Ballongmannen.

The dark upside down/You had one job.

I skrivende stund er det ca. 111 dager igjen til ‘pitchers and catchers reporting’, den normale starten på det som innenfor baseball heter ‘spring training’. Cirka fordi det er rundt 20. februar det skal skje, men akkurat hvilken dato det er forskjellig fra lag til lag. Spring training er blant noe av det mest geniale med baseball. Hver vår samles alle lagene i enten Arizona (Cactus League) eller i Florida (Grapefruit League) og spiller et stort antall treningskamper mot hverandre i en måneds tid. Veteranene spiller ikke så mye, men det er et glimrende tidspunkt for få en titt på de unge lovende til de forskjellige lagene. Dog, før World Series startet kom jeg med en spådom om vinneren.

Så med 50% suksessrate får jeg sikkert rett på vinner eller antall kamper.

Den spådommen slo i alle fall til.

Giants var en hyggelig historie i 2010, fortsatt interessant i 2012. Kjedelig i 2014. Årets Askepott vil være Royals, så jeg håper på dem. Men dessverre tror jeg Giants tar dette etter 6 kamper.

Det ble Giants, men etter 7 kamper.

Bumgarner er bedre enn Shields

Det var jaggu meg litt av en understatement fra min side. 0,26 ERA på 34 IP i World Series er veldig, veldig bra. Han har vunnet 3 WS, og er bare 25 år gammel. Og Giants har han under kontroll til og med 2019 (2018 og 2019 er på såkalte klubbopsjoner til en relativt billig penge).

Orioles etter 6 skrev jeg. Royals etter 4 ble det i stedet. Giants etter 7 skrev jeg. Giants etter 5. Så bittelitt rett fikk jeg. Om målestokken er hvorvidt jeg tippet rett lag. 50% er jo halvveis der.

What ever. På tirsdag (eller onsdags natt for vår del) starter World Series mellom Kansas City Royals fra AL og San Francisco Giants fra NL. Førstnevnte deltok sist i sluttspill i 1985, da de også vant World Series. Sistnevnte vant World Series i 2010 og 2012, men før det var siste seier i 1954. Den gangen som New York Giants. De tapte mot Los Angeles Anaheim Angels of Anaheim i 2002.

Så med 50% suksessrate får jeg sikkert rett på vinner eller antall kamper.

Royals har startet årets sluttspill med å vinne 8 kamper på rad, som visstnok er første gang det har skjedd. Andre lag har vunnet 8 kamper på rad, som f.eks Boston Red Sox i 2004 da de snudd 0-3 i kamper til 4-3 mot Yankees, før de feide St. Louis Cardinals av banen på fire strake i World Series. Så jeg antar at de mener det er ny rekord fra starten av et sluttspill. Høres kanskje fantastisk ut, men det er kun siden 1985 et lag har hatt mulighet til å vinne 8 strake i sluttspillet, da LCS ble utvidet fra best av 5 til best av 7. Og om vi ikke regner med World Series er det bare kun siden 2012 det har vært mulig etter innføringen av en egen Wild Card kamp.

Dog, dette var jo en lang omvei for å si at Royals har imponert i sluttspillet. På vei til World Series har de slått ut de to beste lagene fra den ordinære sesongen uten å tape en eneste kamp. Giants har kanskje den beste starteren i Madison Bumgarner, men Royals har sannsynligvis den beste bullpenen. Klarer den som starter for Royals å holde ut til og med 6. inning, så er Herrera, Davis, Holland en meget vanskelig rekke å knekke.

Det er sikkert til Royals fordel at maksimalt tre kamper skal foregå etter NL-regler. Giants tapte bare to kamper i sluttspillet (de startet også med å spille Wild Card), men pga tidligere suksess så er det vel litt lettere å ikke bli imponert av de. Men de har jo vært imponerende nok.

