PocNetOverInstaRo

Den appen som brukes mest på min iPhone er til enhver tid min favoritt podcastapp. I begynnelsen av iPhonens levetid brukte jeg musikkappen og synket nye podcastepisoder via iTunes som folk flest (for det var jo det jeg var vant med før iPhone kom og man brukte iPod til å lytte på podcaster). Som oftest var jo dette helt greit, selv om det noen ganger betydde at jeg måtte ta neste buss fordi iPhone skulle synke ferdig med iTunes. Samt at noen ganger fikk man ikke høre på den podcasten man ville på hjemturen fordi den kom for sent den dagen til å bli synket om morgenen. Ja, jeg vet. Rene middelalderen.

Så med appstore sin ankomst begynte det å komme noen apper for podcastavspilling/nedlastning. Jeg mener å komme ihug at i begynnelsen var det litt problemer for enkelte apper i appstore review fordi de ‘dupliserte funksjon allerede inkludert’, men heldigvis løsnet Apple på sitt jerngrep og tillot podcastapper i Appstore.

I tillegg til å kunne bruke Air Play, så ser det ut som de fleste podcastapper har standardisert på å ha med søvnkontroll (stopp podcast etter f.eks. 30 minutter, kjekt å ha for de som liker å høre på podcast når man skal legge seg for natten), hastighetskontroll (mulighet til å spille av podcast i høyere hastighet). Og har klienten versjoner for flere plattformer (iPad, Mac, Android, Web), så er det påkrevd at den støtter synk av episoder og avspillingsstatus. I tillegg bør det være deling av episoder til sosiale medier. Akkurat der er det noen av kandidatene som ikke har fått med i de første versjonene sine.

Og naturligvis, muligheten for å laste ned nye episoder etterhvert som de kommer, enten over wifi (alltid) eller over mobildata om du tillater det generelt eller akkurat for denne spesifikke episoden som du bare er nødt til å høre på vei hjem.

Den første appen jeg kjøpte var Podcaster (og ut i fra kvitteringer fra iTunes var dette i juni 2010). Husker ikke så meget av denne, men den lot meg i alle fall laste ned episoder fortløpende uten å være avhengig av iTunes. Litt krasjtastisk.

Instacast

I mars 2011 kom Instacast som den første virkelig gode podcastapp for iOS. Den hadde i begynnelsen noen ytelsesproblemer hvis du hadde mange podcaster, og den kunne bruke lang tid på å sjekke om det var kommet nye episoder i de podcaster du abonnerte på. Men allerede da hadde den mulighet til å bestemme om enkelte podcaster skulle automatisk laste ned nye episoder.

I dag finnes Instacast for iPhone/iPod Touch, iPad og Mac. De har skiftet synkeplattform en del ganger, og det ser ut som de muligens kommer med en webavspiller også (kvalifisert gjetning). Ytelsen har blitt bedre. Den har grei deling via sosiale medier og en flott webavspiller av delte linker (selv om det er et lite minus at den bare starter fra der du var når du delte episoden, det kan jo hende at det var hele episoden du ville dele).

Mitt største problem med Instacast er at brukergrensesnittet er for dårlig, og har ikke fulgt med utviklingen etter hvert som andre utviklere har innført nye metoder. Bortsett fra kantsveip fra venstre til høyre for å vise ‘hamburgermenyen’ så er Instacast fortsatt veldig ‘knappesentrisk’. Der andre apper har gester opp og ned eller høyre og venstre for å f.eks. minimere avspiller, vise episodenotatene, vise spillelister, så har Instacast små ‘knapper’ man må treffe.

Pocket Casts

Pocket Casts ble jeg klar over i jula 2011, og den ble fort en favoritt. Den hadde ikke mulighet til å kontrollere automatisk nedlastning av episoder, men den hadde greie filtre slik at du kunne enkelt skille mellom nedlastede episoder og ikke, og derifra enkelt bestemme hva du ville laste ned og hva du ville markere som avspilt. Hadde også en liten forhåndsvisning av episodenotater.

Det som derimot var genialt med Pocket Casts var at den hadde en serverfunksjonalitet. Så i stedet for å sjekke alle podcastene du abonnerte på om det hadde kommet nye episoder (en prosess som på de første utgavene av Instacast kunne ta flere minutter), så sjekket den bare mot Pocket Casts sine servere. På denne tiden kunne dette ta minutter i Instacast. I Pocket Casts tok (og tar) det bare sekunder.

