Spilte ikke akkurat Civilization VI så mye (mest IV og V), men var klar over at VII skulle komme ut i disse dager. Uten at jeg har fulgt med så mye om det.

Men virker som de fleste i «bransjen» ikke akkurat er fan av det som er levert.

Meta har den siste uka vært veldig harde på å pushe Threads på Instagram.

Må trykke på «skjul» en til to ganger om dagen når Instagram viser frem boksen med Threads.

Før ble den respektert i noen uker. Nå knapt et halvt døgn.

Hørt og/eller lest

Når det gjelder hørt, så var det ingenting nytt annet enn at jeg begynte å høre på The Rest Is History. En gigantisk backlog, men samtidig så er jo Tom Holland og Dominic Sandbrook veldig taletrengte og det kommer nye podcaster hele tiden. Å jobbe seg gjennom katalogen kommer nok til å ta tid selv om det nok er mange temaer jeg kommer til å hoppe over.

Når det gjelder lest så var jeg litt flink i sommer/høst som gjorde at jeg oppnådde 2/3 av lesemålet, og det er fortsatt bare et år der jeg har oppnådd målet.

Men jeg satte pris på Gjestene av Agnes Ravatn, Jeg lot meg underholde av de fire første bøkene om Slow Horses, og er nå ajour med TV-serien. Det er litt morsomt å se hvordan bøkene blir omarbeidet for serien.

I tillegg var Til jord skal du bli og Til døden skil oss bøker av Anders Totland om tidligere prest Jacob Juul morsom lesing.

Film

I fjor satte jeg meg målet om å se en film i uken. Som nevnt så nådde jeg vel egentlig ikke det målet, men for 2024 så jeg 52 filmer. Riktignok noen repriser av tidligere filmer, men når jeg normalt sett fokuserer på serier, og i snitt kanskje ser en film i måneden så var jeg fornøyd med kvantiteten. Om ikke kvaliteten.

Fordi film er fortsatt litt påvirket av min sinnsstemning, og noen ganger er det litt vanskelig å sette i gang med å se på noe som er 2+ timer lang.

Kino

På kino er det Dune (Odeon hadde «reprise» av den på iMAX før Dune 2), Dune: Part Two, Poor Things og Deadpool & Wolverine som var de beste opplevelsene.

Hjemmekino

Mens på hjemmebane var det The Banshees of Inisherin, Past Lives, Burning, Wild Tales, All of Us Strangers, Fritt fall, Memories of Murder, Thomas mot Thomas, Wicked Little Letters og The Zone of Interest som enten underholdte meg mest eller fikk meg til å tenke litt mer enn normalt.

Særlig sistnevnte. Med tanke på temaet så kunne den ha vært så mye mer «grafisk» i sine skildringer, men det er faktisk fraværet av det grafiske i sine skildringer som gjør den så mektig.

TV

Når det gjelder underholdning så er jo strømmetjenester og TV-serier min favoritt tidtrøyte.

Både Taskmaster og den norske versjonen Kongen befaler hadde to gode sesonger hver, Donald Glover og Maya Erskine er fantastiske i Mr. & Mrs. Smith, Death and Other Details kunne konkurrere med Only Murders in the Building om koselige drap, Sugar hadde kanskje en av tidenes WTF, Shogun er kanskje en av de mest fantastiske seriene noensinne, The Gentlemen er Guy Ritchie spredd over ti episoder, Makta er fantastisk i sin presentasjon, siste episode av Lioness er det en sekvens jeg har spilt av utallige ganger, Alan Ritchson er mer Reacher enn Tom Cruise noen ganger kommer til å bli, Ripley er en fantastisk versjon av Den talentfulle Mr. Ripley og Shrinking klarer nok en gang å røre ved hjerterota.

Og dette er faktisk bare halvparten av seriene jeg syntes var gode nok til å notere ned «dette er noe jeg må huske på å nevne mot slutten av året».

Annet

Tja, det er noen år siden jeg kjøpte dem, men først i fjor fikk jeg glass med styrke i mine Randholph Engineering Aviators. Selv om mine øyne er litt for dårlige til å ha glass som passer inn i disse rammene ble jeg fornøyd med jobben Synsam på Bjølsen gjorde.

I 2024 kunne jeg også endelig bestille en playdate, noe jeg gjorde selv om det ble latterlig dyrt. Men jeg satte pris på opplevelsen den ga meg.

Ellers så kan det vel hevdes at de to siste årene med Apple Watch Ultra har vært noe skuffende, men når min Series 7 begynte å lide av dårlig batteri så hadde jeg to valg (i mine øyne). Bare bytte batteri på Series 7, eller kjøpe noe nytt.

