En norsk spion er en thriller om etterretning og krig i Afghanistan av Aslak Nore.

Romanen handler om Peter Wessel, en norsk agent, som i hovedsak opererer i Midtøsten. Han har studert i Libanon, og vært aktiv som agent i Afghanistan. Og ellers vært mye rundt i området rundt Persiabukten. Boken starter med at Peter er på vei til Dubai sammen med kollegene Kåre og Ivanna for å møte en potensiell avhopper fra den iranske Revolusjonsgarden. Avhopperen har informasjon om våpen som skal smugles og brukes mot norske interesser i Afghanistan.

Som første forsøk på en spenningsroman leverer Nore et brukbart resultat. Det virker som om det er gjort gode og detaljerte bakgrunnsundersøkelser, og at forfatteren ellers har erfaring og kunnskap fra militæret og de hemmelige tjenester, samt med områdets geografi, historie og politiske realiteter (noe som ikke overrasker om man leser wikipediaartikkelen). Dog, han er litt glad i å bruke lokale ord uten å alltid forklare hva de betyr. ‘En norsk spion’ lider også til tider av litt høyttravende språkbruk og en del oppstyltet dialog mellom hovedpersonene (det er vel ikke normalt å bruke hverandres fornavn så ofte i en dialog?).

Men alt i alt er det et lovende første forsøk, og det er ikke vanskelig å se at Peter Wessel kan bli en ny Harry Hole. Nesbø brukte noen bøker (etter min mening) å etablere Harry som en ikonisk figur.

‘En norsk spion’ anbefales.
(Men forakter Nore mennesker med for høy BMI? Det virker som om han projiserer sin forakt for overvektige og feite mennesker gjennom Peter Wessel, men jeg henger meg bare kanskje litt opp i det ettersom jeg er tjukkebollafeit).

Taken 2 er oppfølgeren til de 60 beste minuttene med action fra 2008, Taken (filmen var jo naturligvis litt lengre, men jeg hopper som oftest over de 22 første minuttene).

Når man dreper albanere, så gjør man ikke det ustraffet. Liam Neesons rollefigur Bryan Mills oppdager det når faren til en av de han drepte i den første filmen vil ta hevn. På jobb/ferie i Istanbul prøver Murad Krasniqi (spilt av Rade Serbedzija) å kidnappe hele familien Mills.

Taken 2 er helt klart verdens nestbeste Taken-film, som igjen er en annen måte å si at Taken 2 er helt klart verdens dårligste Taken-film. Jeg hadde fryktet at den var dårligere basert på hva jeg har sett andre har sagt om filmen, noe den heldigvis ikke var. Men en bra film er det ikke. Jeg har sett verre filmer i genren, men det er nok bare budsjett og de involverte som gjør at det så vidt karrer seg over middelmådig.

Anbefales kun om man har 90 minutter tilgjengelig og har lyst å se en actionfilm sånn midt på treet.

Ruter og Den Norske Kirke samarbeider.

)

Sånn det skal gjøres.

Og neste repeterer vel en del av den første, men har også en liten del om hvordan man skal reagere om den blir servert med is.

Er bittelitt uenig i delen med on the rocks. Noen ganger synes jeg det er helt ålreit med en isbit eller to i en blended. Jeg bruker det ikke i single malt.

↬kottke.org

En liten liste over diverse ting jeg likte av det som ble spilt/lest/sett av meg i 2012. Noe som betyr at det nødvendigvis ikke ble utgitt i 2012. Det er heller ikke gjort en rangering.

Spill

• Ballad Of Gay Tony. Ekstra historie til GTA IV som kom ut og ble kjøpt av meg i 2009, men ikke spilt før i 2012.
• Unity of Command. Läckert strategispill.

Ellers? Øh … tja. Spilte alt for mange timer av Football Manager 2012, men det var noe jeg begynte å spille på i 2011. Samt en del Civilization V. De årlige sportsspillene fortjener ellers ingen omtale.

Innser dog at jeg fortsatt er litt flinkere til å kjøpe spill enn å spille de.