I dag har jo selvsagt Pocket Casts mulighet for å sette opp automatisk nedlastning, den har versjoner for iPad og Android . Shifty Jelly har også hintet om en webavspiller. Den har jo også den beste delingen (du bestemmer i delingsøyeblikket om det er posisjon eller episode som den skal dele). Og linken du deler er til en meget god webavspiller. Den bruker gester godt i hele appen. I avspiller er sveip ned minimer avspiller, sveip til høyre for å vise notater, sveip til venstre for å vise spillelister. Eneste minuset med Pocket Casts er etter min mening at når man starter å spille av en episode så fyller ikke avspilleren hele programmet, men viser i stedet en liten kontrollstripe helt nederst. I tillegg føles den bittelitt blodfattig, som så mange andre apper føles etter at de ble oppdatert til iOS 7.

En liten pen detalj er at enkelte elementer i avspilleren blir påvirket av fargene i grafikken til podcasten.

Castro

Versjon 7 av iOS var kanskje det mest spennende som skjedde for iPhone/iPad i 2013, men innenfor nisjen podcastapper var det også et par spennende nykommere, deriblant Castro. Den har mulighet for å stille inn automatisk nedlastning av nye episoder, og ellers har den god bruk av gester og en god ‘scrubber’ for spoling i podcast. Ettersom den bare finnes til iPhone (og iPod Touch) så har den ikke synk. Minus også for at den mangler mulighet for deling. Den er derimot ikke blodfattig som Pocket Casts, men i stedet litt tung pga mye bruk av tekst.

Network

Den andre spennende nykommeren i 2013 var Network. Presentert som podcastapp uten innstillinger, så bruker den bakgrunnsnedlastninger (bare på wifi) for å laste ned alle nye episoder. Flotte store ikoner for podcastene du abonnerer på, og etter min mening, kategoriens beste bruk av gester for å komme deg rundt i programmet. Ulempen med at den ikke har noen innstillinger er at utvikleren noen ganger gjør endringer i funksjonaliteten som jeg har vært uenig i.

Network er podcastsentrisk, ikke episodesentrisk som de fleste andre alternativene. Det er enkelt å se hvilke podcaster som har nye/uspilte episoder (podcastene har farge i rutenettet og er øverst) og ikke (podcastene er grået ut i rutenettet). En ulempe med at Network er podcastsentrisk er at alle episoder i en podcast blir listet opp i rekkefølge, som er for meg en ulempe for enkelte podcaster fordi jeg nødvendigvis ikke hører de i rekkefølge.

Og som Castro, finnes bare til iPhone (og iPod Touch) og naturligvis ingen synk. Og akkurat som Castro, så mangler Network deling.

Men Network er veldig et veldig vakkert program som har et eget designspråk som ikke er det typiske blodfattige man ellers ser på iOS 7.

Overcast

I 2013, under XOXO i Portland, annonserte Marco Arment, tidligere utvikler og eier av Instapaper, at han holdt på å utvikle en podcastapp, som skulle hete Overcast. For de som følger han på podcaster/twitter/blogger, så er det klart at han er veldig spesifikk på hva han liker. Dette ‘snobberiet’ skulle nå altså overføres til en podcastapp.

Utviklingen tok nok litt lengre enn forventet, men i juli 2014 ble Overcast tilgjengelig på appstore. Mens de andre alternativene koster 14 til 35 kroner er Overcast i utgangspunktet gratis, men IAP for å låse opp en enkelte funksjoner (Smart Speed, Voice Boost, mobilnedlastning) for 35.

Og etter min mening er disse funksjonene verdt sine få kroner. Akkurat som Network laster Overcast ned alle nye episoder over wifi (for enkelte podcaster anbefales det å øke antallet som skal beholdes fra standardvalget på 3, f.eks. Ekko fra NRK som slipper 3-4 podcaster hver dag så slettes eldre episoder fort).

Smart Speed fjerner stillhet fra podcasten, så f.eks. en som snakker sent og kanskje bruker mange tenkepauser vil bli speedet litt opp. Så vidt jeg kan se når jeg hører på podcast ser det ut som hastighetsøkningen er rundt 1,1x til 1,3x. Alt i alt fungerer det bra, og bortsett fra noen tilfeller påvirker det ikke hvordan den som snakker høres ut som de fleste andre rigide hastighetsendringer.

Voice Boost øker volumet og utjevner alle podcastene. Veldig bra funksjon ettersom mange podcaster selvsagt lages av glade amatører som ikke alltid er like flinke til å utjevne nivåene på deltakerene. Voice Boost fikser dette.

Med synkkontoen får man også tilgang til en webavspiller, som også en legger grunnlaget for en god avspiller for delte linker (selv om den som Instacast bare deler fra delingspunktet).

Min favoritt

Instacast burde jeg elske på grunn av at den har hele pakken, men jeg liker den bare. Castro lider litt av samme skjebne, selv om det er fordi pakken mangler litt for mye. Det samme gjør Network, men den har i det minste et spennende brukergrensesnitt. Pocket Casts er blodfattig, men siden 2011 har den vært min favoritt, helt frem til Overcast tok over tronen.

Overcast har god nok deling, en bra webavspiller og gode funksjoner som Smart Speed og Voice Boost.