Noen ganger tenker jeg følgende

Har det blitt sånn fordi jeg er sånn, eller har jeg blitt sånn fordi det har vært sånn

(sannheten er vel en blanding)

Litt morsomt hvordan en liten kommentar fra noen andre enkelte ganger kan ødelegge humøret for en dag eller flere.

Har vært merkelig vanskelig å sette seg ned for å skrive opp den sedvanlige gjennomgangen av «underholdningsåret» + andre ting jeg evt. har satt pris for 2024.

4/52

Har likt den amerikanske versjonen av Ghosts, men først nå nylig ble det mulig å se den britiske originalen på TV 2 Play/Britbox.

Riktignok bare de to første av fem sesonger.

Som sitt amerikanske søskenbarn, en sjarmerende komiserie som har et morsomt premiss.

3/52

2/52

I juleferien så begynte jeg å få noen videoer fra de som jobber med å korrigere de som tror på en flat jord (naturlig nok ettersom en del av sistnevnte ble invitert på en tur til Antarktika for å observere 24-timers sol der med en gjeng fra de førstnevnte.

Og det virker som om noen av de sistnevnte (de som tror på flat jord) kanskje endret virkelighetsforståelsen sin.

En del av disse videoene er interessante for de også er lærerike, og de ofte sabler ned sjarlataner. Men uten å diagnostisere mennesker basert på videoer, det er noen av disse som tror på flat jord som mer minner om psykologiske kasuser enn «verdige» motstandere og kanskje fortjener litt mer empati enn hån, det er tydelig at de sliter med noe.

I fjor satset jeg på å se 1 film i uken for 52 filmer sett i år. Strengt tatt klarte jeg ikke første (fordi det var uker jeg ikke så filmer, og det var uker jeg så flere enn en). Og mer spesifikt, film 52/52 var egentlig i uke 1 av 2025 selv om året var fortsatt 2024. Men det er mer snitt.

Uansett, har tenkt å fortsette med det samme i år.

Brukte Quick Reviews for å lage enkle, men pene bilder med litt info om film og hva jeg syntes om den.

De første ble ranket etter skalaen Poor - Okay - Good - Great, men når Quick Reviews fikk mulighet til å endre på ordene som ble brukt falt jeg til slutt ned på Meh - Sjåbar - Bra - Topp (noen hadde Toppers og Bestest på de to siste).

Jeg prøver jo å se filmer jeg i utgangspunktet har litt interesse av å se, enten det er på grunn av sjanger, skuespillere, regissører osv. Men naturlig nok så er det ikke alle som er vinnere.

• Meh er for de som skuffer meg, og jeg angrer litt på at jeg så den.
• Sjåbar er som navnet antyder, filmer som er severdige uten at det er noe spesielt med de. De fleste filmer havner her.
• Bra er filmer som er veldig gode, og er en viss sjanse for at jeg kommer til å se på nytt
• Topp er filmer jeg elsker og definitivt kommer til å se på nytt. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er mesterverk, det er bare en god film av en type jeg liker veldig godt.

Når jeg sjekker, så fordeler karakterene seg som følger:

• Meh: 10
• Sjåbar: 20
• Bra: 9
• Topp: 13

Noen av disse filmene er jo filmer jeg har sett før, så de har jo en tendens til å havne på en av de to øverste på skalaen, så for 2025 har jeg bestemt meg for at det er bare filmer jeg ikke har sett før som jeg skal telle.

Prøver å legge filmer (og TV-serier (og bør bli flinkere til å legge inn bøker)) jeg har lyst å se inn i Sequel.

I juleferien så prøvde jeg meg på å følge litt med på Mastodon igjen (har gitt opp igjen), og noe av det første jeg hang meg opp i var en techjournalist som funderte over ryktet over at neste iPhone SE ville hete iPhone 16e, og han mente det ville være rart når man i 2026 har iPhone 18

Som om ikke Apple fortsetter å selge tidligere modeller allerede. Neste år når Apple lanserer iPhone 18 er jeg sikker på at iPhone 17 og 16 fortsatt vil være i salg.

Stoner er en roman av John Edward Williams og omhandler livet til fattiggutten William Stoner som begynner på universitetet for å studere agronomi på begynnelsen av 1900-tallet, men som i stedet forelsker seg i litteratur og skifter til en akademisk karriere.

Han gifter seg, men innser fort at ekteskapet nok kommer til å bli ulykkelig, de får et barn sammen, men moren lider nok av depresjon og deltar naturlig nok ikke så mye i oppdragelsen.

Denne romanen er noe som ser ut til å bli skrytt opp i skyene av alle og enhver, og selv for en som for det meste er vant til å lese krim-romaner greier å se at dette er en god roman.