Film

• Tinker Tailor Soldier Spy. Herlig film rett og slett. Handling og skuespill over effekter.
• Drive. Herlig film rett og slett. Handling og skuespill over effekter. (jada, vet at jeg gjentar meg).
• Argo. Kan si hva man vil om skuespilleregenskapene til Ben Affleck. Men regissere kan han.Og at han faktisk spiller bra i denne filmen.
• Ruby Sparks. Romantisk film. Jeg ble forelsket. Veldig bra utført over en interessant idé.
• Moneyball. Regneark og baseball. Jeg elsker det.

TV

• Sesong 6 av Dexter. «Oh God». Man kan si hva man vil om cliffhangere, men dette var en av de bedre.
• Alle sesonger av Breaking Bad. Fikk sett de fire første sesongene på Netflix. Det tok 2-3 episoder, men da var jeg hektet.
• Last Resort. Selv om den ikke ble fornyet, så var den etter min mening den eneste interessante nye serien på allmennkanalene i USA.
• Sesong 2 av Homeland. For et smil. Realismen er nok lav og klisjeene er der i rikt antall, men å se på hver episode, det må man.

Bok

• The Art Of Fielding. Baseball. Potensiale. Driv. Å bli voksen. Kjærlighet.

Må bli flinkere til å lese igjen. 2012 har egentlig vært et dårlig år i så måte.

The Hobbit: An Unexpected Journey er Peter Jacksons første del av en filmserie av boken The Hobbit av forfatteren J.R.R Tolkien. Visstnok opprinnelig påtenkt som to filmer, men av ukjente årsaker (les penger (jeg bare gjetter)) vil den i stedet bli spredt over tre filmer.

Og det merkes.

Jeg har ikke lest Hobbiten, så hvordan den første filmen er i forhold til boken kan jeg ikke uttale meg om, men jeg har både lest og sett ‘Ringenes Herre’. En trilogi på 1000+ sider ble til to filmer på rundt 3 timer og en film på 3 timer og 20 minutter. Hobbiten derimot er en bok på 300+ sider og første film er på 2 timer og 39 minutter.

Og ja, basert på bokens lengde og filmens lengde sammenlignet med ‘Ringenes Herre’ kan man trygt si at filmen er litt langtekkelig og er lite stramt redigert. Akkurat som barn kanskje har problem med å moderere seg når de er i en godtebutikk, så har Jackson problemer med å moderere seg når han lager film av Hobbiten.

Så selv om jeg egentlig ikke kan anbefale filmen er den likevel noe som bør sees. For såpass fascinerende er den verdenen Tolkien har skapt.

The Racketeer er nok en roman av den særs produktive forfatteren John Grisham.

Boken handler om advokaten Malcolm Bannister som er utsatt for et justismord og er innsatt i et føderalt fengsel. Halvveis inne i dommen på 10 år blir en føderal dommer drept (en sjelden hendelse, visstnok bare skjedd fire ganger i USAs historie). Malcolm mener han vet hvem som gjorde det og ordner med en avtale om å slippe ut av fengsel før tiden samt pengene som er lovt for opplysninger som fører til at saken blir løst.

Er dette en god bok? Nei, det er den ikke. Lettlest og halvinteressant. Den minner mer om et manus+storyboard for en film med litt roman rundt. Men den kommer nok til å bli en grei film med et greit budsjett, som de fleste romanene til John Grisham.

Som roman er den en lettlest skuffelse.

Er ikke mye vits å bo i en haveby om man ikke gidder å plukke eplene.

Praktisk samlokalisering.

Frittgående juletrær

The Expendables 2 er en helt grei actionfilm med mye falskt blod og uten handling, men med mange referanser til filmer i hovedsak fra 90-tallet. Sly, Dolph, Arnie, Chuck, Jean Claude og Bruce har hatt det moro med å lage en film sammens.

Så er du født på 70-tallet og tidlig 80-tall så er det en helt grei film der du nok legger mer merke til de tidligere nevnte referansene enn selve filmen. Den er ganske forglemmelig.

Argo er en film regissert av Ben Affleck, som også er hovedrolleinnehaveren. Selv om jeg trodde det var Ryan Reynolds i hovedrollen når jeg så plakaten for filmen. Det var noe med blikket.

