Må kunne sies at Tapestry virker som en interessant app.
Begynner å bli litt lei av at en løsning er å gjøre noe med MTU.
Igjen.
The Armageddon Protocol 📚
Ferdig med The Armageddon Protocol, som vel er den fjerde og siste boken i «The Galactic Cold War».
Underholdende nok, og jeg har jo i større eller mindre grad likt de andre bøkene i serien (selv om jeg ikke har skrevet noe om The Caledonian Gambit
Jeg har jo også nevnt at det føles som en serie som omhandler noe som ligner den kalde krigen mellom USA og USSR, dog i fjern fremtid.
Og som tidligere nevnt, bøkene har en konsentrert historie selv om verdenen er stor.
Og etter å ha lest den siste boken i serien, så er vel kanskje det den største svakheten med den. Den har noe som føles kjent, men samtidig ikke. Hadde Dan Moren klart å fortelle samme historien, men med CIA og KGB så hadde dette kanskje vært hakket bedre.
Men jeg lot mer underholde, og det er jo klart at en person jeg som oftest har forbundet med Apple punditry har gode litterære evner.
Men akkurat det geopolitiske er ikke så interessant i denne bokserien. Selv om verdenen er stor, så er historien som fortelles konsentrert. Kovalic er Ethan Hunt. Tapper, Eli, Nat og Addie utgjør resten av laget fra Impossible Missions Force, eller som det heter i bokserien, Special Projects Team. Alle har sine roller. Dan Moren balanserer fint mellom å gi figurene bakgrunn, personlighet, vennskap og konflikter uten at det stjeler fokus fra historien og fremdriften.
De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor han drikker
Jeg tror Jeppe jobber med data og sånt. En antagelse som kanskje er basert på siste jobbuke.
Av en eller annen grunn har jeg tenkt på denne de siste dagene.
Ikke lest alt, men ser jo at det har vært litt vel mange ord mellom to av de fremste indieweb personlighetene jeg har et forhold til (micro.blog og omg.lol).
Og har litt lyst å skrive mer om det, men det får bli imorgen.
Men, for å sitere en av mine favorittskribenter fra baseball
You are what you do, not what you say you are
(kommer nok til å bli brukt igjen i morgen).
Spurte Raycast AI om å oversette «stemoderlig behandlet».
The phrase “stemoderlig behandlet” translates to “treated with motherly care” or “treated in a motherly way” in English. It conveys a sense of nurturing or gentle treatment.
Litt uenig i den, tror jeg omformulerer meg.
Say Nothing 📺
Man husker jo en gang at det føltes som alle sendingene til Dagsrevyen hadde innslag om uroligheter i Belfast, sammenstøt mellom britiske militære og sivilbefolkningen, og bilbomber utplassert av IRA.
Sannsynligvis spiller nok hukommelsen meg et lite puss om hvor ofte det var innslag, men uansett, så var det nok ikke et trivelig situasjon å være oppe i.
Nå er ikke denne konflikten noe jeg har satt meg så veldig godt inn, men det skal sies at Say Nothing gjør at jeg faktisk vurderer å gjøre det. En historiebok eller to om bakgrunnen hadde nok vært interessant å pløye meg igjennom
For dette er en god serie som klarer å vise hvordan det sannsynligvis var. En interessant historie med interessante figurer.
Og tenke seg til at det er bare 27 år siden Langfredagsavtalen,.
Noen ganger tenker jeg følgende
Har det blitt sånn fordi jeg er sånn, eller har jeg blitt sånn fordi det har vært sånn
(sannheten er vel en blanding)
Litt morsomt hvordan en liten kommentar fra noen andre enkelte ganger kan ødelegge humøret for en dag eller flere.
Har vært merkelig vanskelig å sette seg ned for å skrive opp den sedvanlige gjennomgangen av «underholdningsåret» + andre ting jeg evt. har satt pris for 2024.
4/52
Har likt den amerikanske versjonen av Ghosts, men først nå nylig ble det mulig å se den britiske originalen på TV 2 Play/Britbox.
Riktignok bare de to første av fem sesonger.
Som sitt amerikanske søskenbarn, en sjarmerende komiserie som har et morsomt premiss.
