Må jo bare legge meg flat og unnskylde for tapet til Tottenham. Burde ha skjønt at gudene ikke ville la meg ha det hyggelig ute med god mat og øl fra fat.
Må jo bare legge meg flat og unnskylde for tapet til Tottenham. Burde ha skjønt at gudene ikke ville la meg ha det hyggelig ute med god mat og øl fra fat.
Fra plassen Trondheim har utsmykket og kalt opp etter Julius Paltiel for å hedre hans minne. På ungdomsskolen eller i videregående var han på besøk i klassen for å fortelle om hans tid i konsentrasjonsleir. Det gjorde inntrykk, særlig når han viste frem nummeret som var tatovert på armen.
Var på julekino i dag og så på Spider-Man: Into the Spider-Verse. Strålende film. Litt kaotiske scener under de store slåsskampene (greit å ha sett den i 2D). Men morsom. Og fantastisk filmatisk. De kunne sikkert ha gjort det på en «normal» film også, men tror det blir bedre i en animasjonsfilm.
Det å ta i bruk helt nye sokker er jammen meg en undervurdert luksus.
Little Fires Everywhere av Celeste Ng handler om Richardson-familien som bor i den bedre delen av Cleveland (Shaker Heights) rundt 1997 og hva som skjer når kunsteren Mia og hennes datter Pearl kommer ramlende inn i deres liv.
En flott historie som blir fortalt fra flere synspunkter. Og som i debutromanen, så er det den yngste jenta som har det mest interessante innfallsvinkelen. De skjønner mer enn man skulle tro.
Akkurat nå kjenner jeg på at virkelig kunne ha tenkt meg en oppfølger om hvordan det går med Mia og Pearl, og alle i Richardson-familien sånn ca. 20 år etterpå.
God Jul and all that jazz.
There’s a lot of stuff going on, and we as technologists tend to jump to advice like ‘use Signal’ or ‘use Tor’ without asking, ‘what matters to you?’
How I learned to stop worrying (mostly) and love my threat model
Queen. A Night at the Opera. Her kommer konseptalbumet for fullt. Bohemian Rhapsody er jo selvsagt en klassiker (jeg er dog usikker på hvordan samtiden tok i mot albumet), og det er jo selvsagt en del andre gode låter her. Men samtidig er det noen som er for sære og andre som sikkert kunne ha vært kortere. Men samtidig, så kan vel dette sies å være et viktig album. Men det er litt sært.
Janelle Monáe. Dirty Computer. Siden jeg så videoen til «Cold War» etter at noen linket til den på Twitter har jeg vært fascinert av Janelle Monáe. Hun ser ut til å være en entertainer av rang (og et skikkelig multitalent). Og Dirty Computer er et av årets høydepunkt.
Mitt ti dager lange mareritt med å være uten Airpods er heldigvis over. Nye Airpods i min gamle batterikasse (antar jeg). Angrer litt på at jeg ikke hadde vært litt mer observant med tanke på battertiden til den. Dog, viktigere at Airpods i bruk holder hele veien hjem fra jobb.
Har vært en skikkelig slaraffendag i dag. Så først Brave, så Coco. Sistnevnte var virkelig rørende, og tradisjonen med Día de Muertos som presentert i filmen var jo fascinerende. Skjønner at noen ville bruke den som et grunnlag for en film.
Syntest i dag, ca. 2,5 år siden sist. Kunne kanskje ha trengt en liten endring i styrke, men optiker mente at hovedproblemet er at fokus begynner å ta litt lengre tid, så snart er det kanskje på tide med progressive glass.
Etter 10 dager med Apple Watch Series 4 (etter å ha oppgradert fra en det som vel kan kalles Series 0), så må jeg si at selv om jeg setter pris på økningen i prosessorkraft, så er det faktisk skjermen som er det største plusset. Den får klokken til å virke mye større enn de 2mm i begge retninger den har vokst.
