Var ikke klar over at Gruber drev med klikkhoreri.

Threads is the most fun, most interesting new product of the year, and no one in the E.U. can use it, or will be able to use it anytime soon, because their own elected officials passed a law that effectively bans it. Nice job. Have fun over here in the library.

Jeg må si at jeg simpelthen elsker alle som dømmer et softwareprodukt etter det første minuttet.

For noen år siden skiftet jeg macOS fra å kjøre med engelsk språkdrakt til norsk. Litt fordi jeg var vant med det fra iDingsene, men mest fordi jeg hadde lyst til det.

Var en liten overgang den første tiden, men generelt gikk det greit fordi den gjengen som oversetter gjør en bra jobb (dog, Prosedyreredigering er litt rart).

Men i dag, når jeg prøvde på å lage en en snarvei i Snarveier var det litt upraktisk. Når alt er oversatt så blir det litt knotete å finne hva de i hovedsak engelske eksemplene bruker heter på norsk. Heldigvis kan man jo på macOS endre språket for en enkelt app.

Hadde en gjentitt av John Wick Chapter 2 i går. Nærmere den første når det gjelder den underliggende mystikken enn tre og fire, men du skjønner at grunnlaget for det blir lagt i denne filmen. Kvalifisert gjetning er jo fordi at med denne så visste de at de også skulle lage en tredje film, så dermed kunne de begynne å jobbe med mystikken. Tyvärr.

Fortsatt like spektakulær voldskoreografi. Fortsatt en severdig film om dette er sjangeren for deg.

Gjør nok et forsøk på å prøve å like Apple Podkaster (litt fordi den fungerer bedre på Apple Watch).

I går bestemte jeg meg litt overraskende for å se på det jeg garantert regner med å være siste fortestilling med Harrison Ford som Indiana Jones, i Indiana Jones and the Dial of Destiny.

Overraskende nok faktisk hele 15 år siden forrige film, Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull. En film som jeg i 2009 en gang kvitret følgende om:

Late to the party, men Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull var dørgende kjedelig.

Min filmsmak kan jo ha endret seg siden den gang, men jeg tror jeg ville ha ha samme oppfatning om jeg hadde sett den på nytt.

Dial of Destiny derimot, det er en film som er helt greit. Extra medium. Jeg lot meg underholde. Harrison/Indiana spilte sin alder. Mads Mikkelsen er en herlig slemming. Phoebe Waller-Bridge er en herlig snilling (tvilen kommer tiltalte til gode).

Det eneste problemet er at den lider av samme problem som alt så for mange filmer. Den er for lang. Det er ingen grunn til at denne filmen skal være over 2,5 timer.

Akkurat det med lengden på moderne filmer er en ting jeg aldri kommer til å gi meg på. Med mengden reklame før filmen så må man sitte i salen i tre timer før alt er ferdig.

Og hvordan Odeon oppfører seg er mat for en fremtidig post.

Raust tilbud for å få gratis frakt.

Kan se ut som Twitter de siste dagene har gjort det helt umulig å se noe innhold på Twitter uten å være innlogget.

Må jo kunne sies å være et interessant valg.

Er ganske så sikker på at jeg vil reagere på cirka på samme måte som Jennifer Lawrence når hun spiser kyllingvingen med Da Bomb.

Anbefaler å se hele, men selve moroa starter etter ca 14 minutter. Har vært mange vidunderlige gjester og reaksjoner på Hot Ones, men denne er nok den beste og mest sjarmerende til nå.

Som nevnt, så har jeg jo sett John Wick: Chapter 4 sist helg. Og for syvende gang får jeg nevnt Khoi Vinh sin anmeldelse av John Wick: Chapter 3 - Parabellum. Du vet, den som starter slik:

This is what usually happens: a film creates a compelling fantasy world and fans clamor for more. So sequels build that world out, they show more of its mechanics, its people, its history. But “John Wick: Chapter 3 - Parabellum” demonstrates one little acknowledged principle of escalated world building: the inevitable outcome is bureaucracy.

Og det er ikke vanskelig å være enig i denne observasjonen:

But with each installment, sequels tend to tip that balance towards revelation and away from mystery. Things that were at first only suggested become explicit, mysteries are explained, and idiosyncrasies metastasize into red tape.

Det er ikke helt Liam Neeson klatrer over et gjerde i Taken 3.

