I see a lot of gurus on social networks saying you can achieve anything if you work hard enough. I know that 95% of anything I achieve comes thanks to the accident of birth, and the hard work and good fortune of people who came before me. I’ll do my best with the other 5%. - Dan Altman

Så denne tweeten i feeden i går og har tenkt litt på den siden da. For det stemmer da det. Bare det å bli født gjør en til noe av et unikum. At jeg faktisk ble født i Norge, i den siste halvdelen av det tyvende århundre er jo også reneste flaks. Er jo en del andre land der jeg sannsynligvis ville ha like gode forutsetninger, men med tanke på odds, så havnet jeg i en heldig situasjon.

Og da tenker jeg litt på de få gangene jeg faktisk har hatt innvirkning på hvor veien videre har gått. En karakter bedre i hvilket som helst fag på VGS, så hadde jeg begynt på universitetsstudier, i stedet for et mislykket forsøk på å starte på en økonomiutdanning som man ga opp etter 4 måneder for å utføre verneplikten. Og da hadde jeg ikke havnet på Setermoen og blitt kjent med folk som snakket om IT-utdanning (hei, jeg liker jo å holde litt på med datamaskiner).

Så da ble det jobbet litt med å få nok poeng for å komme inn på det studiet som fristet mest. Og etter endt utdanning prøvde jeg å få jobb i Trondheim, men ga opp etter ett år. For få jobber og for mange om beinet. Og når jeg skulle svare på hvorvidt jeg fortsatt var interessert i en jobb et sted i Oslo, så sendte jeg følgende svar på e-post.

Beklager at det har tatt litt tid å svare, men har vært på midlertidig flyttefot og dermed ikke hatt like god tilgang til Internett. Jeg har ikke fått tilbakemelding fra alle ennå, men du kan fortsatt regne meg som interessert i å jobbe for NN.

Det svaret er resultatet av mange timers formulering og redigering. For akkurat da hadde jeg gode muligheter for minst to andre jobber i Oslo. Jeg innbiller meg fortsatt at en annen ordlyd ville medført at jeg en uke etterpå ikke ville ha fått et jobbtilbud fra NN (for det ble ikke napp på de to andre jobbene).

Men jobb fikk jeg, og to jobbskifter etterpå er jeg fortsatt i Oslo og trives godt.

Likevel tenker jeg en del ganger på hva som hadde skjedd om en av karakterene min hadde vært bedre. Det er ikke sikkert det er IT jeg hadde jobbet med da.