Byen er Bergen and all that jazz.
Upsydownsy
Gratulerer til Astros
Jeg trodde Dodgers etter 6, men det ble Astros etter 7. Sikkert velfortjent. Det hevdes at det var mange sprø kamper, men jeg så ingenting av dem ettersom hvem har vel tid til å se på baseball klokken to om natten. I alle fall når ikke Red Sox er involvert (jeg så alle kampene i 2013 mer eller mindre).
Jeg så riktignok noen minutter når jeg våknet om morgenen før jeg drar på jobb, men ikke nok til å få noen følelse av hvordan kampene var.
Uansett, Astros vant sin første World Series siden opprettelsen i 1965, i sin andre finaleserie (de tapte i 2005). Og Dodgers må vente i minst 30 år før de vinner et nytt mesterskap.
Tvitvi til dem for det, la oss håpe de taper mot Red Sox i 2018.
World Series
Dodgers trengte bare 5 kamper mot Cubs for å komme seg til sin første World Series siden 1988. Astros slet litt mer og trengte alle 7 kampene for å overvinne damn Yankees.
På den ene siden, Dodgers har bare tapt en kamp i årets sluttspill, kommer til finalen relativt frisk og uthvilt sammenlignet med Astros som virkelig måtte jobbe hardt mot Yankees. Så kan man jo velge å se på dette som enten noe positivt eller negativt.
Dodgers kommer til å vinne fordi de er mer uthvilt og har kunne bruke laget og bullpen på en bedre måte. Eller Dodgers kommer til å tape fordi de ikke har møtt noen utfordring i år, hverken i serien eller sluttspillet (bortsett fra tapsrekka på 11 kamper i september) og kommer til å falle sammen som et korthus om Astros gir dem en kamp.
Astros kommer til å vinne for de har møtt mer motstand i både serie og sluttspill og måtte virkelig ta seg helt ut i ALCS mot Yankees og hadde kniven på strupen i to kamper på rad. Eller Astros kommer til å tape fordi de er utslitt etter en lang fysisk og emosjonelt utladende serie mot Yankees.
Personlig så tror jeg på Dodgers nettopp fordi de er mer uthvilt og kan lade batteriene mer enn Astros. Dodgers har også hjemmebanefordelen.
Dodgers etter seks.
LCS
DS spådommene.
Hodet hadde rett mellom Red Sox og Astros. Bommet på antall kamper og vinner mellom Indians og Yankees. Cubs brukte 5 for å slå ut Nationals, som jeg hadde troen på. Dodgers vant mot Diamondbacks, men trengte bare 3 i stedet for 5 som jeg trodde.
NLCS
Dodgers har hjemmebanefordelen mot Cubs. Så spørs det om det er fordel eller ulempe at Dodgers sikret avansement etter 3 kamper og dermed har hatt noen dagers ekstra hvile mens Cubs måtte bruke 5 kamper. Men jeg har troen på at Dodgers endelig kommer seg til World Series.
ALCS
Frigging Yankees. Astros med hjemmebanefordel. Spiller ingen rolle hvor mange kamper det tar, så lenge det er Astros som vinner.
NLDS
Chicago Cubs (3) mot Washington Nationals (2):
Washington etter 4.
Arizona Diamondbacks (4) mot Los Angeles Dodgers (1):
Los Angeles etter 5.
ALDS
Boston Red Sox (3) mot Houston Astros (2):
Hjertet sier Red Sox etter 5, hjernen sier Astros etter 4.
New York Yankees (4) mot Cleveland Indians (1):
Cleveland etter 4.
Wild Card
Yankees vinner over Twins hjemme. Diamondbacks vinner over Rockies hjemme.
Fasiten etter «Opening Day»
I april kom jeg med en spådom for den regulære sesongen i MLB for 2017 ville ende. Strek angir riktig gjettet plassering, ellers viser den plassering til slutt. Andre tall med + eller - om de gjorde det bedre eller dårligere enn jeg spådde, evt. 0 om jeg gjettet riktig (f.eks endte Red Sox med 93-69, altså +3 på det jeg spådde).
I 2016 gjettet jeg alle divisjonsvinnerene i NL, samt helt riktig i NL East (og i 2015 gjettet jeg riktig på NL Central). I år gjettet jeg alle seks divisjonsvinnerene, men ingen riktige divisjoner. 3 av 5 rett i AL West, NL Central og NL West. Og bare Angels jeg hadde riktig W-L, i fjor hadde jeg to.
