Det er ikke alltid det er DNS sin feil, men gud så upraktisk det er når DNS ikke virker (på grunn av den andre feilen).
Det er noen ip adresser jeg husker. Men ikke alle.
The Stolen Girl 📺
Første episode av «The Stolen Girl» på Disney+ er etter min mening en meget god første episode som får titteren hektet. Såpass at jeg, mot normalt, binget serien i dag (vel, første episode så jeg i går).
Så at jeg syntes serien derimot ikke akkurat hadde telemarknedslag når den landet kan ha noe med det. En grei serie, spennende nok, greit driv i handlingen. Men ellers forglemmelig.
Affeksjonsverdi (14/52) 🎬
Så denne på kino i går. Og skal jeg stole på Lommeboken på iPhone, den første kinofilmen på nesten ett år (Gladiator 2 var den forrige). Joachim Trier sine filmer er som oftest ikke uefne (av de jeg har sett (note to self: se de andre)).
Stellan begynner å bli gammel. Eventuelt eksepsjonelt flink til å spille gammel. Renate Reinsve er sjarmende og god som hun pleier. Men det er nesten Inga Ibsdotter Lilleaas i rollen som Agnes som skinner mest som lillesøster (og den normale) og som limet mellom de sterke personlighetene i faren Gustav (Stellan) og storesøster Nora (Renate).
Elle Fanning gjør også en sterk rolle som filmstjernen Rachel Kemp.
Alt i alt er dette en sterk innertier (eller i det minste en sterk innernier).
En av de første scenene med Nora i panikkangst før en teaterpremiere der hun er hovedrollen hadde for meg nesten så mye nerve at det nesten ble litt ubehagelig.
Heat 2 📚
Heat 2 er både en fortsettelse på hva som skjer etter filmens slutt, der vi får sett på livet til Val Kilmers rollefigur, og en forhistorie der DeNiro og Pacino sine rollefigurer nesten møtes.
Den er jo som spenningsbøker flest. Spennende. Interessant. Og den omhandler rollefigurer man har et visst forhold til.
Og det er kanskje slutten som er mest spennende. Intenst driv om en situasjon der Pacino og Kilmers rollefigurer nesten krasjer i hverandre igjen en del år etter handlingen fra filmen.
Har man et nogelunde positivt forhold til filmen, så kan boken anbefales.
Så argumentet fra Gruber vedrørende at i EU og tilhørende land så skal det nå være mulig å velge bort strømadapter når man f.eks kjøper en ny datamaskin er at mange
The problem I see with the MacBook power adapter situation in Europe is that while power users — like the sort of people who read Daring Fireball and Pixel Envy — will have no problem buying exactly the sort of power adapter they want, or simply re-using a good one they already own, normal users have no idea what makes a “good” power adapter. I suspect there are going to be a lot of Europeans who buy a new M5 MacBook Pro and wind up charging it with inexpensive low-watt power adapters meant for things like phones, and wind up with a shitty, slow charging experience.
er å henvise til anekdoter der folk gjør det allerede i dag. Når adaptere følger med maskinen.
Det kan hende det blir flere som kommer til å gjøre det i fremtiden naturligvis, men synes ikke argumentet er særlig sterkt når det hevdes at det allerede skjer i dag.
Og dette er noe uansett Apple kan løse med vennlige påminnelser i macOS med å gi advarsel om f.eks «maskinen lader tregt pga få watt på strømadapter».
Min Lenovo Thinkpad gjør i alle fall det. Både med å si at jeg burde bruke en lader fra Lenovo, og Windows har et varsel i systray om at den lader sakte.
Klarer Redmond det så burde Cupertino klare det.
Og om litt går solen ned.
Tidligere i uken var jeg på den lokale puben for å spise litt middag og ta en øl.
På menyen hadde de masse interessant både når det gjaldt fast og flytende føde. Jeg var så kjedelig at jeg valgte Brooklyn IPA og kjøttkaker.
Det siste overrasket meg veldig.
Men det var fryktelig gode kjøttkaker.
Hadde fri i dag, og tok det rolig hjemme før jeg skulle til tannlegen for den årlige sjekken.
Mens jeg ventet så jeg noen episoder med The Blacklist. Men pauset avspillingen av S2E20 kjapt når Raymond Reddington begynte å prate om filmen Maratonmannen og en spesiell scene der.
De som vet, de vet.
Det er sikkert gode tekniske og brukermessige årsaker til at låste notater i Notater ikke støtter vedlegg. Men det er jo en liten svakhet i mine øyne.
Godt i gang med mitt andre forsøk på å ikke være avhengig av 1Password, med å skifte til iCloud Keychain og Passord-appen.
Har ryddet litt med å fjerne duplikater og slette ting som ikke lengre eksisterer. Så nå gjenstår å kopiere en del gamle notater og kvalitetssikre innslag (la merke til en del app-passord som ikke ble med på importen (eller kanskje de ikke var med på eksporten)).
