Tilbake i Tigerstaden etter en sånn under middels natt med søvn på nattoget, ulempen med å ha blitt litt vrangsøvd i løpet av ferien. Så nå er det bare å jobbe med å holde seg våken til det er på tide å legge seg. Samt å passe på å komme opp litt mer i rett tid i morgen.
Da er det straks tid for å returnere fra Barteby hjem til Tigerstad.
Ordnet en googlekonto for å bruke YouTube i går, slik at jeg kunne prøve ut Premium Lite, og av ukjente årsaker kunne jeg ikke opprette et sånt abonnement på min egentlige googlekonto.
Deilig å slippe reklame. Blir litt jobb med å lære den opp med hvilke youtubere jeg hater.
Den eneste 1Password tingen jeg bryr meg om i dag er undersøkelsen som antyder mulighet for on-premise 1Password (for Teams). Fra denne linken.
Krimromaner er ikke litteratur er det mange som anser [citation needed], og for det meste er jeg uenig i det. Det å skrive 300+ sider som holder en leser fanget skal ikke sees ned på.
Greit nok, det er plott og overraskelser som er det viktigste, og helten er jo som oftest en forsoffen med minst en indre demon. Kanskje litt lei av livet. Veldig enkelt grunnlag. Men de dyktige klarer jo å dytte ut en bok i året som ofte er av god litterær kvalitet.
Men.
Jeg husker tilbake til et eksempel fra egne skoledager om billedspråk. Og at man måtte passe på å unngå bruk av klisjeer, og heller komme med littt egne vrier. Ikke «Hun var så tynn som en strek», heller «Hun var så tynn som en kalender ved juletider».
Akkurat nå hører jeg på Camila Gribe sin Når isen brister (er ca. 10% ferdig (og hører den på norsk)), og her kommer det kreative billedspråket som kalendersidene i en 365-dagers bordkalender. Likevel, starten er bedre enn den «forbedrete» førsteboken fra Kepler. Men det males litt tykt med billedspråkpenselen.
The Plot av Jean Hanff Korelitz. Har man sett miniserien The Undoing med Grant og Kidman har man sett en serie basert på et av hennes verk (You Should Have Known). The Plot er den nyeste (så vidt jeg kan se).
Jacob Finch Bonner was once a promising young novelist with a respectably published first book. Today, he’s teaching in a third-rate MFA program and struggling to maintain what’s left of his self-respect; he hasn’t written–let alone published–anything decent in years. When Evan Parker, his most arrogant student, announces he doesn’t need Jake’s help because the plot of his book in progress is a sure thing, Jake is prepared to dismiss the boast as typical amateur narcissism. But then… he hears the plot.
Leste den som en lydbok, og den var en sidesnuer (for å blande metaforer). Anbefales.
Er ikke alltid automatisk oversatte titler treffer bra.
I forrige uke på en slack uttalte jeg følgende i en diskusjon om tåpelige reklamer på YouTube (ikke bare tåpelige, men også svindel):
men gi meg reklamefritt youtube for 60 spenn, da hadde jeg kjøpt. trenger ikke nedlastning eller bakgrunnsspilling
Og i går ble jeg klar over at Google faktisk tester noe de kaller YouTube Premium Lite i Norden og Benelux. Som faktisk er det jeg etterspør, til 69NOK pr.måned.
Hurra tenker jeg, og surfer innom YouTube Premium Lite, men med min normale innloggede googlekonto får jeg bare følgende beskjed.
Dette tilbudet er ikke tilgjengelig. Gå til Konto > Kjøp og medlemskap for å administrere kontoen din.
Logger jeg derimot inn med Skybertkontoen min (den jeg bruker på dingser jeg tester betaOS med), så får jeg tilbudet og kan betale.
Men ikke den kontoen jeg har hatt siden 2004, og som de bør ha mer enn nok data på at det er et ekte menneske som bruker.