American League
| East | Central | West | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Red Sox (-) | 90-72 (+3) | Indians (-) | 93-69 (+9) | Astros (-) | 89-73 (+12) |
| Blue Jays (4) | 85-77 (-9) | Tigers (5) | 84-78 (-20) | Rangers (4) | 85-77 (-7) |
| Yankees (2) | 82-80 (+9) | Twins (2) | 81-81 (+4) | Mariners (-) | 81-81 (-3) |
| Orioles (5) | 80-82 (-5) | Royals (3) | 72-90 (-8) | Angels (2) | 80-82 (0) |
| Rays (3) | 79-83 (+1) | White Sox (4) | 71-91 (-4) | Athletics (-) | 72-90 (+3) |
Blue Jays og Rangers møtes i Wild Card ble helt feil. Twins@Yankees ble det i AL.
National League
| East | Central | West | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Nationals (-) | 90-72 (+7) | Cubs (-) | 96-66 (-4) | Dodgers (-) | 90-72 (+14) |
| Mets (4) | 85-77 (-15) | Pirates (4) | 83-79 (-8) | Giants (5) | 85-77 (-21) |
| Marlins (2) | 84-78 (-7) | Cardinals (-) | 81-81 (+2) | Rockies (-) | 82-80 (+5) |
| Phillies (5) | 70-92 (-4) | Brewers (2) | 73-89 (+13) | D'backs (2) | 76-86 (+17) |
| Braves (3) | 69-103 (+3) | Reds (-) | 66-96 (+2) | Padres (-) | 70-92 (+1) |
Mets og Giants møtes i Wild Card ble også helt feil. Rockies@Diamondbacks ble det i NL.
Filmtitting i sommer
Usedvanlig mye filmtitting for min del i sommer. Til og med på kino. Hele fire filmer. Normalen er jo at jeg bruker 2-3 år på å se så mange filmer på kino.
Først ute var Wonder Woman. Jeg kan godt skjønne hvorfor jenter og damer flokket seg rundt denne superheltfilmen, de er jo ikke akkurat godt vant med å ha en rollemodell innenfor denne sjangeren. Og jeg lot meg underholde. Gal Gadot greide på en subtil måte å få frem den barnlige nysgjerrigheten for noen som hadde levd under en beskyttet oppvekst. Eneste som trekker ned er jo den evinnelige overdosen av spesialeffekter som dessverre alt for mange av denne typen filmer lider av.
Og en sterk kvinnerolle ble etterfulgt av en annen sterk kvinnerolle med Charlize Theron i Atomic Blonde. Herlig bruk av farger og musikk. Og Charlize sparker rumpe. Og når man snakker om musikk så har jo Baby Driver et klart fokus på det. Jeg likte filmen, men syntes slutten trakk en del ned. Edgar Wright kan sine overganger, men syntes ikke han klarte å fortelle historien om Baby og Debora på den beste måten. Dog, det kan hende jeg endrer oppfatning om jeg ser filmen en gang til.
Og sommeren kinobesøk ble avsluttet med Dunkirk. Lavmælt. Likte veldig godt hvordan Nolan vevde sammen historien med de forskjellige elementene på bakken, luften og sjøen. Her kunne man ha ødelagt mye med å ha masse eksplosjoner osv. Men noen viste måtehold. Og filmen sitter. Ikke på samme måte som åpningsscenen i Saving Private Ryan. Men den forteller en historie, både lavmælt og fåmælt.
På hjemmebane har jeg sett det jeg tror er de siste Wolverine-filmene med Hugh Jackman. Likte Logan, selv om det å ha en unge med adamantiumklør og påfølgende blodsøl er litt ekkelt. The Wolverine var veldig meh.
The Hateful Eight var en vakker, blodig og fantastisk Tarantino-film. Ikke helt den typen jeg forventet at den skulle være, men likefullt en herlig film. I Miss Sloane er Jessica Chastain en lobbyist med insomnia. Kanskje ikke en beskrivelse som vekker interessen for de fleste, men jeg likte den. Men jeg har en ting for politisk drama med et hint av rettsalsdrama (eller senatshøring som det var her). Hidden Figures forteller den ukjente historien om rollen Katherine G. Johnson og andre fargede kvinner spilte i det amerikanske romprogrammet. Og subtilt forteller hvor idiotisk det er å ignorere kunnskapen og bidragene til noen bare basert på hudfarge, kjønn, religion, seksuell legning og alt mulig annet dritt man har brukt for å legitimere forskjellsbehandling.