Men det er noen av bevegelsene når Keanu dropper til gulvet og skal bryte motstander til bakken med føttene at man begynner å skjønne at han snart begynner å bli 60. Jeg antar at det er han som fortsatt gjør en del av stuntene sine selv.

Men alt i alt er jo filmen grei. Det er fortsatt mye av det man liker med John Wick (naturlig nok med tanke på hvor lang filmen er). Fortsatt vellagd. Vakker «koreografi» under skytescenene. Det er en scene som får tankene til å gå til en scene som ligner i Minority Report. Bill Skarsgård har et tryne som passer til en antagonist, men kanskje ikke i den fjerde John Wick filmen når han spiller en person som har vært ukjent frem til da. Da hadde jeg kanskje foretrukket en eldre kar som antagonist.

Men jeg synes lengden er litt problematisk. Det er ingenting i filmen, eller historien om John Wick som tilsier at den må være nærmere 3 timer enn 2,5. Ei hjelper det heller at man mot slutten har en scene på en lokasjon som til slutt føles mer parodisk enn smertefull (antar at sistnevnte var målet for filmskaperen) og får meg mer til å tenke på trappescenen i den tredje Mannen med den nakne pistol filmen.

Jeg betaler for Matter og er nøgd med det. Fan av at den ikke nødvendigvis bare sender en URL til Matter, som så henter innholdet. Fordi om du har siden oppe i nettleser, så blir det lagret. Kjekt om det er ting bak en betalingsmur, eller man har tilgang til begrenset antall artikler (var et tilfelle der den ikke gjorde det med en Medium artikkel, så kan jo være noe avtale der som er litt kjipt). Har jo brukt både Instapaper og Pocket før, men nevnte funksjon fikk meg til å gå for Matter for all lesing jeg vil utsette og til slutt ta «ta konkurs på» med å merke alt som lest før man begynner på nytt (leser da litt, men det er mye som blir utsatt og utsatt så det ikke er relevant lengre).

Men i går så jeg en «toot» fra @mattbirchler (vel, egentlig på @matt@isfeeling.social

One of the coolest tricks Readwise Reader has is that if you save a YouTube video, it imports the subtitles (including automatically generated ones, so every video should have them).

It even highlights and scrolls the text as you watch, and you can highlight bits just like anything else you save to Readwise.

Very nice 👌

Som om jeg trenger nok en kilde til å lagre ting for å se/lese senere som jeg aldri kommer til å bruke

Så John Wick: Chapter 4 i går. Eller mer korrekt, litt på lørdag, mesteparten i går. For hvem gidder vel å se på noe som varer i 2 timer og 49 min. i et strekk.

Ikke denne karen.

Relatert, bestemte meg i kveld for å se på John Wick, the OG. Den skal vare i 1 time og 41 min. Bedre er den også.

Asteroid City er nok en veldig Wes Andersonsk film fra Wes Anderson. Det kan hende husken spiller meg et puss, men når jeg ser på filmene til Wes Anderson på IMDB, så er dette den femte av hans til nå 11 lanserte filmer jeg har sett (The Royal Tenenbaums, The Darjeeling Limited, The Grand Budapest Hotel, The French Dispatch fra før).

Som tidligere nevnt så har jo Wes Anderson en veldig markant stil, og Asteroid City skiller seg ikke ut så mye her. På et vis. Men samtidig så føles den jo litt mer lavmælt i sin Wes Andersonske stil. Noe kan være pga at han har begrenset antall lokasjoner. Tre som er i den sedvanlige sort/hvite stilen, og selve Asteroid City i farger.

Noe som kanskje passer opp mot at dette faktisk handler om et teaterstykke.

For meg, som ikke akkurat er en som har studert film og kunst, så er det litt vanskelig å sette ord på hvorfor jeg i det store og hele liker Wes Anderson sine filmer (av de jeg har sett, men jeg gjetter på at jeg vil like de fleste jeg ikke har sett også (får gjøre noe med det i sommer)). Det kan være fargene. Overgangene. Det smått absurde i det meste. Fortellerstilen. Alle de store stjernene som gjør sine små roller. Jeg vet ikke. Men noe er det.

Etter å ha sett på stjernegivingen min på Letterboxd, så innser jeg kanskje at jeg var for raus med «The Grand Budapest Hotel» (4,5), mens jeg muligens var for strikt med «The Darjeeling Limited» (3,5). Jeg tror jeg ville ha byttet om på scoren på de to.