• Manager: Fordel Giants, Bochy føles litt skarpere her.
• Startere: Fordel Giants, Bumgarner er bedre enn Shields, Peavy, Hudson og Vogelsong litt mer vant enn Ventura, Guthrie og Vargas
• Bullpen: Fordel Royals. Som sagt, kommer Royals til 7. inning har de rekken med Herrera, Davis og Holland.
• OF: Fordel Royals. Superb i forsvar, interessant på basene.
• IF: Fordel Giants. Føles litt skarpere på forsvar, litt bedre offensivt. Samt Buster Posey.

Giants var en hyggelig historie i 2010, fortsatt interessant i 2012. Kjedelig i 2014. Årets Askepott vil være Royals, så jeg håper på dem. Men dessverre tror jeg Giants tar dette etter 6 kamper.

Skulle nok hevdet å være nordnorsk og sagt ‘hæstkuk’.

I fjor sa Knut Arild Hareide følgende

Det SV har prøvd på i åtte år, har vi klart på 14 dager

etter at Krf, V, H og Frp hadde samtaler om en regjeringsplattform som endte med at de to første ikke skulle delta i regjeringen (pga. Frp), men bidra med støtte i Stortinget basert på en samarbeidsavtale.

Ifølge tall fra politiet ble i gjennomsnitt 46 barn i måneden fra januar til august i år sendt ut, mens det i 2013 snitt ble sendt ut 33 barn i måneden. I september ble 106 barn i følge med sine familier sendt ut av Norge.

Jeg antar at det ikke var dette Knut Arild Hareide mente.

 ↪NRK

Serial er en ny podcastserie fra skaperene bak This American Life. I motsetning til TAL, det hver episode er flere historier over et felles tema, så er Serial, som navnet antyder, en podcastserie der de skal følge en historie over flere episoder.

Første sesong (ut i fra hjemmesiden og annen omtale forstår jeg det sånn at det vil komme flere sesonger), handler om en drapssak fra Baltimore i 1999.

On January 13, 1999, a girl named Hae Min Lee, a senior at Woodlawn High School in Baltimore County, Maryland, disappeared. A month later, her body turned up in a city park. She’d been strangled. Her 17-year-old ex-boyfriend, Adnan Syed, was arrested for the crime, and within a year, he was convicted and sentenced to spend the rest of his life in prison. The case against him was largely based on the story of one witness, Adnan’s friend Jay, who testified that he helped Adnan bury Hae’s body. But Adnan has always maintained he had nothing to do with Hae’s death. Some people believe he’s telling the truth. Many others don’t.

Tre episoder er til nå lagt ut, og det anbefales sterkt å legge til Serial til din favorittpodcastapp.

Siste hinder før World Series starter i kveld med ALCS, der Kansas City Royals besøker Baltimore Orioles. Og i morgen starter NLCS med San Francisco Giants hos St. Louis Cardinals.

For ALCS tror jeg det er Baltimore som stikker av med seieren, etter 6 kamper. Orioles er litt skarpere, samt at de har en av de bedre managerene i Buck Showalter. På den andre siden har Royals en meget god bullpen, så om det er jevnt til Yost kan bruke sin 7th inning guy osv og ikke må foreta viktige valg i 5-6 inning, kan det bli veldig jevnt.

I NLCS tror jeg det blir 7 kamper, med Giants som NL sin representant i World Series. Totalt sett så er vel starterene til Cardinals litt vassere enn Giants sine fire, men greier de å holde kampen jevn til 7. inning, så tror jeg Bruce Bochy er en litt smartere manager enn Mike Matheny når det gjelder situasjoner med høyt press.

Antyder WL at 22.7 forandret Norge såpass at vi ble enige med drapsmannen? Og Chelsea Manning har kanskje utført et stort offer, men kan ikke sies å passe bedre i henhold til statuttene enn de to som vant.

Malala is the 2nd Nobel Peace prize awarded post Brevik to those who oppose Islamists but do not meet the formal criteria.

– WikiLeaks (@wikileaks) October 10, 2014

Dette er jo bare lekkert design for Wolf in White Van

Han er så forbasket rolig. Og vi kan snakke sammen sjøl om han ikke kan engelsk og jeg ikke kan italiensk. En gang begynte vi med aquavit og gikk over til grappa

— Nils Arne Eggen

I MLB har sluttspillet startet, og to av fire åpningskamper i ‘Division Series’ har allerede blitt spilt.

