Så i feeden her om dagen at Brett Terpstra anbefalte Remington Shortcut Pro for de som liker å holde håret kort.

Ettersom jeg liker å «frese» håret en til to ganger i måneden, og min nåværende Philips hår og skjeggtrimmer begynte å få dårlig batteritid, så var det på tide å prøve noe nytt. Fikk den i går og i kveld kunne jeg prøve den for første gang. Kjapp og effektiv, og bedre vil den vel bli når jeg får brukt den litt mer.

Tittet ut på ringveien i dag fra kontoret og observerte noe jeg syntes var veldig morsomt. En stor lastebil som var lastet med to mindre lastebiler.

Når den lokale jernvarebutikken spiller på solskjærmania. Dog, dette er på en akseptabel måte. 20-bussen i Oslo passerer jo tross alt der ganske mange ganger i timen.

Første kamp i Obosligaen endte 1-0 til Skeid over HamKam. I første omgang hadde Skeid de farligste sjansene, mens HamKam hadde ballen mest. I andre omgang fikk Skeid derimot et overtak i banespillet, uten at sjansene ble så veldig mange flere. Men i det 66. minutt får Mesut Can styrt en heading akkurat utenfor rekkevidden til HamKam sin målmann og inn i mål ved stolperoten.

Passet ikke helt på klokka i dag, så da gjorde jeg noe av det dummeste man kan gjøre i Norge på en lørdag. Å dra på matbutikken fem minutter før ølsalget stenger.

Ferdig med The Fated Sky📚 av Mary Robinette Kowal. Fortsetter noen år etter The Calculating Stars slutter. IAC har etablert en koloni på månen, og reiser til den og romstasjonen er bortimot dagligdags.

Men det er Mars som er målet. Og for bokens historie er det reisen som er målet. Flott beskrevet om livet på romskip på den lange veien mot Mars. Om forholdene mellom Elma York og de andre personene i mannskapet, særlig mot Stetson Parker. Og den behandler kompliserte vitenskaplige og tekniske forhold på et veldig bra måte. Du vet at Kowal har jobbet mye med den tekniske biten når man leser etterordet, uten at hun føler hun må forklare hva det detaljert betyr når hun skriver historien. Det er det etterordet er for.

Og superenkel forskning på teh googlemachine, ga følgende gladnyhet.

After signing a six-figure deal with Tor Books, author Mary Robinette Kowal will expand to her Lady Astronaut series over the next several years with two new novels, The Relentless Moon and The Derivative Base, as well as a standalone sci-fi murder mystery novel, The Spare Man.

Og som med The Calculating Stars, denne anbefales også. Likte faktisk denne bedre enn den forrige, men det kan ha noe med at jeg opplever Elma som å være i sitt rette element i denne boken, og ikke som PR-figur som hun til tider var i den første.

Tradisjonen tro har jeg samlet inn fjorårets resultat, PECOTA fra BBX og spådommer fra Fangraphs. Så har jeg ignorert alt bortsett fra fjorårets resultat, tatt hensyn til hvilken vei vinden blåser og kommet med følgende spådommer for NL og AL som generelt sett følger regelen av øverste lag må ha flere eller like mange seire som laget under, og at summen for antall seire og tap skal bli 162 til sammen. Veldig avansert formel. Og selv da klarte jeg ubevisst å gi alle divisjonsvinnerene i NL samme score.

NL

NL East		NL Central		NL West
Phillies	91-71	Brewers	91-71	Dodgers	91-71
Nationals	83-79	Cubs	89-73	Rockies	90-72
Mets	82-80	Cardinals	86-76	Padres	84-78
Braves	81-81	Reds	76-86	Diamondbacks	81-81
Marlins	65-97	Pirates	70-92	Giants	70-92

Cubs og Rockies i Wild Card.

NLDS

Gjorde det enkelt med tanke på at jeg ga alle divisjonsvinnerene samme W-L.

Så gjetter på følgende hjemmebanefordel.

