Scene: er ute på en liten spasertur. På en sti nedenfor Torshov Kirke kommer det en eldre herremann og skal gå over fra bar sti til å måtte tråkke over litt bløt is og sølevann. Jeg er på motsatt side på fortauet.

«Er Norge et av det rikeste landene i verden? ER VI I Norge» ropte han i min retning.

«Jo, skulle jo mene det» svarer jeg nølende.

«Stortinget hjernevasker oss» sier han høylydt.

«Ok» svarer jeg. Et forsøk på dialog er uansett bortkastet. At det er litt is og vann et sted der det er lite sol og det parkeres biler over er ikke akkurat der jeg planter flagget i bakken for at Norge er en hjernevasket nasjon som lures av Stortingett.

«Og basert på din reaksjon så ser jeg at du også er hjernevasket. Men det er ikke din feil» sier han, mens jeg rolig går i motsatt retning.

Det omtalte veistykket. Det gikk greit å gå over der etterpå (måtte jo ta et bilde). Dog, jeg kan jo skjønne at den eldre herremannen som jeg før har observert med rullator og lapp over øyet kanskje er litt mer ustø enn meg (og jeg ramlet rett på rompa i forrige uke). Men det er ikke akkurat her jeg ville ha startet en diskusjon om hvor rik vi er.