Det kan hende det har litt med hvor man selv er livet, men det er noe bemerkelsesverdig med hvor lite bemerkelsesverdig livet til William Stoner er. Ettersom de fleste av oss vil leve og dø uten å etterlate noe varig for ettertiden.

Jeg likte denne, og det er en type bøker jeg skal prøve å lese litt mer av i året som kommer.

1/52

Når jeg skulle returnere fra Barteby til Tigerstad etter juleferien i går, så var det forventet at toget skulle startet 2317. Denne ble litt forsinket ettersom de måtte vente på tog fra Bodø, som normalt skulle komme 90 minutter før (ish), men nå var forsinket på grunn av været, og ikke kom til Trondheim nærmere to timer forsinket.

Og det er for meg helt greit. Ingen problemer med det.

Det jeg har litt problemer med er at SJ sitt personell på stasjonen når jeg fikk nøkkelkortet til min sovekupé sa at toget ikke ville være klar for ombordstigning før etter 2300, men i realiteten kunne jeg ikke gå ombord før 0025. Det er litt lenge å stå og vente på perrongen i minusgrader.

For jeg har litt problemer med å skjønne hvorfor et tog som etter ruten skulle gå 2317 ikke var klar for ombordstigning før 0025. Særlig når de hadde statusen «vi klargjør toget» i 20 minutter etter at toget fra Bodø var ankommet (som var 40 minutter etter at toget egentlig skulle ha startet sin ferd).

Var det et sjokk at toget som skulle dra 2317 plutselig skulle dra litt over midnatt?

Dette blir en klagemail til SJ (selv om det neppe er SJ sin feil), jeg har problemer med å se hvorfor vi måtte vente på korresponderende tog ute på en perrong og ikke ombord på toget.

Jeg vet jo hvem Dave Winer er, men jeg har for vane å ikke lese hans tekster bortsett fra når andre linker til han.

Bortsett fra i det siste, når jeg har nullstilt hva jeg følger med i Reeder (den nye) og hadde lagt til hans feed som en av de jeg leser (skumleser mer korrekt).

Så da har jeg jo i det siste lagt merke til en trend der det virker som han forsvarer enkelte ting relatert til Elon Musk, Tesla og Twitter.

Jeg har full forståelse for at han fortsatt beholder sin Tesla som han betalte dyrt for (dog, kanskje han burde vurdere andre merker når det blir på tide å skifte ut bilen en gang i fremtiden). Dog, litt uenig i følgende i posten hans:

When I put down $70K for what is, btw, a fantastic car, no one knew how evil Elon Musk was going to turn out to be, how little he would care what you and I think.

Så vidt jeg kan se så virker det som han kjøpte bilen en gang i 2021. Nå har jeg ikke vært like nesegrust forelsket i Musk som det virker som mange er (strengt tatt har jeg hatt attityden at han er et «fascinerende rasshøl», og aldri vært en fan), men jeg føler at selv i 2021 var det mye som tydet på at han kunne være en problematisk skikkelse.

Det kan hende Twitter er innovative og at det er viktig for utviklere å følge med (om du ikke lager Twitter-klienter da).

BTW Twitter is innovating in ways that it never has. People not staying on Twitter would have no way of knowing. Another reason why, for software developers, quitting Twitter is stupid. As quitting Facebook was ten years ago. Great, now you have no idea what features your users are learning how to use

Tja, ting tyder på at brukere generelt sett ikke liker endringer og har vanskelig for å lære seg nye ting. Og utviklerer klarer nok å være innovative uten å bruke Twitter.

Men det toppet seg når jeg leste følgende

The problem with everyone who says you have to get off Twitter is that we’re giving up the meeting place we had and spreading all the bits into the wind. Are you going to leave the United States now that Trump is going to be president again? Leaving Twitter is a lot like that. How do you know Musk isn’t going to have to sell it? Might happen. How would you feel then about having quit Twitter in a huff as if it would always be the bastion of assholes. It’s a mistake. He isn’t making money with it. The more you use it the more it costs him, btw. By leaving you might actually be helping him survive. Nothing is so linear, first big point. Second big point, no one cares about your gestures.

Favorittbaren du henger på stenger, du finner en ny en. Du skifter jobb, får nye kolleger, noen bedre enn andre. Man er vant med å finne nye steder å henge på. Eller blir bedre kjent med nye kolleger.

At jeg aldri flyr noen steder, prøver å kildesortere alt avfallet mitt osv er en dråpe i havet. Jeg er klar over det. Men i bunn og grunn kan jeg aldri gjøre noe mer enn det.

Men merkelig nok føler jeg meg bedre når jeg prøver å gjøre det rette. Selv om det er en dråpe i havet.

52/52

Torsdagsmordklubben av Richard Osman er en helt greit krim der de som nøster opp sakene er noen beboere i en eldrelandsby.