I mars gjettet jeg på hvordan det ville ende. Jeg ser jo også at jeg burde ha indikert på hvilke to lag som ville få ‘Wild Card’

I tillegg til å ha vært helt korrekt med hvordan det ville ende NL Central, så hadde jeg nummer 1 og 2 i East og West også korrekt. For AL så hadde jeg kun Tigers på rett plass, for East og West bommet jeg på alt (selv om jeg hadde riktige lag i topp to for West).

		East	Central	West
	1	Orioles	Tigers	Angels
	2	Yankees	Royals	Athletics
American League	3	Blue Jays	Indians	Mariners
	4	Rays	White Sox	Astros
	5	Red Sox	Twins	Rangers
	1	Nationals	Cardinals	Dodgers
	2	Braves	Pirates	Giants
National League	3	Mets	Brewers	Padres
	4	Marlins	Reds	Rockies
	5	Phillies	Cubs	Dbacks

Var på en omvisning på Akershus slott sammens med jobben og kolleger fra andre land. Var interessant for en som er sånn passe historieinteressert.

Som tidligere antydet så liker jeg Lee Child sin serie med protagonisten Jack Reacher. I august kom bok nummer 19, Personal.

Kort forklart, Frankrikes president ble utsatt for et attentatforsøk av en snikskytter like før et G8-møte. Antallet sniskyttere som kan mistenkes å stå bak forsøket begrenser seg til noen få. Deriblant en person Jack Reacher selvsagt sendte til kasjotten for en del år siden.

Bortsett fra en svipptur innom Fort Bragg før Paris, så foregår mesteparten av boken i London. Reacher samarbeider med Casey Nice, en ung kvinne som jobber med spesialstyrkene på Fort Bragg for Utenriksdepartementet. For Reacher har hun en ukjent kapasitet, og selvsagt en hemmelighet som han fort finner ut av.

Som en bok i serien om Jack Reacher holder den et greit nivå, selv om det er klare antydninger om at Reacher begynner å bli gammel. «Personal» holder så vidt et litt høyere nivå enn de siste bøkene i serien. Personlig så håper jeg Lee Child går tilbake litt i tid og kanskje har noen flere saker fra Reacher sin tid i militærpolitiet.

Nusselig bil.

John Oliver er som Jon Stewart og Stephen Colbert til tider bedre på nyheter enn de som er profesjonelle.

Nok Jack.

Mellom to trær.

Den appen som brukes mest på min iPhone er til enhver tid min favoritt podcastapp. I begynnelsen av iPhonens levetid brukte jeg musikkappen og synket nye podcastepisoder via iTunes som folk flest (for det var jo det jeg var vant med før iPhone kom og man brukte iPod til å lytte på podcaster). Som oftest var jo dette helt greit, selv om det noen ganger betydde at jeg måtte ta neste buss fordi iPhone skulle synke ferdig med iTunes. Samt at noen ganger fikk man ikke høre på den podcasten man ville på hjemturen fordi den kom for sent den dagen til å bli synket om morgenen. Ja, jeg vet. Rene middelalderen.

Så med appstore sin ankomst begynte det å komme noen apper for podcastavspilling/nedlastning. Jeg mener å komme ihug at i begynnelsen var det litt problemer for enkelte apper i appstore review fordi de ‘dupliserte funksjon allerede inkludert’, men heldigvis løsnet Apple på sitt jerngrep og tillot podcastapper i Appstore.

I tillegg til å kunne bruke Air Play, så ser det ut som de fleste podcastapper har standardisert på å ha med søvnkontroll (stopp podcast etter f.eks. 30 minutter, kjekt å ha for de som liker å høre på podcast når man skal legge seg for natten), hastighetskontroll (mulighet til å spille av podcast i høyere hastighet). Og har klienten versjoner for flere plattformer (iPad, Mac, Android, Web), så er det påkrevd at den støtter synk av episoder og avspillingsstatus. I tillegg bør det være deling av episoder til sosiale medier. Akkurat der er det noen av kandidatene som ikke har fått med i de første versjonene sine.

