Hypnotisøren 📚

Etter utdraget av beskrivelsen om hva som er nytt i Hypnotisøren - Black Editon, så kan det være spoilere.

Jeg er på slutten av min test av Storytel for å dekke mitt behov for lydbøker. Audible er greit, men det er mer for å få en kreditt pr måned og bruke det på en dyr eller ny bok som er interesant. Det som var inkludert i månedsprisen uten bruk av kreditt virket ikke like interessant.

I så måte synes jeg Storytel virker mer interessant. Bøker både på norsk, svensk og engelsk (og enkelte ebøker, men det virker ikke som det er så mange av dem for det norske markedet. Men i motsetning til Audible Plus, føles Storytel litt mer Netflix.Fast månedspris. Lytt så mye du vil. Som vel betyr at de ikke nødvendigvis har det nyeste. Men der finnes det jo alternativer, som F.eks Fabel som sannsynligvis er neste på testplanen (de har blanding av inkludert og at man kan kjøpe nyere ting).

Men alt i alt likte jeg Storytel. Bra app for både iPhone og Apple Watch (akkurat der var Audible en skuffelse, ser ut som man må laste ned til telefon og synke de over til klokken).

Uansett, jeg valgte meg Hypnotisøren (Black Edition) av Lars Kepler. Som er forfatternavnet til ekteparet Ahndoril. Og visstnok skal omhandle politietterforskeren Joona Linna. Dog, den første boken (og denne omskrevne versjonen for tiårsjubileet) har ikke akkurat et stort fokus på Joona. Selv om de skriver …

Hypnotisøren - Black Edition en er nyskrevet og forbedret utgave av Hypnotisøren. For å feire tiårsjubileet, og for å gjøre boken til en enda mer komplett thriller, har forfatterne skrevet om Hypnotisøren. Tempoet er presset ytterligere opp, og kapitlene er strammet inn. I tillegg er dialogen bearbeidet, nye scener er skrevet inn og vår alles helt, Joona Linna, har fått en større og mer fremtredende rolle.

Med tanke på at jeg ga boken en stjerne på Goodreads, så lurer jeg på hva jeg hadde gjort om jeg hadde hørt eller lest den opprinnelige versjonen.

Til bokens forsvar (og det er et veldig svakt forsvar fra min side) så kan det jo hende at det er Haakon Strøm sin opplesing som ødelegger mye, kan hende det hadde vært bedre om Nils Nordberg som leste den originale versjonen hadde lest denne. Fordi Strøm brukte ikke akkurat stemmen sin til å gi liv til karakterene. Særlig de kvinnelige. Og en særdeles stor nedtur etter å ha hørt Julian Rhind-Tutt sin opplesing av The Devil and the Dark Water

Likevel, søppel inn gir søppel ut. Jeg tror det er ingen som kunne ha gjort noe med tanke på hva som er det skriftlige materialet. Joona som visstnok skal være helten er ikke akkurat fokus. Og Kepler skriver jo fra perspektivet til flere. Og bortsett fra Joona (som i denne boken er mild taco), så er de to andre hovedpersonene (ekteparet Erik og Simone) noen av de mest patetiske og usympatiske figurene jeg har opplevd. Og mange av situasjonen er fryktelig kunstige, på en måte som er forståelige for politiserier på 45ish minutter med 20+ episoder pr. sesong, men ikke for en bok på 500 sider.

Jeg kunne nok at skrevet noe mer, men etter at jeg hadde loggført boken på Goodreads, så leste jeg tilfeldigvis en omtale av boken fra en som kaller seg Kemper. Som sier hva jeg tenker på en bedre måte.

Crime thrillers and realistic police procedures don’t always mix, but they should usually have at least a nodding acquaintance. Not so much here.

God sjanse for at det ikke blir mer lytting av Kepler som lydbok i alle fall.