Skal jo sies at jeg leste ¾ i august, og har gjort ferdig resten i romjulen. Så det er jo litt av handlingen jeg naturlig nok har glemt. Men jeg lot meg underholde sånn passe. Men jeg er litt usikker på om jeg kommer til å fortsette å lese serien.

51/52

50/52

Etter å ha sett to episoder av Shrinking så skrev jeg ned noen tanker om det jeg hadde sett og premisset for serien.

Den havnet ikke på Topp 5 for meg i 2023, men den var for meg et godt eksempel på et godt år for Apple TV+.

Likevel, en litt uharmonisk start kan ikke ta bort i fra at det ser ut til å være en relativt sterk besetning både foran og bak kameraet. Som ikke er helt uvante med å levere komedier som også greier å røre ved hjerterota. Så sånn sett er jeg mer optimist enn pessimist for de neste åtte episodene (og kanskje forhåpentligvis flere).

Nettopp ferdig med sesong 2 av Shrinking, og den hadde en sterk andre sesong. Men blir vel ofte det når man har gull både foran og bak kameraet. Og hele starten med Jimmy og hans oppførsel ble litt bedre utdypet. Og Brett Goldstein har flere strenger å spille på.

Selv om familie og vennedynamikken i denne typen serie er litt vel ideell og scifi.

App Defaults, oppdatert for 2024. Ikke store endringer, kun hva jeg bruker til RSS.

Kategori	2023	2024	Bemerkning
📨	Mail.app	Mail.app	1
📮	Fastmail	Fastmail
📝	Notater.app	Notater.app	2
✅	Påminnelser.app	Påminnelser.app	3
📷	Kamera.app	Kamera.app	4
🟦	Bilder.app	Bilder.app	5
📆	Kalender.app	Kalender.app
📁	iCloud Drive	iCloud Drive
📖	Unread	Reeder (den nye)	6
🙍🏻‍	Kontakter.app	Kontakter.app
🌐	Safari.app	Safari.app
💬	Messages/Signal/Slack	Messages/Signal/Slack
🔖	Raindrop	Plinky
📑	Matter	Matter
📜	BBEdit	BBEdit
📈	Excel	Excel
📊	…	…
🛒	Oda	Oda	7
🍴	se over	se over
💰	Bulder	Bulder
📰	The Guardian	The Guardian	8
🎵	Musikk.app	Musikk.app
🎤	Overcast	Overcast	9
🔐	1Password	1Password	10

1. På alle OS, mine e-post er noe jeg generelt bruker for å holde styr på bestillinger, samt enkelte nyhetsbrev
2. Jeg bruker fortsatt Drafts til de mer flyktige notatene
3. Godt nok for meg, mitt problem er at jeg ikke er flink nok til å utnytte potensialet
4. Og en liten dæsj Obscura
5. Kan hende jeg svinger innom Photomator for litt redigering
6. Prøver nye Reeder fordi jeg liker idéen, og har på mange måter startet med blanke ark.
7. Og er det ikke for hjemlevering blir det nok Påminnelser.app
8. Jeg har bestemt meg for å bli uinformert i stedet for feilinformert de nærmeste årene, så har kuttet ut en god del tradisjonelle medier i år.
9. Prøvde lenge å tvinge med til å like Podkaster.app, men a) synk er ofte veldig meeeh og b) det er en app som prioriterer på å vise deg nye ting å høre på enn å gi deg lett tilgang til det du faktisk abonnerer på eller har lastet ned
10. Jeg importerte alt fra 1Password til Passord.app. Brukte det i en måned. Før jeg innså at jeg var for godt vant med 1Password. Skulle jeg derimot startet fra null, så hadde nok en kombo av Passord.app og Notater.app vært godt nok.
    

In Too Deep er 29ende bok om tidligere militærpolitimann Jack Reacher.

Som vanlig så er Jack på et mindre sted, denne gangen i … (jeg husker ikke, men han var visst på vei til New Orleans). Han er kraftig redusert etter en bilulykke, blir blandet inn i noe, nøster opp noe jævelskap og rydder opp. En dose med relativt sterk kvinneskikkelse. Klassisk Reacher.

For å parafrase meg selv fra tidligere

Men man vet hva man får med en Reacher, og har man lest de foregående 28 så kan man like gjerne lese denne. Høres ikke akkurat som strålende omtale, men jeg likte denne.

Og ja. Jeg likte denne. Det er alltid litt opp og ned med Jack Reacher. Noen ganger er situasjonene han havner opp i litt for tilpasset det aktuelle nyhetsbildet det året boken kommer ut. Noen ganger er det litt mer generisk. Jeg foretrekker sistnevnte.

Og sistnevnte er hva denne boken faller inn under (det lille momentet med NFT er uvesentlig for handlingen ellers).

Og som vanlig med Jack Reacher, jeg lot meg underholde.