Guardians of the Galaxy Vol. 2 var derimot en skuffelse. Manglet sjarmen som den første hadde. Helt grei, men ikke mer.
Game of Torshovparken
Seeing Eye Dog
Seeing Eye Dog: Gin, limejuice, hjemmelagd ingefærøl, mynte. Meget forfriskende og spicy.
Araknofobi
Amazon Kindle Oasis
I første halvdel av 2016 lanserte Amazon sin nyeste Kindle, under navnet Oasis. Dobbelt så dyr som en Paperwhite, så Oasis plasserte seg greit i klassen «WHOOOA, kjempedyr». Eventuelt i luksusklassen for de som ville ha en Kindle uten kompromisser. Skjermen i inneværende utgaver av Paperwhite og Oasis er den samme. Det som skiller Oasis ut fra de andre er jo den asymmetriske formen som gjør den særdeles mye tynnere enn Paperwhite, at den har fysiske knapper for neste/forrige side (i tillegg til tøtsj), og at det følger med et deksel som har et innebygd batteri som er med å lade opp Oasisen når den er koblet sammen eller ikke i bruk.
Strengt tatt så leser jeg egentlig ikke nok til å burde påkoste meg en Oasis. Men jeg har en førstegenerasjons Paperwhite som lider av ujevn belysning, særlig nederste delen av skjermen. Men noe må man jo bruke feriepengene på, og når en kollega skulle på en faglig samling i det forjettede land over dammen, benyttet jeg sjansen til å be han kjøpe med en Oasis.
[caption width=“2222” id=“attachment_2942” align=“aligncenter”]
En Kindle Oasis i sitt naturlige habitat, på et bord hos det lokale vannhullet, Bruun-Larsen[/caption]
Sammenlignet med utallige nettbrett med Android i samme prisklasse eller billigere (eller for de som er villige til å betale enda mer, en iPad Mini 4), så er det en Kindle Oasis en ekstragavant utlegg for å kun lese bøker, som mer eller mindre er det eneste den kan brukes til.
Men det er jo også litt av det som gjør en Kindle attraktiv. Det er kun en ting man kan gjøre med den. Lese. På et nettbrett så kan det fort tenkes at man begynner å sjekke Facebook, Twitter, nettaviser m.m. Det problemet har man ikke med en Kindle. Nå har vel de fleste av oss en hendig lommedatamaskin i nærheten, men det er et ekstra skritt med å legge fra seg Kindle, plukke opp iPhonen eller en S8 og sjekke sosiale medier, kontra på et nettbrett der man bare skifter fra en app til en annen (og kanskje har forstyrrende notifikasjoner påslått).
Sammenlignet med de to andre Kindlene jeg har eid (i tillegg til den overnevnte Paperwhiten hadde jeg også en 2. generasjons Kindle, med fysisk tastatur og uten bakgrunnsbelysning), så er denne etter min mening bortimot perfekt. Kanskje skjermen kunne ha beveget seg litt mer fra grått til hvitt, men det er for min del egentlig et ubetydelig ankepunkt. Den er lett. Tynn. God batteritid. Smart løsning med batteri i dekslet slik at selve enheten kan gjøres mindre og lettere. Jeg setter pris på de fysiske knappene. Leser man en del, eller har ambisjoner om å lese en del og ikke har nettbrett eller har en Paperwhite 1. generasjon (eller tidligere), så vil jeg sterkt anbefale denne. Nåværende generasjon av Paperwhite skal ha samme type skjerm, til halve prisen. Men i min bok er det verdt å betale ekstra for «luksusen» Oasis gir deg.
Leirklump
Skulptur? En gang lagde jeg denne på barneskolen. Det kan kanskje kalles kunst.
Feriestart
Starten på tre uker fri. En Old Fashioned på det lokale vannhullet før man tar toget nordover.
Det reklameres for DDE på riktig sted. I Hausmanns gate.
