John Wick: Chapter 4 🍿
Som nevnt, så har jeg jo sett John Wick: Chapter 4 sist helg. Og for syvende gang får jeg nevnt Khoi Vinh sin anmeldelse av John Wick: Chapter 3 - Parabellum. Du vet, den som starter slik:
This is what usually happens: a film creates a compelling fantasy world and fans clamor for more. So sequels build that world out, they show more of its mechanics, its people, its history. But “John Wick: Chapter 3 - Parabellum” demonstrates one little acknowledged principle of escalated world building: the inevitable outcome is bureaucracy.
Og det er ikke vanskelig å være enig i denne observasjonen:
But with each installment, sequels tend to tip that balance towards revelation and away from mystery. Things that were at first only suggested become explicit, mysteries are explained, and idiosyncrasies metastasize into red tape.
Det er ikke helt Liam Neeson klatrer over et gjerde i Taken 3.
Men det er noen av bevegelsene når Keanu dropper til gulvet og skal bryte motstander til bakken med føttene at man begynner å skjønne at han snart begynner å bli 60. Jeg antar at det er han som fortsatt gjør en del av stuntene sine selv.
Men alt i alt er jo filmen grei. Det er fortsatt mye av det man liker med John Wick (naturlig nok med tanke på hvor lang filmen er). Fortsatt vellagd. Vakker «koreografi» under skytescenene. Det er en scene som får tankene til å gå til en scene som ligner i Minority Report. Bill Skarsgård har et tryne som passer til en antagonist, men kanskje ikke i den fjerde John Wick filmen når han spiller en person som har vært ukjent frem til da. Da hadde jeg kanskje foretrukket en eldre kar som antagonist.
Men jeg synes lengden er litt problematisk. Det er ingenting i filmen, eller historien om John Wick som tilsier at den må være nærmere 3 timer enn 2,5. Ei hjelper det heller at man mot slutten har en scene på en lokasjon som til slutt føles mer parodisk enn smertefull (antar at sistnevnte var målet for filmskaperen) og får meg mer til å tenke på trappescenen i den tredje Mannen med den nakne pistol filmen.
Jeg betaler for Matter og er nøgd med det. Fan av at den ikke nødvendigvis bare sender en URL til Matter, som så henter innholdet. Fordi om du har siden oppe i nettleser, så blir det lagret. Kjekt om det er ting bak en betalingsmur, eller man har tilgang til begrenset antall artikler (var et tilfelle der den ikke gjorde det med en Medium artikkel, så kan jo være noe avtale der som er litt kjipt). Har jo brukt både Instapaper og Pocket før, men nevnte funksjon fikk meg til å gå for Matter for all lesing jeg vil utsette og til slutt ta «ta konkurs på» med å merke alt som lest før man begynner på nytt (leser da litt, men det er mye som blir utsatt og utsatt så det ikke er relevant lengre).
Men i går så jeg en «toot» fra @mattbirchler (vel, egentlig på @matt@isfeeling.social
One of the coolest tricks Readwise Reader has is that if you save a YouTube video, it imports the subtitles (including automatically generated ones, so every video should have them).
It even highlights and scrolls the text as you watch, and you can highlight bits just like anything else you save to Readwise.
Very nice 👌
Som om jeg trenger nok en kilde til å lagre ting for å se/lese senere som jeg aldri kommer til å bruke
Så John Wick: Chapter 4 i går. Eller mer korrekt, litt på lørdag, mesteparten i går. For hvem gidder vel å se på noe som varer i 2 timer og 49 min. i et strekk.
Ikke denne karen.
Relatert, bestemte meg i kveld for å se på John Wick, the OG. Den skal vare i 1 time og 41 min. Bedre er den også.
Asteroid City 🍿
Asteroid City er nok en veldig Wes Andersonsk film fra Wes Anderson. Det kan hende husken spiller meg et puss, men når jeg ser på filmene til Wes Anderson på IMDB, så er dette den femte av hans til nå 11 lanserte filmer jeg har sett (The Royal Tenenbaums, The Darjeeling Limited, The Grand Budapest Hotel, The French Dispatch fra før).
Som tidligere nevnt så har jo Wes Anderson en veldig markant stil, og Asteroid City skiller seg ikke ut så mye her. På et vis. Men samtidig så føles den jo litt mer lavmælt i sin Wes Andersonske stil. Noe kan være pga at han har begrenset antall lokasjoner. Tre som er i den sedvanlige sort/hvite stilen, og selve Asteroid City i farger.