Phillies @ Dodgers

Rockies @ Brewers

NLCS

Rockies @ Dodgers

AL

AL East		AL Central		AL West
Yankees	100-62	Indians	90-72	Astros	104-58
Red Sox	95-67	Twins	81-81	Athletics	90-72
Rays	89-73	White Sox	80-82	Angels	89-73
Blue Jays	70-92	Tigers	71-91	Mariners	85-77
Orioles	55-107	Royals	60-102	Rangers	69-93

Red Sox og Athletics møtes i Wild Card.

ALDS

Red Sox @ Astros

Indians @ Yankees

ALCS

Yankees @ Astros

World Series

Dodgers @ Astros, og Astros vinner igjen.

Fra Six Colors sin link til Lifehacker sin artikkel om nye funksjoner i iOS 12.2 var det jaggu meg noe som fortjener FINALLY! Kanskje FINALLY!^2 til og med.

You’ll now be able to do other things while you’re using AirPlay to cast content from an iOS device to, say, your Apple TV. As Apple’s description notes, “AirPlay multitasking for video allows you to browse other apps, as well as play other short form audio and video files locally on your device without interrupting AirPlay.”

I Game of Thrones gjentitten kom jeg i dag til Battle of the Bastards. Den var fortsatt like klaustrofobisk som når jeg så den første gangen. En bra episode, men ikke på en Topp 5 eller 10. Men er jo en høydare med tanke på at Ramsay endelig får som fortjent. Likte godt når Sansa var på vei bort noen sekunder etter at hundene hadde begynt å kosespise Ramsay, men så stopper hun opp og ser ut til å tenke noe ala «nei, noen sekunder ekstra skader ikke, vil jo aldri oppleve dette igjen» før hun forlater en hylende Ramsay mens hundene fortsatt tygger på han.

Har bare fulgt sånn delvis med på kveldens Apple thingamajig. Kunne tenkt meg et titanium kredittkort, Apple News+ er muligens interessant. Ellers er det jo lite interessant for en nordboer akkurat nå. Men litt lei av hobbykomikere og sarkasme på Twitter.

Neste helg begynner sesongen i de to ligaen jeg setter mest pris på. Natt til fredag skal Boston Red Sox spille sin åpningskamp, den første av 11 på vestkysten mot henholdsvis Mariners, Athletics og Diamondbacks. Og på søndagen starter Rosenborg nok et tittelforsvar i Eliteserien borte mot Bodø/Glimt.

Så tradisjonen tro, så holder jeg på å fylle ut mitt veldig enkle regneark for spådommer for MLB, samt fylle ut skjemaet som brukes i en tabellkonkurransen for Eliteserien.

Fikk mine to Mark One fra Studio Neat i går, belønningen for å ha vært med på kickstarteren i fjor. De overdrev ikke når de skrøt av Schmidt P8126 rollerballen og lyden og følelsen av når man klikker pennen. Meget tilfredsstillende lyd fra mekanismen.

Fikk en hvit og en svart, begge med kobberfarget knapp. Syntes den passet veldig godt med den sorte pennen. På den hvite hadde det nesten vært kult å kunne ha fått en sort knapp, for å få litt Stormtrooper estetikk.

Djizes. Nå bruker jeg ikke Twitter sine offisielle klienter, bortsett fra når jeg er nødt (for ting som bare virker der). Og det er alt annet enn en positiv opplevelse. Promoterte tweets medfører at jeg blokker de som har betalt for det. Jeg misliker den visuelle stilen til programmet ellers, det er alt for mange «blinklys» i UI-et. Og hvorfor skal jeg se hva andre trykker like på. Om de mente det hadde hatt allmenn interesse, så hadde de vel retweetet. Vet de ikke at en like ofte brukes til enten å bokmerke noe interessant eller å gi et signal til noen om at de har lest tweeten.

Og det er en grunn til at jeg har slått av muligheten til å se andre sine retweets. Det er for å redusere antall tweets som irriterer eller gjør meg forbannet.