Og naturligvis, muligheten for å laste ned nye episoder etterhvert som de kommer, enten over wifi (alltid) eller over mobildata om du tillater det generelt eller akkurat for denne spesifikke episoden som du bare er nødt til å høre på vei hjem.

Den første appen jeg kjøpte var Podcaster (og ut i fra kvitteringer fra iTunes var dette i juni 2010). Husker ikke så meget av denne, men den lot meg i alle fall laste ned episoder fortløpende uten å være avhengig av iTunes. Litt krasjtastisk.

Instacast

I mars 2011 kom Instacast som den første virkelig gode podcastapp for iOS. Den hadde i begynnelsen noen ytelsesproblemer hvis du hadde mange podcaster, og den kunne bruke lang tid på å sjekke om det var kommet nye episoder i de podcaster du abonnerte på. Men allerede da hadde den mulighet til å bestemme om enkelte podcaster skulle automatisk laste ned nye episoder.

I dag finnes Instacast for iPhone/iPod Touch, iPad og Mac. De har skiftet synkeplattform en del ganger, og det ser ut som de muligens kommer med en webavspiller også (kvalifisert gjetning). Ytelsen har blitt bedre. Den har grei deling via sosiale medier og en flott webavspiller av delte linker (selv om det er et lite minus at den bare starter fra der du var når du delte episoden, det kan jo hende at det var hele episoden du ville dele).

Mitt største problem med Instacast er at brukergrensesnittet er for dårlig, og har ikke fulgt med utviklingen etter hvert som andre utviklere har innført nye metoder. Bortsett fra kantsveip fra venstre til høyre for å vise ‘hamburgermenyen’ så er Instacast fortsatt veldig ‘knappesentrisk’. Der andre apper har gester opp og ned eller høyre og venstre for å f.eks. minimere avspiller, vise episodenotatene, vise spillelister, så har Instacast små ‘knapper’ man må treffe.

Pocket Casts

Pocket Casts ble jeg klar over i jula 2011, og den ble fort en favoritt. Den hadde ikke mulighet til å kontrollere automatisk nedlastning av episoder, men den hadde greie filtre slik at du kunne enkelt skille mellom nedlastede episoder og ikke, og derifra enkelt bestemme hva du ville laste ned og hva du ville markere som avspilt. Hadde også en liten forhåndsvisning av episodenotater.

Det som derimot var genialt med Pocket Casts var at den hadde en serverfunksjonalitet. Så i stedet for å sjekke alle podcastene du abonnerte på om det hadde kommet nye episoder (en prosess som på de første utgavene av Instacast kunne ta flere minutter), så sjekket den bare mot Pocket Casts sine servere. På denne tiden kunne dette ta minutter i Instacast. I Pocket Casts tok (og tar) det bare sekunder.

I dag har jo selvsagt Pocket Casts mulighet for å sette opp automatisk nedlastning, den har versjoner for iPad og Android . Shifty Jelly har også hintet om en webavspiller. Den har jo også den beste delingen (du bestemmer i delingsøyeblikket om det er posisjon eller episode som den skal dele). Og linken du deler er til en meget god webavspiller. Den bruker gester godt i hele appen. I avspiller er sveip ned minimer avspiller, sveip til høyre for å vise notater, sveip til venstre for å vise spillelister. Eneste minuset med Pocket Casts er etter min mening at når man starter å spille av en episode så fyller ikke avspilleren hele programmet, men viser i stedet en liten kontrollstripe helt nederst. I tillegg føles den bittelitt blodfattig, som så mange andre apper føles etter at de ble oppdatert til iOS 7.

En liten pen detalj er at enkelte elementer i avspilleren blir påvirket av fargene i grafikken til podcasten.