Jeg gikk for gull. Vel, stål med gullfinish. Bestilte opprinnelig med milanese, men to dager før den skulle ankomme bestemte jeg meg for at jeg var nødt å ha sport band også med gullfinish på lukkemekanismen. Avbestilte og bestilte på nytt, med milanese som ekstra tilbehør, og belaget meg på at den ville komme uken etterpå. Så overraskelsen var stor når jeg fikk beskjed dagen etterpå at jeg ville få den på fredag som opprinnelig planlagt.
Jeg var fortsatt fornøyd med den originale Apple Watch. Den viste tiden, og med varslinger fra iPhone, så kunne jeg la telefonen være på lydløs hele tiden. Og batteriet holdt fortsatt hele dagen. Men jeg hadde lyst på stål. Og jeg hadde lyst LTE. Det første ønsket er oppfylt. Så er det fiksfakserier jeg må gjøre med mobilen ettersom det er jobben som betaler for abonnementet. Mest sannsynlig blir det at jeg overfører det til meg selv, og får et nytt jobbnummer. Men da må nesten min foretrukne operatør få støtte for esim på iPhone XS. For det hadde vært greit med privat på esim og jobb på nanosim.
Så får jeg håpe at jeg en gang i 2019 kan forlate boligen uten iPhone i lomma, og fortsatt høre på musikk eller podcast og fortsatt være tilgjengelig. Og samtidig kunne sitte på det lokale vannhullet med en god bok uten å begynne å fikle med en mobil fordi Internett har ødelagt hjernen og har redusert konsentrasjonsevnen til fem minutter eller noe sånt.
På Bentsebro. «En sten» tror jeg skulpturen het.
Gang of Youths. Go Farther in Lightness. Litt melankolsk. Litt rockete. Variert. Men litt for mye rolig. Men likevel. Dette er noe jeg kan komme til å høre på flere ganger.
Queen. Queen II. Føler det mangler litt sammenlignet med debuten. Lite minneverdig, synes det manglet en del heftige riff. Synes samtidig jeg aner kimen av fremtidige konseptalbum.
“When Charles Barkley’s mother, Charcey Glenn, passed away in June 2015, Barkley’s hometown of Leeds, Alabama, came to the funeral to pay respects. But there was also an unexpected guest.
I sommer begynte jeg på en rolig gjentitt av The Americans like etter seriefinalen. Tidligere har jeg ment at sesong 5 var litt for treg og ikke like bra som de andre. Men etter den rolige gjentitten som ble avsluttet nå i dag har jeg endret mening om femte sesong, og at den hadde samme kvalitet som sesongene før og sesongen etterpå. Men det hjalp nok også at jeg fikk sett den uten pausen på ett år og gled rett over i sjette sesong. Historien føltes litt mer sammenhengende.
På en måte satte jeg mer pris på femte sesong, mens jeg ble bittelitt mer kritisk til siste sesong (mest med tanke på tempo, det er enkelte ting som kanskje kunne ha vært en del av femte, mens i sjette kunne det muligens føles som om de var litt mer presset inn).
Men det er å spikke fliser. Hver sesong for seg selv er sterke kandidater til å være blant de beste i sjangeren, og sett samlet er dette fortsatt en av de beste seriene noensinne. Og med en usedvanlig sterk siste episode.
Everything I Never Told You av Celeste Ng, handler om familien Lee, og det som skjedde før og etter at deres mellomste unge blir funnet druknet. En vemodig historie som blir fortalt fra fem synspunkter.
Det er når man bruker en halvtime på å feilsøke problemer mot ntp før man innser at man brukt portene til dns i stedet for ntp som filter, at man skjønner at det skal bli godt med juleferie.
Dag 3 uten Airpods. Savnet er der fortsatt, men med -9 er det greit med hodetelefoner.
Dag 2 uten Airpods. Woe is me. Dog, det er litt greit å bruke Beats Studio Wireless nå med minusgrader. Fryser ikke på ørene da.
Time 8 uten Airpods for første gang på nesten to år (leverte de inn på Eplehuset fordi de batteritiden var betydelig mer redusert enn hva den burde være). Livet er for jævlig.
Og to år etter lansering er de igjen umulige å få tak i like før jul.