernes felleskostnader.

Dette høres jammen meg hårreisende ut at statusen som bevaringsverdig kulturminne medfører sånne ekstrakostnader.

Nødvendig rehabilitering vil koste 790 millioner. Regningen må beboerne ta.

Hvem andre skulle tatt regningen?

På grunn av Byantikvarens anbefaling om å ta mest mulig vare på den opprinnelige fasaden, vil ytterst nødvendig rehabilitering bli ca. 150 millioner kroner dyrere. Sluttsummen blir dermed 790 millioner kroner.

Åkkei. Så hadde det ikke vært for Byantikvaren så hadde jo kostet minst 640 millioner for å rehabilitere. Så ja, kravene fra Byantikvaren gjør jo rehabiliteringen dyrere, men kravene fra Byantikvaren er jo ikke alene grunnen til at det blir dyrt.

Og i alle fall ikke ene alene grunnen til at felleskostnadene blir doblet. Uten Byantikvaren hadde felleskostnadene nesten blitt doblet.

Det er også litt uklart av saken om at det som koster 790 millioner er kun rehabilitering av fasaden eller om det f.eks er andre ting som faller inn under kostnadene for rehabilitering.

Som kompensasjon for å bevare kulturminnet, søkte styret om tilskudd i 2022. Da fikk de 120.000 kroner fra Byantikvaren og 500.000 kroner fra Kulturminnefondet. De resterende 789.830.000 kronene fordeles på beboerne.

Det ville jo ha vært 640.000.000 kroner som uansett måtte ha blitt fordelt på beboerene.

Sånt grovt regnet fordelt på 882 leiligheter (ca. 3000 mennesker fordelt på 882 leiligheter står det i saken).

790 000 000/882 = 895,69k (snittkostnad pr. leilighet med Byantikvarens slemme krav)
640 000 000/882 = 725,62k (snittkostnad pr. leilighet om Byantikvaren ikke hadde eksistert)
150 000 000/882 = 170,07k (er den spesifikke snittkostnaden pr leilighet kravene til Byantikvaren medfører)

Veldig grovt regnet, i borettslaget er det jo selvsagt noen forskjeller fordi større leiligheter har større kostnader enn mindre osv, men for enkelthets skyld så er kostnadene fordelt likt.

Om jeg ikke driter fullstendig på prosentregning, så utgjør kravene fra Byantikvaren at kostnadene for rehabiliteringen øker med 23,4%. Og at det uten kravene til Byantikvaren ville ha medført nesten en dobling av felleskostnader uansett (grovt regnet, igjen om jeg ikke tuller helt med prosentregning 85% økning kontra 108%).

Ja, jeg er klar over at den sosioøkonomiske situasjonen i denne delen av Oslo ikke er den beste. Og at det er viktigere ting å bruke penger på enn en fasade uansett hvor historisk viktig den er, og kanskje spesielt her (synd at den moderne betongen er et materiale som har kort levetid). Men hadde de ikke trengt å ta hensyn til Byantikvaren så hadde det blitt en kostbar rehabilitering for beboerene likevel.

Det første halve året jeg bodde i Oslo så leide jeg et rom hos noen jeg kjente som bodde i nærheten, og når jeg begynte å skue litt på å kjøpe meg et sted å bo så tittet jeg faktisk godt på en leilighet i akkurat dette borettslaget. Som har mange positive sider ved seg i motsetning til mange av de moderne borettslagene som bygges i Oslo nå. Tettheten mellom blokkene spesifikt.

Og ikke er jeg fan av Byantikvarens gule liste, som medfører at der jeg bor nå ikke får lov til å sette i gang med balkongutbygging fordi to av de fire blokkene i borettslaget er på gul liste. At balkongene skulle ha blitt bygd på motsatt side av den fasaden som er «fredet» spilte ingen rolle. Ei eller det at det er et sammensurium av stygge brannbalkonger som virkelig kunne ha blitt pyntet opp med skikkelige balkonger.

Uansett, det forekommer meg som en tendensiøs vinkling. Ja, kravene fra Byantikvaren gjør ting dyrere, men dette er uansett et kostbar rehabilitering. Og hvem andre enn beboerene skal ta regningen på rehabiliteringen? Jeg kunne for så vidt vært med på en vinkling om at det offentlige kunne ha tatt deler av ekstrakostnadene pga kravene (fordi hvor verneverdig er fasaden til en drabantby i betong fra 1967 sånn egentlig?).

Det kan tenkes at dette er en vinkling som er solgt inn til Aftenposten basert på en motstand mot den gule listen (se over for egen erfaring med denne listen), og kanskje for de som bare leser ingressen og overskriften er dette noe som virker.

Men for meg, som prøver å regne litt på det, så blir jo dette en merkelig sak å evt. bruke som et argument mot den gule listen.

Og det er ikke første gangen Aftenposten gjør det. Når de kjørte kampanjejournalistikk mot arveavgift eller bortfall av husleiekontroll for en del år siden, så klarte de å velge ut objekter som man begynnelsen hadde relativt stor sympati med (i alle fall saken om arveavgift), men så snart man leste litt mer enn overskrift og ingress ble det litt vanskeligere (i alle fall i saken om husleiekontroll). Det var ikke vanskelig ha empati med tanke på situasjonene de var oppe i, men når man regnet på det økonomiske så var det litt annerledes.

The Gentlemen er en serie på Netflix som naturlig nok er nært beslektet med filmen The Gentlemen som jeg skrev at jeg likte.

The Gentlemen er en veldig Guy Ritchiete film lagd av Guy Ritchie. Liker man Guy Ritchie, så liker man helt sikkert denne. Jeg gjorde i alle fall det.

