Watchmen er bra. I have spoken. Blander metafor^H^H TV-serier jeg gjør.

Har så vidt begynt å leke meg med å tilpasse Lanyon temaet for micro.blog. Leker meg litt med fonter. Og variabler. Og leser meg opp på hvordan man evt. skal få ting til å tilpasse seg OS-innstillingene til de som besøker (altså meg). Blir et lite juleprosjekt å dille med når jeg begynner å bli lei av å spise julemat.

Basert på de to første episodene av The Mandelorian, det er ikke dialog de har brukt mest tid på (som i at det er ikke mye av den, ikke at den er dårlig (på den annen side, hvordan kan man egentlig vite det)). Men for en nusselig baby.

Har sett de fire første episodene av The Morning Show. Må si at det til nå har overrasket meg positivt.

Prøvde å løse et problem med VMRC på jobb Mac Mini i går. Lyktes ikke, men maskin begynte å oppføre seg merkelig med heng i UI og treghet i start av programmer. I dag begynte en server å gjøre seg dyrebar. Mens vi venter på kontakt med support så bestemmer vi oss for å installere en tredje server (noe vi uansett lenge hadde tenkt å gjøre for å øke redundansen). Men nedlastning av en oppgraderingsbundle tar fryktelig lang tid. Som igjen avdekker et annet problem med serveren vi brukte som repo. Så prøver vi å laste ned fra en windowsserver via tftp, men ettersom filen er normalt litt større enn det som brukes via tftp så klarer ikke windowsmaskinen å regne korrekt med prosent nedlastet og filstørrelsen, så 100% for den er bare 33% av filen ferdig, og da avsluttet den tftpnedlastningen. Men til slutt finner vi en annen server som fungerer greit med sftp. Så forhåpentligvis laster den ned over natten slik at vi kan fortsette i morgen.

Mens alt dette foregår så bestemmer jeg meg også for å gjenopprette Mac Mini til sist kjente OK tilstand via Time Machine gjenoppretting. Første forsøk feiler. Samme med forsøk nummer 2. Ettersom Time Machine disken også er en SuperDuper! backup prøver jeg å boote via den.

Dog, det er jo en 2018 Mac Mini jeg har, med T2, og jeg husker ikke om det er standard eller noe jeg endret, men jeg kunne ikke boote på ekstern disk. Så restartet igjen og holdt inn cmd+r for å endre innstillingene. Men dette virker jo naturligvis nok ikke fordi pga forsøket med å gjenopprette fra Time Machine slettet den normale oppstartsdisken. Så da er det naturlig nok ikke noen lokal administrator på maskinen som kan gjøre endringene med sikker oppstart.

Og når man kommer hjem så er det naturlig nok noe feil med Time Machine på Mac hjemme, så da må jeg jo starte den sikkerhetskopien helt fra start igjen.

Og for kollega som var med på kveldsarbeidet, så opplevde han at bussjåføren opplyste om at det var noe feil med bussen så de måtte returnere for å bytte til en annen. Vel ombord i ny buss, så viste det seg at den nye bussen var helt død, så da måtte han returnere til den første bussen de egentlig skulle bytte fra. Og for å sitere kollega.

Forventer ikke noe mindre enn at inngangsdøra tar fyr når jeg tar i den nå

WHAT A DAY

Skulle slette historikken til Safari på en test iPhone XR på jobb i dag. Oppdaget litt for sent at jeg hadde gjort det på min egen iPhone 11 Pro i stedet. Litt kjedelig når man syncer sånt via iCloud.

Frick on a brick with a stick. Frickiefrickfricken.

Først kom drosjen fra andre siden av byen. Greit nok at Oslo ikke er så stor by, men ble jo 20 min. med venting. Så måtte sjåføren veldigveldigveldig på do, så han fikk lov til det (og startet taksameteret på nytt). Men ikke helt det man har lyst til etter 17 timer på jobb.

Solsikke no more.

The AV Club hadde en amerikasentrisk Topp 100 av tiårets beste serier. Hurtig gjennomgang av de 100 på lista viser at jeg har sett 31 av de, og at 14 andre ligger i backloggen.

Og som alltid er det jo selvsagt en del serier som mangler. Synes jo f.eks Counterpart og Star Trek Discovery hadde vært en naturlig del av en slik liste. Og er Last Week Tonight noe som naturlig hører med?

Da har man sett første episode av The Mandalorian. Tja, blir sikkert morsomt dette. Dette er det jeg har ønsket av Star Wars etter at Disney kjøpte Lucasfilm. Serier og filmer fra det rike universet George Lucas skapte, uten at alt handler om Skywalkerfamilien.

Og dusørjegeren har jo cirka like mange ansiktsutrykk som Zoolander. Noe som er litt … merkelig. Å bare se en mann i en hjelm som er helten i serien.

Skriv som om ingen leser. Men noen ganger så stopper man likevel og angrer litt på det man skrev. Så jeg slettet en post. Ikke fordi jeg synes jeg tråkket så veldig mye over streken, men fordi jeg følte teksten hadde en litt for sterk tone av at jeg var litt irritert på det jeg skulle skrive om når jeg skrev det.