Men, om supportsiden til 1Password er til å stole på, så vil jeg fortsatt ha tilgang til hvelvet mitt når jeg slutter å betale, jeg kan bare ikke gjøre endringer naturlig nok.
Merkelig manøvrering fra Amazon. Har leeeeenge betalt 33 kroner for Amazon Prime Video via App Store i lang tid. For en måned eller to siden fikk jeg beskjed om at prisen ville øke til 79.
Noe som er helt greit.
Men i går fikk jeg beskjed om at abonnementet mitt var sagt opp.
Jeg antok at det var fordi Amazon ville unngå appstoreskatten, men tilsynelatende kan jeg fortsatt aktivisere et abonnement via App Store.
Men. Akkurat nå føler jeg ikke noe behov for det.
My Sister, the Serial Killer 📚
My Sister, the Serial Killer er en kjapp lest bok av Oyinkan Braithwaite som handler om søstrene Korede (som er sykepleier) og Ayoola som ser ut til å være en influencer.
Og muligens litt myrdende.
Sidetallet er kanskje lavt, men Oyinkan greier å male et livlig bilde av familien til søstrene, og forholdene på jobben til Korede. Og Lagos. Og om hvorfor det som skjer, skjer.
Anbefales.
Nesj, på tide å gjøre et nytt forsøk på å kutte ut 1Password fra ting man bruker penger på.
📚 London Rules
Femte bok om folkene som utgjør Slow Horses. Og første gang jeg leser boken før jeg skal se serien.
Så det gjør det jo litt spennende å se sesongen som omhandler denne boken som hadde premiere i går på Apple TV+
Tidligere erfaring tilsier jo at handlingen i bøkene grovt sett blir beholdt, men det er enkelte valg som skiller seg litt ut. Og tidligere erfaring tilsier at noen ganger er det til seriens fordel, og noen ganger er det boken som er best.
Men som de tidligere bøkene om de trege hestene, en leseverdig bok innenfor en sjanger som jeg liker.
Det er en på jobben som jobber med å utvikle litt tjenester for å kjøre offline LLM. I den forbindelsen bruker han en del MBP som er maxet ut med tanke på CPU og RAM.
For noen måneder siden fikk jeg tatt over en av disse MBPene, men har ikke hatt tid til å sette den opp før nylig.
Jordas ende kommer nok før den maskinen har for lite krefter for min bruk.
Etter å ha konkludert med at jeg tross alt ikke tar så mange bilder, så valgte jeg å «oppgradere» fra en 15PM til en Air.
Og etter tre dager med bruk så synes jeg følgende passer som min lille seks-ords brukstest (om det hadde vært en ting):
En iPhone mini i Max størrelse.
Tynnheten og lettheten gjør at jeg tror at jeg ikke kommer til å angre meg på dette valget.
Har aldri vært fan av hvordan Apple har brukt Bilder-appen på iDingsene sine til å både være for bilder man tar selv (og evt. hva man får delt fra andre som de har tatt selv) og bilder (som i memes, virale bilder osv) man lagrer fra nettlesere og diverse apper.
Etter at Filer kom, så kunne man jo begynne å lagre til den, men den er ikke nødvendigvis like smidig. For eksempel så er det litt forskjell på å lagre ting man spesifikt søker etter, eller ting man bare kommer tilfeldigvis over.
Åkkesom, jeg prøver nå å lage en løsning via Shortcuts for det siste bruksområdet, mens jeg har brukt helgen til å prøve å rydde unna alle bilder jeg har lagret i Bilder som jeg ikke har tatt selv.
Som også har gjort at jeg trenger å lage en snarvei som lagrer bilder jeg tar pga jobb til et annet sted enn Bilder.
I stedet for å starte en av de mange nye seriene jeg har på lista, så har jeg i stedet klart å begynne med en gjentitt på The Blacklist.
(dog, gamle serier som kommer med nye sesonger fortsetter jeg med).
The Residence 📺
For to uker siden «slow-binget» jeg The Residence, miniserie med en eksentrisk detektiv som løser umulige saker. Som Poirot. Som Blanc osv.
Et mistenkelig dødsfall skjer under en statsmiddag i Det Hvite Hus. Og Uzo Aduba som mesteretterforskeren Cordelia Cupp blir kalt inn for å løse saken. Flere kjente tryner, en interessant lokasjon og bakteppe, og en god historie gjør dette til en severdig serie. For å si det sånn, denne serien hadde litt muskler bak seg.
Dog, ting tyder på at dette blir den eneste serien med Cordelia. Som på en måte er litt trist fordi serien var god. Men samtidig helt greit ettersom jeg tviler på at en ny miniserie hadde blitt like interessant. Noe noe om at kruttet blir litt vått eller noe sånt.
En pandemirammet andre film med Benoit Blanc er kanskje ikke nødvendigvis fasit, men sjarmen forsvinner ofte litt fort med eksentriske detektiver.
På den annen side, David Suchet som Poirot gjorde det jo greit.