Serien er ikke like Ritchiete som filmen, men han har jo skrevet to av episodene og regissert to av episodene. Men jeg antar den er litt nedtonet for å få en stil som er jevn for hele serien.

Åkkesom, jeg lot meg underholde, og de fleste som befinner seg foran kamera gjør det veldig godt. Dette er en serie som ser ut til å ha hatt et greit budsjett og lokket til seg mange talentfulle skuespillere.

Kan anbefales.

16/52

Som nevnt i 17/52

Og ved nærmere ettertanke, 16/52 skulle ha vært en «Meh».

I et forsøk på å få litt mer fiber i kosten prøvde jeg i dag å blande inn litt kruskakli i pizzadeigen.

Ikke så ille som jeg fryktet, men tror jeg skal prioritere andre måter i fremtiden.

Kanskje jeg gidder å lese litt av det som ligger i lese-senere-køen min om jeg annonserer det her.

En kritikk av Haidt sin bok om at sosiale medier er roten til alt ondt.

Søk på Google suger, Ed Zitron skriver om hvorfor.

Og jeg tror jeg kommer til å hate å lese My dinner with Andreessen

Det virker jo som om Manhunt har alt på sitt tørre med tanke på historiske fakta, selv om det sikkert er tatt noen kunstneriske friheter.

Men en velspilt og velprodusert miniserie, noe som ikke nødvendigvis er er så enkelt å få til når man snakker om en velkjent historisk hendelse.

Dog, den fikk meg til å tenke litt på hva som kunne ha skjedd om Lincoln ikke hadde blitt snikmyrdet, for det er jo tross alt en del planer for rekonstruksjonen som tross alt ble sterkt nedtonet eller helt kuttet ut.

For med tanke på hva som skjedde i alle årene etter, og faktisk hvordan ting er nå i dag, så er det nesten ikke fritt for at jeg tenker at Booth nesten sørget for at konføderasjonen nesten vant freden.

Når jeg var ute og spankulerte på søndag, så begynte jeg å føle meg litt tørst. Så stakk innom nærmeste 7-11 for å kjøpe litt vann. Men så la jeg merke til noe annet som virke litt interessant, nemlig noe som het Prime. Kjøpte en lemon/lime og likte smaken på det.

Finner så ut i dag at det er et merke som ble startet av dingdongen Logan Paul, kjent fra steder som YouTube.

Jeg har ikke sett noe av hva han publiserer, men det er mange nok mennesker jeg setter pris på som mener han er en dingdong, så da anser jeg han som det.

Ack, Prime var jo forfriskende. Schade.

Ser Apple har annonsert en AirTag event 7. mai.

Har nettopp bestilt en 4-pakke med AirTag, så v2 lanseres nok om kun kort tid.

Ikke at jeg tror at jeg nødvendigvis kommer til å gjøre noe fornuftig med scribbles.page, men liker å støtte opp om noen som ser ut til å gjøre en bra jobb og uten at jeg kommer til å mase hull i hodet.

Så jeg betalte for en lifetime i dag. Uansett varighet, det er nok ikke jeg som tjener på det.

Linker litt til Daring Fireball om en avgjørelse i amerikansk rettsvesen vedrørende å tvinge noen til å åpne en lommedatamaskin som er beskyttet med biometri, som naturlig medførte en rekke med tips om å slå av biometrilåser på ens lommedatamasiner. Det er for eksempel noen tilfeller der det kan være fornuftig, men det er mest pga implementasjonen på den enkelte dings (aka, den er ræva). Ettersom akkurat her er Gruber fornuftig

Via Jamie Zawinski, who advises never using Touch ID or Face ID. I strongly disagree with that advice. Almost everyone is far more secure using Face ID rather than relying on a passcode/passphrase alone. People who don’t use Face/Touch ID are surely tempted to use a short easily-entered passcode for convenience, and anyone who disables Face/Touch ID while using a nontrivial passphrase is encountering a huge inconvenience every single time they unlock their phone. There’s no good reason to put yourself through that.

Og

My advice is to internalize the shortcut to hard-lock an iPhone, which temporarily disables Face/Touch ID and requires the passcode to unlock: squeeze the side button and either of the volume buttons for a second or so.

Og det er vondt å lese den litt lettere konspiranoiaen i enkelte av disse forumene og trådene. Som f.eks denne jeg snublet over på Mastodon.

Alle har vi våre unike trusselmodeller, og bedriver man aktiviteter eller befinner seg på steder der man ofte har med politi og står i stor fare for å bli arrestert, så er jo dette naturlig nok en fornuftig råd. Eller om man har en kontrollerende partner som liker å snike rundt på dingsene (dog der er det nok mer fornuftig å ha en enhet som man holder skjult og aldri bruker på trådløst f.eks eller med «vanlig» Google eller Apple konto).

Men for den gjengse person, så er biometri sannsynligvis mye bedre. Fordi et alfanumerisk passord hadde fort blitt til en enkel pin på seks (eller til og med fire) tall for de fleste av oss. Eventuelt så hadde jeg begynt å minimere bruken av lommedatamaskinen (som kanskje hadde vært fornuftig mentalt sett).

Altså, for noen mennesker er det å slå av biometri fornuftig, men det fornuftige for folk flest er biometri.

15/52

Det forekommer meg at det er en techpundit i Philadelphia som ser ut til å være veldig godt i gang med fasen av livet der man er en gammel grinebiter. Samtidig som det ser ut som han begynner å bli tom for humanitet også.

Litt sånn relatert: What a difference four years makes