Har litt etterslep, men har nå bare en episode igjen av Counterpart. Fordømt at den serien ikke får fortsette.
For første gang har man bivånet en bandykamp. Vel, nesten en hel omgang. Begynte å bli litt for kaldt. Stakk når Skeid ledet 5-0 over NTNUi (som visstnok også hadde spilt en kamp dagen før).
«Åh, Rambo på TV, stund siden jeg har sett den» tenkte jeg og sjekket den ut på IMDB.
Fra 1982 ja, noe som betyr at den har fylt eller fyller 37 år i løpet av året.
Ferdig med del en av The Calculating Stars og må si jeg er veldig imponert over starten og fremdriften.
I stood next to the desk and looked at the pages covered with calculations. “No, but I think this could be an extinction event.”
47 dager på å få sett de 27 gjenværende episodene på min gjentitt av Game of Thrones. Akkurat nå ser det ut som jeg har timet det greit uten å ha planlagt det så mye.
Hadde nesten en fenland situasjon i dag. Mangler ett ord. Bruker alle bokstavene. Men klarte heldigvis å finne «stutter» til slutt.
“For most of human history, though, that perspective has not been recorded. Going back to the theory of Man the Hunter, the lives of men have been taken to represent those of humans overall. When it comes to the other half of humanity, there is often nothing but silence. And these silences are everywhere. Films, news, literature, science, city planning, economics, the stories we tell ourselves about our past, present and future, are all marked – disfigured – by a female-shaped “absent presence”. This is the gender data gap.”
Har begynt å lese The Calculating Stars📚 av Mary Robinette Kowal. Har sett mange lovord om den, og selv om jeg bare har lest noen få kapitler, så liker jeg starten.
84K 📚
Brukte litt for mange dager på å lese ferdig 84K. Jeg likte fremstillingen av et dystopisk England i nær fremtid. Og Claire North har en spesiell måte å skrive på. Men til slutt så syntes jeg historien om mannen som kalte seg Theo Miller, ble bittelitt kjedelig. Mest på grunn av rollefiguren Theo, som startet bra, men til slutt ble for meg en intetsigende figur.
Og så var det noe med beskrivelsen av England, som normalt sett kan være bedrøvelig, men når man slenger på dystopi i tillegg, så ble det ekstra bedrøvelig. Men det ble ★★★.
Hverdagsluksus. I tillegg til tidligere nevnte nye sokker, så er jammen meg det å legge seg i nyskiftet sengetøy høyt på listen.
Matematikkens Magi er en type program jeg er litt dårlig på å få med meg når jeg i hovedsak bare ser på de seriene jeg vil se på via strømmetjenester. Ikke at Netflix et al. har dokumentarer, men det er ikke de som prioriteres når jeg er innom de.
I see a lot of gurus on social networks saying you can achieve anything if you work hard enough. I know that 95% of anything I achieve comes thanks to the accident of birth, and the hard work and good fortune of people who came before me. I’ll do my best with the other 5%. - Dan Altman
Så denne tweeten i feeden i går og har tenkt litt på den siden da. For det stemmer da det. Bare det å bli født gjør en til noe av et unikum. At jeg faktisk ble født i Norge, i den siste halvdelen av det tyvende århundre er jo også reneste flaks. Er jo en del andre land der jeg sannsynligvis ville ha like gode forutsetninger, men med tanke på odds, så havnet jeg i en heldig situasjon.
Og da tenker jeg litt på de få gangene jeg faktisk har hatt innvirkning på hvor veien videre har gått. En karakter bedre i hvilket som helst fag på VGS, så hadde jeg begynt på universitetsstudier, i stedet for et mislykket forsøk på å starte på en økonomiutdanning som man ga opp etter 4 måneder for å utføre verneplikten. Og da hadde jeg ikke havnet på Setermoen og blitt kjent med folk som snakket om IT-utdanning (hei, jeg liker jo å holde litt på med datamaskiner).
Så da ble det jobbet litt med å få nok poeng for å komme inn på det studiet som fristet mest. Og etter endt utdanning prøvde jeg å få jobb i Trondheim, men ga opp etter ett år. For få jobber og for mange om beinet. Og når jeg skulle svare på hvorvidt jeg fortsatt var interessert i en jobb et sted i Oslo, så sendte jeg følgende svar på e-post.
Beklager at det har tatt litt tid å svare, men har vært på midlertidig flyttefot og dermed ikke hatt like god tilgang til Internett. Jeg har ikke fått tilbakemelding fra alle ennå, men du kan fortsatt regne meg som interessert i å jobbe for NN.
Det svaret er resultatet av mange timers formulering og redigering. For akkurat da hadde jeg gode muligheter for minst to andre jobber i Oslo. Jeg innbiller meg fortsatt at en annen ordlyd ville medført at jeg en uke etterpå ikke ville ha fått et jobbtilbud fra NN (for det ble ikke napp på de to andre jobbene).