Valget falt på en Ultra fordi den nye fargen + batteriet gjorde jeg jeg tror jeg kommer til å ha denne i noen flere år enn normalt.

De siste par ukene har jeg vært vant med at jeg egentlig ikke klarer å sove mer enn i 5ish timer hver natt. Så jeg våkner jo litt tidlig om morgenen, og det er uansett litt for tidlig til å dra på jobb.

Men i går kveld var jeg litt ekstra trøtt på kvelden, og jeg har generelt sett den holdningen at etter et visst tidspunkt på kvelden er det ikke noe vits i å kjempe mot trøttheten.

Så i går la jeg meg rundt 21.

Ulempen er jo at jeg fortsatt bare sov i 5ish timer. Så har jo vært våken siden 2 i natt.

Skal sies at jeg er litt trøtt nå, men skal tvinge meg til å holde ut bittelitt lengre i kveld.

Det er jo fortsatt litt tidlig for Tapestry (og Reeder for den del), men det er litt sånn at jeg skulle gjerne tatt noe fra førstnevnte og noe fra sistnevnte, så hadde jeg hatt en perfekt app for denne bruken.

Må kunne sies at Tapestry virker som en interessant app.

Begynner å bli litt lei av at en løsning er å gjøre noe med MTU.

Igjen.

Ferdig med The Armageddon Protocol, som vel er den fjerde og siste boken i «The Galactic Cold War».

Underholdende nok, og jeg har jo i større eller mindre grad likt de andre bøkene i serien (selv om jeg ikke har skrevet noe om The Caledonian Gambit

Jeg har jo også nevnt at det føles som en serie som omhandler noe som ligner den kalde krigen mellom USA og USSR, dog i fjern fremtid.

Og som tidligere nevnt, bøkene har en konsentrert historie selv om verdenen er stor.

Og etter å ha lest den siste boken i serien, så er vel kanskje det den største svakheten med den. Den har noe som føles kjent, men samtidig ikke. Hadde Dan Moren klart å fortelle samme historien, men med CIA og KGB så hadde dette kanskje vært hakket bedre.

Men jeg lot mer underholde, og det er jo klart at en person jeg som oftest har forbundet med Apple punditry har gode litterære evner.

Men akkurat det geopolitiske er ikke så interessant i denne bokserien. Selv om verdenen er stor, så er historien som fortelles konsentrert. Kovalic er Ethan Hunt. Tapper, Eli, Nat og Addie utgjør resten av laget fra Impossible Missions Force, eller som det heter i bokserien, Special Projects Team. Alle har sine roller. Dan Moren balanserer fint mellom å gi figurene bakgrunn, personlighet, vennskap og konflikter uten at det stjeler fokus fra historien og fremdriften.

De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor han drikker

Jeg tror Jeppe jobber med data og sånt. En antagelse som kanskje er basert på siste jobbuke.

Av en eller annen grunn har jeg tenkt på denne de siste dagene.

Ikke lest alt, men ser jo at det har vært litt vel mange ord mellom to av de fremste indieweb personlighetene jeg har et forhold til (micro.blog og omg.lol).

Og har litt lyst å skrive mer om det, men det får bli imorgen.

Men, for å sitere en av mine favorittskribenter fra baseball

You are what you do, not what you say you are

(kommer nok til å bli brukt igjen i morgen).

Spurte Raycast AI om å oversette «stemoderlig behandlet».

The phrase “stemoderlig behandlet” translates to “treated with motherly care” or “treated in a motherly way” in English. It conveys a sense of nurturing or gentle treatment.

Litt uenig i den, tror jeg omformulerer meg.

Man husker jo en gang at det føltes som alle sendingene til Dagsrevyen hadde innslag om uroligheter i Belfast, sammenstøt mellom britiske militære og sivilbefolkningen, og bilbomber utplassert av IRA.

Sannsynligvis spiller nok hukommelsen meg et lite puss om hvor ofte det var innslag, men uansett, så var det nok ikke et trivelig situasjon å være oppe i.

Nå er ikke denne konflikten noe jeg har satt meg så veldig godt inn, men det skal sies at Say Nothing gjør at jeg faktisk vurderer å gjøre det. En historiebok eller to om bakgrunnen hadde nok vært interessant å pløye meg igjennom

For dette er en god serie som klarer å vise hvordan det sannsynligvis var. En interessant historie med interessante figurer.

Og tenke seg til at det er bare 27 år siden Langfredagsavtalen,.

Noen ganger tenker jeg følgende

Har det blitt sånn fordi jeg er sånn, eller har jeg blitt sånn fordi det har vært sånn

(sannheten er vel en blanding)

Litt morsomt hvordan en liten kommentar fra noen andre enkelte ganger kan ødelegge humøret for en dag eller flere.