Mesteparten føltes som konstruktiv kritikk, og hadde en tone av aksept av personligheten til de jeg omtalte. Men noe av kritikken rettet mot en part var noe ensidig, og hadde i mitt hode en spøkefull tone som likevel kunne tolkes å være som hånete.

Tonen er vanskelig å få til i tekst, i alle fall for en noldus som meg. Så jeg angret. Selv om jeg antar at ingen leser. Og neppe vil hatt problemer med å si noe lignende i en samtale med de. Fordi deres meninger og mine meninger er noe som ofte sammenfaller.

Jasså, så Apple har kommet med en ny MacBook Pro 16. Sikkert kjekt for de som trenger en sånn maskin og vil ha den størrelsen. Så får jeg håpe på at tastaturet med korrekt layout av piltaster etter hvert drypper ned på 13 (eller kanskje det blir en 14). Og at den ellers blir litt pimpet opp. Noe annet enn Intel grafikk f.eks.

Ikke at jeg trenger å bytte ut min MBP 13 fra 2018 (og ja, jeg liker tastaturet og har ingenting i mot touchbaren).

Hmmf. Neida, ikke noe misunnelig på de som har fått tilgang til Disney+.

Min interesse for fotball har alltid fluktuert, særlig den fotballen som ikke er norsk. Interessen for Tippeligaen/Eliteserien har alltid vært til stede. Bortsett fra de siste årene, der den har hatt en litt dalende kurve. Og det er ikke nødvendigvis kvaliteten på spillet som er medvirkende.

Har i det siste begynt å innse at det er enkelte grupperinger av fansen som eroderer på interessen. Følger med en del interessante sjeler på Twitter og noen gode podcaster. I gode tider er de fleste greie å følge med, men i mindre gode tider forsterkes de irrasjonelle og selvhøytidelige sider av en fotballsupporter.

Det er ikke måte på hva slags problemer som kan løses med å sparke treneren og selge de spillerene man ikke trenger for høye summer og kjøpe de spillerene man trenger for lave summer.

Og når det blir litt vel mye av denne type supporteradferd i monitor, så påvirker det humøret og interessen.

Har startet rolig med å se på Apple TV+ sine debutserier. Har sett de første fire episodene av For All Mankind. Som en som liker kontrafaktisk historie, så er det morsomt med denne vrien.

Mr. Robot. S04E05 var av type veldig interessant vri fortellermessig.

Winter is coming.

Begynte å høre på Binge Mode sin episode om Solo: A Star Wars Story på vei hjem fra jobb. Så bestemte jeg meg for å se filmen på nytt, ettersom jeg ikke har sett den siden jeg så den på kino. Sammenlignet med Rogue One var jeg kanskje litt mer lunken til Solo, men første gjensyn har gjort at jeg liker den litt bedre. Og synes fortsatt at Alden Ehrenreich gjør en god Han Solo.

Her om dagen når jeg så siste episode av The Affair kom jeg til å tenke på at Brendan Fraser var med i serien. Så begynte jeg å tenke på den første filmen jeg så han i, Bedazzled, som regnes som en komedie men egentlig er en dokumentar om viktigheten av kravspesifikasjoner.

Ser at Manton har tilpasset Hugo-versjonen av Lanyon som jeg brukte i hine hårde dager når jeg brukte Jekyll for å generere en slags blogg. Som ikke akkurat var en brukervennlig løsning, i alle fall om jeg skulle legge ut et bilde. Greit å bruke git på Mac, og Working Copy er en bra git-klient for iDingser. Men det er en litt høyere terskel enn å bruke MarsEdit/icro/Micro.blog for å poste til micro.blog.

Så får vel leke meg med å tilpasse Manton sin tilpasning slik at den blir litt mer slik jeg vil ha den.

Da er The Affair ferdig, og for en serie som jeg likte første sesong godt, men for sesongene 2 til 4 var litt mer varierende. Og egentlig var jeg ferdig med serien helt til jeg hørte at sesong 5 skulle være den siste.

Og etter de tre første episodene må jeg si at jeg synes at noe av magien fra den første sesongen er tilbake.

Ikke at sesongene 2 til 4 var helt tom for denne magien, litt hadde de, men som seer fikk jeg en følelse av at den trådde vannet for å få til flest mulig episoder og sesonger uten at historien som var planlagt var nok til å fylle dette.

Og etter alle 11 episodene til må jeg si at jeg synes de klarte å lande en avslutning som var vemodig og tilfredsstillende. Og med flere interessante hopp 30 år frem i tid med Anna Paquin sin rollefigur.

Så El Camino i går. Likte Breaking Bad, men denne var litt meh. Hjelper vel ikke at det er mange detaljer som er glemt, så gjensynet med enkelte figurer har ikke samme resonans for de som husker bedre eller er blodfans.

Må si at Night Mode på iPhone 11 Pro er ganske effent.