Argo handler om gisseldramaet ved den amerikanske ambassaden i Teheran etter revolusjonen i 1979. Selv om mange ved ambassaden ble holdt som gisler, så var den seks stykker som greide å rømme, mens de gjemte hos diplomater fra forskjellige land.

Flere idéer for å få de seks ut av Iran ble vurdert, men til slutt kom Tony Mendez på planen med å lage et produksjonsselskap for en film med navn Argo, og så bruke falske kanadiske pass for å få de ut under dekke at de hadde vært på besøk i Iran for å finne innspillingssteder til filmen.

Man kan si hva man vil om Affleck sine prestasjoner som skuespiller (og i denne var han faktisk god), men at han er en flink regissør begynner å bli ganske klart.

Argo er malt flott i 1979/1980 koloritt, og bortsett fra litt malplassert kunstig spenning på slutten av filmen, så var det en underholdende film.

Den anbefales.

Eller James Bond som vi kjenner han bedre som. Agent 007, med rett til å drepe. Kjøpte for noen uker siden 50-års jubileumboks med alle 22 filmene som Blu-Ray. Og inspirert av The Talk Show når det fortsatt gikk på 5by5 har jeg tenkt å se på filmene i rekkefølge og skrive litt om hver film.

Og ettersom jeg har Field Notes Dry Transfer Edition ordnet jeg raskt en egen notatbok for dette.

Som man kan se så var jeg ikke akkurat pinlig nøye med kerning og alt det der. Men det har sin sjarm lell.

Henrik Glette sier det best.

Er ikke kommunister og antidemokratiske fundamentalister søte når de vil ha det dekadente borgerskapets påskjønnelser? #trondali

— Henrik Glette (@Glette) November 12, 2012

Sigbjørn Johnsen som gjemmer seg i en hekk.

 

↪ uncrate

ᔥ Macdrifter

Safety Not Guaranteed er en indiefilm fra USA. Den handler om tre journalister (vel, en journalist og to aspiranter) i et magasin som utgis i Seattle. De skal lage en sak på en annonse fra avis som fanger interessen.

WANTED: Someone to go back in time with me. This is not a joke. You’ll get paid after we get back. Must bring your own weapons. I have only done this once before. SAFETY NOT GUARANTEED

Så journalisten Jeff, spilt av Jake Johnson og de to aspirantene Darius, spilt av Aubrey Plaza og Arnau, spilt av Karan Soni drar til byen der postboksadressen til annonsen er.

Vel fremme gjør de sin del for å finne mannen bak annonsen, samtidig som filmen blir splittet opp i tre historier. Noen skal finne sin ungdoms kjæreste, noen skal få pulings, og noen skal vokse som person. Eller noe sånt. Ettersom filmen er såpass kort som 1 time og 25 minutter (inkludert rulletekster) betyr dette at de tre historiene ikke får særlig mye kjøtt på bena. Idéen bak filmen er god, men det mangler en del på gjennomføringen for min del.

Likevel vil jeg anbefale filmen, den er verdt en titt.

Skyfall er den 23 filmen i serien om James Bond, og den tredje med Daniel Craig i rollen som James Bond.

Den første filmen med Daniel Craig som James Bond var Casiono Royale som generelt sett var godt mottatt blandt kritikere og publikum. Noe man ikke kan si om Quantum of Solace. QoS var dog rammet av forfatterstreiken i Hollywood, og deler av filmen var skrevet av Daniel Craig og regissør Marc Forster som uheldigvis førte til et resultat som lignet mer på Jason Bourne enn James Bond.

Skyfall starter i Istanbul der James Bond jakter på noen som har en liste over MI-6 sine agenter som har infiltrert diverste terrororganisasjoner. Han mislykkes, og trekker seg tilbake for å slikke sine sår i et øyparadis i Asia.

I London blir derimot M satt under stort press fordi de mislykkes, og blant myndighetene er det et ønske om at hun trekker seg tilbake. Hovedkvarteret blir også utsatt for et angrep fra en ukjent organisasjon, selv om M har en viss anelse om hvem det kan være. Men angrepet er i alle fall nok til at James Bond returnerer til London.