Og etter at jeg gjorde det ble faktisk Twitter en sånn passe sted å følge med på for å holde seg litt oppdatert. Selv om jeg mer eller mindre har sluttet å tweete.

Over the last several months, Twitter has begun inserting what it believes to be relevant and popular tweets into the feeds of people who do not subscribe to the accounts that posted them. In other words, Twitter has started showing users tweets from accounts that are followed by those they follow. This practice is different from the promoted content paid for by advertisers, as Twitter is putting these posts into the feeds of users without being paid and without consent from users.

How Twitter’s algorithm is amplifying extreme political rhetoric - CNN

Har hatt fredagsfølelsen i hele dag, noe som er litt upraktisk når det bare er onsdag. Frykter at resten av arbeidsuken kan bli hard.

12 episoder av Game of Thrones gjentitt før siste sesong. «The Door» står for tur. Den var sånn passe emosjonell første gang man så den. Og det slår meg at skaperene var særs tøffe med å vente til helt til slutten av episode 6.2 til å vekke Jon til live igjen. Dårligere skapere ville ha gjort det etter ti minutter av 6.1.

DDE og Ole Gunnar Solskjær?

Benyttet ettermiddagen til å se på en klassiker, The Untouchables. Og innser at den er nok et datapunkt i at tid er noe lineært og at man begynner å bli eldre. For den er jo 32 år gammel. Som å se Rebel Without a Cause i 1987. Djizes.

A Simple Favor var en grei tidtrøyte av en komikrim, med sjarmerende Anna Kendrick i den ene hovedrollen (hun kommer vel til å se ut som en 16-åring når hun er 80) og Blake Lively i den andre hovedrollen. Herlig rolletolkning. Veldig crazysexycool.

Ferdig med The Calculating Stars📚 av Mary Robinette Kowal. Som tidligere nevnt veldig fornøyd med første del og fremdriften.

Og dette fortsatte i del 2 av boken. En av de bedre fremdriftene jeg har sett i en bok. Aldri et kjedelig øyeblikk. Passende hopp i tid. Bra bruk av nyhetsinnledninger for å forklare ståa i verden. Ser frem til å lese The Fated Sky som er noen år frem i tid.

Anbefales.

En sjelden gang i blant er man i flytsonen selv om dagens utfordring er klassifisert som «Hard», og greier å plassere alt korrekt første gang.

Er inne på min jevnlige tur innom Lenovo for å titte på div. alternativer for en Windows 10 Pro maskin som jeg også har lyst å bruke til litt Linux. Blir også egget på av en bekjent for å gå for litt dyrere varianter. Fristende.

Bruker jo primært ting med eplelogo på, mest på grunn av software selv om det meste av hardware er nice (skriver nå på en MBP 13 (2018) som er ok, så bank i bordet. Men om tastaturet skulle begynne å bli vrang, så er det jo bare å prise norske forbrukerrettigheter.

Ting idioter gjør. Bestiller Palomino Blackwing Limited Edition Volume 10001 blyanter fordi de er «… er til ære for Tetsuya Miyamoto, som lagde KenKen mattespillet», bare fordi jeg liker å løse den daglige KenKen i The Times.

Etter å ha hørt på 99% Invisible sin episode om The Secret Lives of Color, så måtte jeg bare bestille boka. Interessant episode (som de fleste episoder av 99% Invisible er), og boka hørtes veldig spennende. Og må kjøpes som fysisk eksemplar, har en følelse på at e-ink ikke er det beste teknologien for en bok om farger.

Om man ser bort i fra det bittelille håpet som Justin Marks tvitret, så er jeg nå ferdig med siste episode av Counterpart. Den sluttet på en grei måte, det føltes som om historien som ville fortelles ble ferdig, men samtidig åpen nok til at om Justin Marks i rettferdighetens navn får fortsette med serien så er det fortsatt et fascinerende univers å ta av.

Selv om det er en risiko for at det blir med et helt eller delvis annet ensemble.