Asteroid City, den fikk 5 fra meg.

Det var perfekt at @maique tipset om Waterllama samme dag som jeg var idiot nok til å kjøpe en «smart vannflaske» (HidrateSpark).

(Perfect timing that @maique posted about Waterllama the same day I was stupid enough to buy a “smart water bottle”).

Sjarmerende. Litt sånn man blir glad av å se.

ReCAPTCHA når jeg betaler med Apple Pay. Ok. Hvis dere ikke vil ha pengene mine så er det jo bare å fortsette sånn. Gidder ikke å klikke på sånt når jeg prøver å gi dere penger.

Fikk invitasjonskode til Bluesky (thanks @maique). Det ser ut som en del av den gjengen (for det meste baseballtwitter) jeg savnet mest etter å ha sluttet på Twitter valgte å samle seg der. Forstår det litt. Mastodon har muligens en litt for europeisk schwung over seg for en del amerikanere.

Nu gubbjävlar, nu kör vi. AKA, visste du at det selges kamera uten innebygd mobiltelefon. Merkelig. Hva blir det neste.

Ting jeg er lei av høre om. En idiotisk milliardær eller hva han var (er er kanskje den korrekte akkurat nå) som forsvinner i noe som ser ut som en hjemmesnekra ubåt for å titte på vraket til Titanic.

Og selvsagt den gjengen som setter mediedekningen om forsvinningen til Titanic-turistene opp mot mediedekningen etter at en av disse båtene som krysser Middelhavet forliste med flere hundre ombord.

Det er bare det at sistnevnte har hatt mye mediedekning, debatter, hjelpeprogram og mer til i flere år. Blir det gjort nok? Neppe. Og det som har skjedd til nå er jo bare en forsmak på hva som kommer til å skje mens vi fortsetter å gjøre verden langs ekvator ubeboelig. Jeg er ganske så sikker på at dekningen hadde vært litt annerledes om det var den første båten som forliste. Og at mediedekningen hadde vært blitt annerledes etter hvert som milliardærer forsvinner i hjemmesnekra ubåter på sightseeing etter Titanic.

Når et produkt på sin produktvideo på Kickstarter bruker taktikken til TV-shop «ååååh, er det ikke upraktisk», «ååååh, se så mye rot det blir» osv, så forsvinner min tillit til produktet som dugg for solen.

Å veie sine dyrebare hele bønner medfører visst bruk av komplekst utstyr som vekt:

For å ikke snakke om at dette er den naturlige måten å oppbevare ting man bruker til å lage kaffe:

Normalen er at jeg bruker Aeropress daglig til å lage min kaffekopp, men en til to helger i måneden bruker jeg en presskanne. Jeg har aldri klart å få den såpass skitten som dette:

Ikke at Google er perfekt, men basert på søk om hvor mye som ble brukt på kaffe for den gjennomsnittelige amerikaner, så ser det ut som de nesten har doblet beløpet. Evt. så har de spurt en veldig snever gruppe. Eller kanskje tatt tall fra et annet land og gjort om til dollar. Men på den annen side, de ser ut til å holde til i Los Angeles:

At de har en video fra Epicurious, som de har kopiert og lagt inn på sin egen YouTube-kanal og slått av kommenteringen i stedet for å bruke Epicurious sin egen video teller ikke akkurat positivt. At det er en designekspert i tillegg som ser ut til å teste ut forskjellige gadgets, sier meg at smak ikke nødvendigvis var det viktigste.

Samt en del skremmeting om plastikk og giftstoffer. Og visste du at kaffefilter lages av trær? En naturressurs som man kan dyrke igjen og igjen. Produkter lagd av metall bruker jo selvsagt ingen naturressurser.

Versjonsnotat for livet mitt.

«Ikke like lovende». Mener dere litt mer levelige temperaturer og mulighet for litt regn slik at avlinger ikke går til helvete, kanskje redusere skogbrannfaren bittelitt. Og ja, som byboer, oppleve at gresset i parkene er litt mer grønt enn gult?

Har tilgang til hundrevis, sannsynligvis tusenvis av filmer jeg ikke har sett (og viktigst, har lyst til å se). Likevel velger jeg å se på National Treasure: Book of Secrets på nytt.