Det vil selvsagt ikke være en James Bond film uten en tur til flere eksotiske steder, i dette tilfellet Shanghai og Macao. Min hukommelse spiller meg kanskje et lite puss med tanke på hvordan de eksotiske stedene er blitt brukt i tidligere filmer. Men i denne virker det som om de er dyttet veldig i bakgrunnen og kunne like gjerne vært f.eks København og Hamburg.

Etter den lille turen i Asia er det tilbake til London der der er litt mer action før James Bond og M stikker nordover for å lokke etter seg filmens skurk som ligner mistenkelig mye om Julian Assange, spilt av Javier Bardem.

Den er naturligvis nok bedre enn Quantum of Solace, ikke at det er en vanskelig oppgave, men er ikke like bra som Casino Royale. Mest fordi Skyfall føles som litt atypisk som James Bond. London spiller en utvidet rolle i forhold til tidligere filmer, og slutten føles ut som det motsatte av hva James Bond ville ha gjort.

Men jeg liker den. Mest fordi det er en bra film i en bra serie, men også fordi den legger grunnlaget for gode filmer i fremtiden.

Den anbefales.

Ruby Sparks er en film om forfatteren Calvin, som hadde stor suksess med sin første roman, men etter denne kun har greid å utgi enkelte korte noveller.

Som de fleste moderne mennesker som fremstilles på film, så går også Calvin (spilt av Paul Dano) til terapeut. Selvsagt full av angst og tvil fordi han ikke klarer å begynne på en ny roman. En dag drømmer Calvin om en jente som heter Ruby Sparks, og i påfølgende drømmer utvikles historien om Ruby. Og til slutt våkner Calvin en dag med inspirasjon til å begynne på en ny roman og i påfølgende dager skriver han manisk på skrivemaskinen sin.

En dag Calvin skal på et møte med agenten sin så står Ruby Sparks (spilt av Zoe Kazan) på kjøkkenet til Calvin. Det viser seg at hva Calvin skriver om Ruby i sin nye roman blir manifestert i den virkelige verden.

Mange vil nok plassere Ruby Sparks i sjangeren romantisk komedie, og jeg kan vel være enig i det om man også slenger på fantasifull. Uansett så tar filmskaperene (regissørene Jonathan Dayton og Valerie Faris, manusforfatter Zoe Kazan) en god idé og utnytter den mesterlig.

Paul Dano passer godt i rollen som den lettere nevrotiske Calvin som har problemer med å gjenskape sin første suksess, mens Zoe Kazan passer bare perfekt som ei dame som på sett og vis blir skapt ut fra ingenting og på mesterlig vis greier å forandre personlighet ut i fra hva Calvin skriver om henne i sin roman.

Anbefales på det sterkeste. Jeg så den flere ganger i løpet av mitt 24-timers leievindu.

Er ikke måte på hvor farlig et oppskriftprogram kan være.

Last Resort starter ombord på en amerikansk ubåt i nåtiden. En dag får den en ordre om fyre av sine atomraketter mot mål i Pakistan, men denne kommer ikke via normale kanaler, men en reservekanal som kun skal brukes om HK hjemme i USA er utslettet. De utfører sine prosedyrer for å avfyre rakettene sine, men stopper i siste liten.

Som en følge av ordrenekt blir de angrepet av egne ubåter, og flykter til en stillehavsøy og tar kontroll over denne. Samtidig truer de med å avfyre sine raketter mot USA. Forvirret? Ja, det i alle fall jeg, og må vel nesten se episoden på nytt. Men dette føles som en serie jeg kan tenke meg å følge med på videre.

Særlig fordi jeg er en fan av Andre Brougher, mest kjent fra Homicide.

Det er kanskje tidlig å komme med en slakt av en tv-serie etter en episode, men Elementary lover ikke akkurat godt. Jeg har ikke sett BBC sin nye utgave av Sherlock (ligger i køen), og jeg antar at Elementary er inspirert av denne. En moderne Sherlock Holmes (som også er/har vært narkotikamsibruker) bor i New York og hjelper til politiet.

Men det blir ikke noe annet enn en vanlig oppskriftsmessig amerikansk krimserie krydret med litt humor. Kommer sikkert til å prøve noen episoder til, men mest sannsynlig er at denne serien blir like interessant som CSI et al.

Pærer lissom

Nisjeflyttebyrå.

ᔥ asaucerfulofwheels