Har vært merkelig vanskelig å sette seg ned for å skrive opp den sedvanlige gjennomgangen av «underholdningsåret» + andre ting jeg evt. har satt pris for 2024.

4/52

Har likt den amerikanske versjonen av Ghosts, men først nå nylig ble det mulig å se den britiske originalen på TV 2 Play/Britbox.

Riktignok bare de to første av fem sesonger.

Som sitt amerikanske søskenbarn, en sjarmerende komiserie som har et morsomt premiss.

3/52

2/52

I juleferien så begynte jeg å få noen videoer fra de som jobber med å korrigere de som tror på en flat jord (naturlig nok ettersom en del av sistnevnte ble invitert på en tur til Antarktika for å observere 24-timers sol der med en gjeng fra de førstnevnte.

Og det virker som om noen av de sistnevnte (de som tror på flat jord) kanskje endret virkelighetsforståelsen sin.

En del av disse videoene er interessante for de også er lærerike, og de ofte sabler ned sjarlataner. Men uten å diagnostisere mennesker basert på videoer, det er noen av disse som tror på flat jord som mer minner om psykologiske kasuser enn «verdige» motstandere og kanskje fortjener litt mer empati enn hån, det er tydelig at de sliter med noe.

I fjor satset jeg på å se 1 film i uken for 52 filmer sett i år. Strengt tatt klarte jeg ikke første (fordi det var uker jeg ikke så filmer, og det var uker jeg så flere enn en). Og mer spesifikt, film 52/52 var egentlig i uke 1 av 2025 selv om året var fortsatt 2024. Men det er mer snitt.

Uansett, har tenkt å fortsette med det samme i år.

Brukte Quick Reviews for å lage enkle, men pene bilder med litt info om film og hva jeg syntes om den.

De første ble ranket etter skalaen Poor - Okay - Good - Great, men når Quick Reviews fikk mulighet til å endre på ordene som ble brukt falt jeg til slutt ned på Meh - Sjåbar - Bra - Topp (noen hadde Toppers og Bestest på de to siste).

Jeg prøver jo å se filmer jeg i utgangspunktet har litt interesse av å se, enten det er på grunn av sjanger, skuespillere, regissører osv. Men naturlig nok så er det ikke alle som er vinnere.

• Meh er for de som skuffer meg, og jeg angrer litt på at jeg så den.
• Sjåbar er som navnet antyder, filmer som er severdige uten at det er noe spesielt med de. De fleste filmer havner her.
• Bra er filmer som er veldig gode, og er en viss sjanse for at jeg kommer til å se på nytt
• Topp er filmer jeg elsker og definitivt kommer til å se på nytt. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er mesterverk, det er bare en god film av en type jeg liker veldig godt.

Når jeg sjekker, så fordeler karakterene seg som følger:

• Meh: 10
• Sjåbar: 20
• Bra: 9
• Topp: 13

Noen av disse filmene er jo filmer jeg har sett før, så de har jo en tendens til å havne på en av de to øverste på skalaen, så for 2025 har jeg bestemt meg for at det er bare filmer jeg ikke har sett før som jeg skal telle.

Prøver å legge filmer (og TV-serier (og bør bli flinkere til å legge inn bøker)) jeg har lyst å se inn i Sequel.

I juleferien så prøvde jeg meg på å følge litt med på Mastodon igjen (har gitt opp igjen), og noe av det første jeg hang meg opp i var en techjournalist som funderte over ryktet over at neste iPhone SE ville hete iPhone 16e, og han mente det ville være rart når man i 2026 har iPhone 18

Som om ikke Apple fortsetter å selge tidligere modeller allerede. Neste år når Apple lanserer iPhone 18 er jeg sikker på at iPhone 17 og 16 fortsatt vil være i salg.

Stoner er en roman av John Edward Williams og omhandler livet til fattiggutten William Stoner som begynner på universitetet for å studere agronomi på begynnelsen av 1900-tallet, men som i stedet forelsker seg i litteratur og skifter til en akademisk karriere.

Han gifter seg, men innser fort at ekteskapet nok kommer til å bli ulykkelig, de får et barn sammen, men moren lider nok av depresjon og deltar naturlig nok ikke så mye i oppdragelsen.

Denne romanen er noe som ser ut til å bli skrytt opp i skyene av alle og enhver, og selv for en som for det meste er vant til å lese krim-romaner greier å se at dette er en god roman.

Det kan hende det har litt med hvor man selv er livet, men det er noe bemerkelsesverdig med hvor lite bemerkelsesverdig livet til William Stoner er. Ettersom de fleste av oss vil leve og dø uten å etterlate noe varig for ettertiden.

Jeg likte denne, og det er en type bøker jeg skal prøve å lese litt mer av i året som kommer.

1/52