Castro

Versjon 7 av iOS var kanskje det mest spennende som skjedde for iPhone/iPad i 2013, men innenfor nisjen podcastapper var det også et par spennende nykommere, deriblant Castro. Den har mulighet for å stille inn automatisk nedlastning av nye episoder, og ellers har den god bruk av gester og en god ‘scrubber’ for spoling i podcast. Ettersom den bare finnes til iPhone (og iPod Touch) så har den ikke synk. Minus også for at den mangler mulighet for deling. Den er derimot ikke blodfattig som Pocket Casts, men i stedet litt tung pga mye bruk av tekst.

Network

Den andre spennende nykommeren i 2013 var Network. Presentert som podcastapp uten innstillinger, så bruker den bakgrunnsnedlastninger (bare på wifi) for å laste ned alle nye episoder. Flotte store ikoner for podcastene du abonnerer på, og etter min mening, kategoriens beste bruk av gester for å komme deg rundt i programmet. Ulempen med at den ikke har noen innstillinger er at utvikleren noen ganger gjør endringer i funksjonaliteten som jeg har vært uenig i.

Network er podcastsentrisk, ikke episodesentrisk som de fleste andre alternativene. Det er enkelt å se hvilke podcaster som har nye/uspilte episoder (podcastene har farge i rutenettet og er øverst) og ikke (podcastene er grået ut i rutenettet). En ulempe med at Network er podcastsentrisk er at alle episoder i en podcast blir listet opp i rekkefølge, som er for meg en ulempe for enkelte podcaster fordi jeg nødvendigvis ikke hører de i rekkefølge.

Og som Castro, finnes bare til iPhone (og iPod Touch) og naturligvis ingen synk. Og akkurat som Castro, så mangler Network deling.

Men Network er veldig et veldig vakkert program som har et eget designspråk som ikke er det typiske blodfattige man ellers ser på iOS 7.

Overcast

I 2013, under XOXO i Portland, annonserte Marco Arment, tidligere utvikler og eier av Instapaper, at han holdt på å utvikle en podcastapp, som skulle hete Overcast. For de som følger han på podcaster/twitter/blogger, så er det klart at han er veldig spesifikk på hva han liker. Dette ‘snobberiet’ skulle nå altså overføres til en podcastapp.

Utviklingen tok nok litt lengre enn forventet, men i juli 2014 ble Overcast tilgjengelig på appstore. Mens de andre alternativene koster 14 til 35 kroner er Overcast i utgangspunktet gratis, men IAP for å låse opp en enkelte funksjoner (Smart Speed, Voice Boost, mobilnedlastning) for 35.

Og etter min mening er disse funksjonene verdt sine få kroner. Akkurat som Network laster Overcast ned alle nye episoder over wifi (for enkelte podcaster anbefales det å øke antallet som skal beholdes fra standardvalget på 3, f.eks. Ekko fra NRK som slipper 3-4 podcaster hver dag så slettes eldre episoder fort).

Smart Speed fjerner stillhet fra podcasten, så f.eks. en som snakker sent og kanskje bruker mange tenkepauser vil bli speedet litt opp. Så vidt jeg kan se når jeg hører på podcast ser det ut som hastighetsøkningen er rundt 1,1x til 1,3x. Alt i alt fungerer det bra, og bortsett fra noen tilfeller påvirker det ikke hvordan den som snakker høres ut som de fleste andre rigide hastighetsendringer.

Voice Boost øker volumet og utjevner alle podcastene. Veldig bra funksjon ettersom mange podcaster selvsagt lages av glade amatører som ikke alltid er like flinke til å utjevne nivåene på deltakerene. Voice Boost fikser dette.

Med synkkontoen får man også tilgang til en webavspiller, som også en legger grunnlaget for en god avspiller for delte linker (selv om den som Instacast bare deler fra delingspunktet).

Min favoritt

Instacast burde jeg elske på grunn av at den har hele pakken, men jeg liker den bare. Castro lider litt av samme skjebne, selv om det er fordi pakken mangler litt for mye. Det samme gjør Network, men den har i det minste et spennende brukergrensesnitt. Pocket Casts er blodfattig, men siden 2011 har den vært min favoritt, helt frem til Overcast tok over tronen.

Overcast har god nok deling, en bra webavspiller og gode funksjoner som Smart Speed og Voice Boost.

Egen test for å kunne leve i Bergen?