3/52
2/52
I juleferien så begynte jeg å få noen videoer fra de som jobber med å korrigere de som tror på en flat jord (naturlig nok ettersom en del av sistnevnte ble invitert på en tur til Antarktika for å observere 24-timers sol der med en gjeng fra de førstnevnte.
Og det virker som om noen av de sistnevnte (de som tror på flat jord) kanskje endret virkelighetsforståelsen sin.
En del av disse videoene er interessante for de også er lærerike, og de ofte sabler ned sjarlataner. Men uten å diagnostisere mennesker basert på videoer, det er noen av disse som tror på flat jord som mer minner om psykologiske kasuser enn «verdige» motstandere og kanskje fortjener litt mer empati enn hån, det er tydelig at de sliter med noe.
I fjor satset jeg på å se 1 film i uken for 52 filmer sett i år. Strengt tatt klarte jeg ikke første (fordi det var uker jeg ikke så filmer, og det var uker jeg så flere enn en). Og mer spesifikt, film 52/52 var egentlig i uke 1 av 2025 selv om året var fortsatt 2024. Men det er mer snitt.
Uansett, har tenkt å fortsette med det samme i år.
Brukte Quick Reviews for å lage enkle, men pene bilder med litt info om film og hva jeg syntes om den.
De første ble ranket etter skalaen Poor - Okay - Good - Great, men når Quick Reviews fikk mulighet til å endre på ordene som ble brukt falt jeg til slutt ned på Meh - Sjåbar - Bra - Topp (noen hadde Toppers og Bestest på de to siste).
Jeg prøver jo å se filmer jeg i utgangspunktet har litt interesse av å se, enten det er på grunn av sjanger, skuespillere, regissører osv. Men naturlig nok så er det ikke alle som er vinnere.
- Meh er for de som skuffer meg, og jeg angrer litt på at jeg så den.
- Sjåbar er som navnet antyder, filmer som er severdige uten at det er noe spesielt med de. De fleste filmer havner her.
- Bra er filmer som er veldig gode, og er en viss sjanse for at jeg kommer til å se på nytt
- Topp er filmer jeg elsker og definitivt kommer til å se på nytt. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er mesterverk, det er bare en god film av en type jeg liker veldig godt.
Når jeg sjekker, så fordeler karakterene seg som følger:
- Meh: 10
- Sjåbar: 20
- Bra: 9
- Topp: 13
Noen av disse filmene er jo filmer jeg har sett før, så de har jo en tendens til å havne på en av de to øverste på skalaen, så for 2025 har jeg bestemt meg for at det er bare filmer jeg ikke har sett før som jeg skal telle.
Prøver å legge filmer (og TV-serier (og bør bli flinkere til å legge inn bøker)) jeg har lyst å se inn i Sequel.
I juleferien så prøvde jeg meg på å følge litt med på Mastodon igjen (har gitt opp igjen), og noe av det første jeg hang meg opp i var en techjournalist som funderte over ryktet over at neste iPhone SE ville hete iPhone 16e, og han mente det ville være rart når man i 2026 har iPhone 18
Som om ikke Apple fortsetter å selge tidligere modeller allerede. Neste år når Apple lanserer iPhone 18 er jeg sikker på at iPhone 17 og 16 fortsatt vil være i salg.
Stoner 📚
Stoner er en roman av John Edward Williams og omhandler livet til fattiggutten William Stoner som begynner på universitetet for å studere agronomi på begynnelsen av 1900-tallet, men som i stedet forelsker seg i litteratur og skifter til en akademisk karriere.
Han gifter seg, men innser fort at ekteskapet nok kommer til å bli ulykkelig, de får et barn sammen, men moren lider nok av depresjon og deltar naturlig nok ikke så mye i oppdragelsen.
Denne romanen er noe som ser ut til å bli skrytt opp i skyene av alle og enhver, og selv for en som for det meste er vant til å lese krim-romaner greier å se at dette er en god roman.
Det kan hende det har litt med hvor man selv er livet, men det er noe bemerkelsesverdig med hvor lite bemerkelsesverdig livet til William Stoner er. Ettersom de fleste av oss vil leve og dø uten å etterlate noe varig for ettertiden.
Jeg likte denne, og det er en type bøker jeg skal prøve å lese litt mer av i året som kommer.
1/52