Noe som kanskje passer opp mot at dette faktisk handler om et teaterstykke.
For meg, som ikke akkurat er en som har studert film og kunst, så er det litt vanskelig å sette ord på hvorfor jeg i det store og hele liker Wes Anderson sine filmer (av de jeg har sett, men jeg gjetter på at jeg vil like de fleste jeg ikke har sett også (får gjøre noe med det i sommer)). Det kan være fargene. Overgangene. Det smått absurde i det meste. Fortellerstilen. Alle de store stjernene som gjør sine små roller. Jeg vet ikke. Men noe er det.
Etter å ha sett på stjernegivingen min på Letterboxd, så innser jeg kanskje at jeg var for raus med «The Grand Budapest Hotel» (4,5), mens jeg muligens var for strikt med «The Darjeeling Limited» (3,5). Jeg tror jeg ville ha byttet om på scoren på de to.
Asteroid City, den fikk 5 fra meg.
Det var perfekt at @maique tipset om Waterllama samme dag som jeg var idiot nok til å kjøpe en «smart vannflaske» (HidrateSpark).
(Perfect timing that @maique posted about Waterllama the same day I was stupid enough to buy a “smart water bottle”).
Sjarmerende. Litt sånn man blir glad av å se.
ReCAPTCHA når jeg betaler med Apple Pay. Ok. Hvis dere ikke vil ha pengene mine så er det jo bare å fortsette sånn. Gidder ikke å klikke på sånt når jeg prøver å gi dere penger.
Fikk invitasjonskode til Bluesky (thanks @maique). Det ser ut som en del av den gjengen (for det meste baseballtwitter) jeg savnet mest etter å ha sluttet på Twitter valgte å samle seg der. Forstår det litt. Mastodon har muligens en litt for europeisk schwung over seg for en del amerikanere.
Nu gubbjävlar, nu kör vi. AKA, visste du at det selges kamera uten innebygd mobiltelefon. Merkelig. Hva blir det neste.
Ting jeg er lei av høre om. En idiotisk milliardær eller hva han var (er er kanskje den korrekte akkurat nå) som forsvinner i noe som ser ut som en hjemmesnekra ubåt for å titte på vraket til Titanic.
Og selvsagt den gjengen som setter mediedekningen om forsvinningen til Titanic-turistene opp mot mediedekningen etter at en av disse båtene som krysser Middelhavet forliste med flere hundre ombord.
Det er bare det at sistnevnte har hatt mye mediedekning, debatter, hjelpeprogram og mer til i flere år. Blir det gjort nok? Neppe. Og det som har skjedd til nå er jo bare en forsmak på hva som kommer til å skje mens vi fortsetter å gjøre verden langs ekvator ubeboelig. Jeg er ganske så sikker på at dekningen hadde vært litt annerledes om det var den første båten som forliste. Og at mediedekningen hadde vært blitt annerledes etter hvert som milliardærer forsvinner i hjemmesnekra ubåter på sightseeing etter Titanic.
Når et produkt på sin produktvideo på Kickstarter bruker taktikken til TV-shop «ååååh, er det ikke upraktisk», «ååååh, se så mye rot det blir» osv, så forsvinner min tillit til produktet som dugg for solen.
Å veie sine dyrebare hele bønner medfører visst bruk av komplekst utstyr som vekt:
For å ikke snakke om at dette er den naturlige måten å oppbevare ting man bruker til å lage kaffe:
Normalen er at jeg bruker Aeropress daglig til å lage min kaffekopp, men en til to helger i måneden bruker jeg en presskanne. Jeg har aldri klart å få den såpass skitten som dette:
Ikke at Google er perfekt, men basert på søk om hvor mye som ble brukt på kaffe for den gjennomsnittelige amerikaner, så ser det ut som de nesten har doblet beløpet. Evt. så har de spurt en veldig snever gruppe. Eller kanskje tatt tall fra et annet land og gjort om til dollar. Men på den annen side, de ser ut til å holde til i Los Angeles:
At de har en video fra Epicurious, som de har kopiert og lagt inn på sin egen YouTube-kanal og slått av kommenteringen i stedet for å bruke Epicurious sin egen video teller ikke akkurat positivt. At det er en designekspert i tillegg som ser ut til å teste ut forskjellige gadgets, sier meg at smak ikke nødvendigvis var det viktigste.