Men jobb fikk jeg, og to jobbskifter etterpå er jeg fortsatt i Oslo og trives godt.
Likevel tenker jeg en del ganger på hva som hadde skjedd om en av karakterene min hadde vært bedre. Det er ikke sikkert det er IT jeg hadde jobbet med da.
Scene: er ute på en liten spasertur. På en sti nedenfor Torshov Kirke kommer det en eldre herremann og skal gå over fra bar sti til å måtte tråkke over litt bløt is og sølevann. Jeg er på motsatt side på fortauet.
«Er Norge et av det rikeste landene i verden? ER VI I Norge» ropte han i min retning.
«Jo, skulle jo mene det» svarer jeg nølende.
«Stortinget hjernevasker oss» sier han høylydt.
«Ok» svarer jeg. Et forsøk på dialog er uansett bortkastet. At det er litt is og vann et sted der det er lite sol og det parkeres biler over er ikke akkurat der jeg planter flagget i bakken for at Norge er en hjernevasket nasjon som lures av Stortingett.
«Og basert på din reaksjon så ser jeg at du også er hjernevasket. Men det er ikke din feil» sier han, mens jeg rolig går i motsatt retning.
Det omtalte veistykket. Det gikk greit å gå over der etterpå (måtte jo ta et bilde). Dog, jeg kan jo skjønne at den eldre herremannen som jeg før har observert med rullator og lapp over øyet kanskje er litt mer ustø enn meg (og jeg ramlet rett på rompa i forrige uke). Men det er ikke akkurat her jeg ville ha startet en diskusjon om hvor rik vi er.
Satte ny pers på NYT crossword i dag. 14 minutt, 31 sekund. Føler at det er greit for en som ikke har det som morsmål. Greier også ofte tirsdag på en grei tid. Men på alle andre dager blir det bruk av hjelpemidler så godt som alltid. Ikke alltid man vet hva hintet handler om.
Søndagens bakverk til ettermiddagsteen, kurtos.
Oi, 10 av 12 rette. Lurer på hva premien er … The riches.
Nå er storesøster på besøk, så nå har jeg vært nødt til å se på «Mesternes mester» og «Nytt på nytt». Sjelden foreteelse.
Jeg har vel kjøpt eller lastet ned nesten alle kamera/fotofilter/fotoredigeringsapper på iPhone. Det føles sånn noen ganger. Deriblant Halide og Darkroom. Denne guiden er kanskje et greit sted å starte.
“Different types of music affects your brain in different ways. If you’re trying to focus, there’s scientifically a specific rhythm you should listen to.” A video explainer from Cheddar:How Focus Music Hacks Your Brain.
fenland
Dette er den mest irriterende situasjonen i Polygon. Mangler ett ord, og dette ordet bruker alle bokstavene (det er alltid minst ett ord som bruker alle bokstavene). Men jeg klarer ikke å finne det.
Damn you «fenland».
low-lying wet land with grassy vegetation; usually is a transition zone between land and water; “thousands of acres of marshland”; “the fens of eastern England”
Legends of To-Meow-Meow
Frem til høsten 2018 hadde jeg sett på alt av Arrow, The Flash, og bortsett fra de siste to episodene, begge sesongene av Supergirl. Samt også alt av Legends of Tomorrow. Men som bemerket for ett år siden, Arrow og Flash begynte å føles som jobb, ikke underholdning. Det rammet også Supergirl.
Men av en eller annen grunn ikke Legends of Tomorrow. Første sesong var veldig meeeh, særlig på grunn av en fryktelig meh bad guy. Sesong 2 og 3 fikk jo en grei dose med Neal McDonough som Damien Darkh. Samt at det virket som om de ble litt mer løsslupne og ikke tok seg fullt så alvorlig, CW lot de få litt mer spillerom. Ikke så avhengig av å passe sammens med Arrow og Flash som er i samme verden, i motsetning til Supergirl som kommer fra en paralell verden.
Og ingenting viser det mer tydelig enn episode 8 av sesong 4 som kom i midten av desember, Legends of To-Meow-Meow, der forfattere og skuespillere ser virkelig ut til å ha det moro. For en serie som har klart å leke med forventingene (reise tilbake i tid for å få George Lucas til å lage Star Wars for å redde Brandon Routh sin figur i fremtiden er morsomt, så klarte de virkelig å ta den helt ut med Legends of To-Meow-Meow. En annen god episode er også Here I Go Again fra tredje sesong.
Herrejebsus for en slaraffendag. En liten spasertur for å stikke innom bakeriet for å et bakverk til ettermiddagsteen, samt å få litt frisk luft i alt regnværet. Og for å gjøre litt arbeid for å fylle opp ringene på epleklokken.
Jeg vet ikke hva innholdet var i tanken, men lekkasjen var fascinerende likevel.
Måtte jo ha denne vinen med den etiketten og det navnet.
Synes Sliding Van Doors episoden av Unbreakable Kimmy Schmidt var en moro vri på en relativt sprø serie.