Samt en del skremmeting om plastikk og giftstoffer. Og visste du at kaffefilter lages av trær? En naturressurs som man kan dyrke igjen og igjen. Produkter lagd av metall bruker jo selvsagt ingen naturressurser.
Versjonsnotat for livet mitt.
«Ikke like lovende». Mener dere litt mer levelige temperaturer og mulighet for litt regn slik at avlinger ikke går til helvete, kanskje redusere skogbrannfaren bittelitt. Og ja, som byboer, oppleve at gresset i parkene er litt mer grønt enn gult?
Har tilgang til hundrevis, sannsynligvis tusenvis av filmer jeg ikke har sett (og viktigst, har lyst til å se). Likevel velger jeg å se på National Treasure: Book of Secrets på nytt.
Pffft.
Lykkemaskinen fra onsdag.
Årets beste dag på jobben. Tradisjonen med å leie inn en softismaskin for en dag har blitt gjenopptatt.
Relatert: har spist så mye softis at man er lettere kvalm.
Relatert til relatert: absolutt verdt det.
Fast & Furious 10 (eller kanskje Fast X) og Fast & Furious 9
På lørdag så jeg på Fast & Furious 10 i ensom majestet på Odeon Storo. Treffende, ettersom det å se på Fast & Furious 2 til 8 var en del av pandemiunderholdningen i 2020 (etter at jeg hadde latt meg underholde av Hobbs & Shaw i 2019 og lurte litt på hva som hadde skjedd i mellomtiden jeg så den originale The Fast and the Furious på kino i hine hårde dager).
Kortversjonen av alle filmene:
1. farligste måte å gjøre kriminelle handlinger med lavt fortjenestepotensiale
2. savnet Vin Diesel
3. savnet Paul Walker (sier mer om denne filmens hovedrolleinnehaver enn Paul Walker)
4. som de tre foregående filmene, akkurat passe lang
5. det er her de virkelig begynner å ta den helt ut
6. verdens lengste rullebane
7. selvsagt kan jo biler kjøre mellom skyskrapere i de øverste etasjene
8. fortsetter trenden med å toppe hele driten
9. in spaaaaace
10. tilbake på jorden
Jeg så 10 før jeg så 9 (hadde kjøpt 9 for lenge siden på et salgt, men helt glemt av å se den). Sånn opplevelsesmessig hadde ikke det så mye å si. Filmene har en rød tråd. En sprø rød tråd riktignok, men fortsatt en rød tråd. Men som underholdning står de greit på egne bein.
Etter å ha sett 10 på lørdag og 9 i dag, så er det jo også samme rekkefølge jeg ville ha rangert de i. I min kortfattede omtale av The Fate of the Furious hadd jeg følgende rangering:
Uhøytidelig rangering av en veldig uhøytidelig filmserien: 7-(Hobbs & Shaw)–6–8–5–1–4–2–3.
9 vil nok bli plassert mellom 5 og 1, mens 10 nok i skrivende stund plasserer seg foran 6. Og det er ene og alene på grunn av Jason Momoa. Fordi ellers var 10 litt for mye solo, med alle rollefigurene spredt og lite samarbeid. Hadde det ikke vært for det, så hadde 10 nok klart å ta førsteplassen.
Men det viktigste er jo at jeg lot meg underholde. Selv om «festene» med lettkledde piker og muskelbiler får meg til å tenke på Uti vår hage og Norsk filmfest.
Altså, 50-70% løses på egenhånd, 51-90% løses ved å bruke hintmatrisen, 80-100% brukes med å lese tråden der det hintes om hva løsningsordene er.
Likevel nøgd.
Fornøyd med den. > Wordle 723 2/6
⬛⬛🟨⬛⬛
🟩🟩🟩🟩🟩
Alle de andre som så Fast & Furious 10 samtidig som meg.
Ting som er upraktiske, å plutselig måtte stikke innom jobb for å feilsøke et problem, men samtidig glemme av terminalbrillene sine.
Så enten lene seg langt tilbake så den øvre delen av de progressive brillene er det man ser igjennom. Eller bøye seg frem og nesen til himmels slik at det er den nedre delen som brukes.
Eller ta av seg brillene og myse.