Siracusa har gitt ut appen Front and Center for å videreføre kontroll av vinduer slik den var på klassisk macOS. Min første tanke var jo at dette i utgangspunktet var en dum idé. I alle fall å ha det som standard funksjon. Men det har jo litt med hvordan jeg bruker Macen. For min del er det dokumentene som er det viktige uansett som det er i BBEdit eller en nettside i Safari. Når jeg har flere vinduer med BBEdit, der hvert vindu igjen inneholder flere åpne tekstdokumenter, og flere iTerm vinduer med mange faner der f.eks det jeg gjør i BBEdit er avhengig av hva jeg ser i iTerm så ville jo modellen Siracusa liker være særs upraktisk. Slik jeg ser det.
Ellers er det bare å lese Dr. Drang, han skriver det bedre enn meg.
Charlize Theron er jo alltid herlig (i alle fall i de filmene jeg har sett henne). Seth Rogen kan være morsom. I Long Shot treffer man mer på det første enn det andre. Selv om Theron kanskje ikke er den helt riktige skuespilleren for denne type film. En helt grei romcom der humoren er litt mer ubehagelig enn smart. Og litt dårlig utnyttelse av enkelte rollefigurer. Dog, det er jo vanskelig å parodiere en president når virkeligheten er mer absurd enn man klarer å finne på selv.
Men kan være at jeg ikke var i rett sinnsstemning for å se den i dag. Tror jeg kanskje må gjøre et nytt forsøk om noen uker.
Ser lite med NFL. Men den sprø Texans @ Chiefs forrige helg og den lille overraskelsen at Titans slo ut Ravens gjør at jeg fikk litt lyst til å se Titans @ Chiefs. Passer jo også at den ikke er på ugudelig tidspunkt.
Men begynner å tvile på at jeg kommer til å ta mandagsfri om to uker fordi jeg skal se Superbowl om natta. For første gang på maaaaaange år.
For 10+ år siden begynte man å innse at vikene begynte å bli vel dype, og det lille man hadde av pannelugg begynte å bli vel tynt, selv om resten var fyldig nok. Så etter et siste «last hurrah» der jeg ikke besøkte en frisør på 7-8 måneder begynte jeg å bruke en hår og skjeggtrimmer til å «frese» av meg håret som jeg kalte det.
I fjor så jeg en bloggpost av Brett Terpstra der han anbefalte en Remingtong ShortCut Pro. Og etter 10 måneder kan jeg trygt plassere den inn under «Ting man liker godt». For dette er en maskin som freser håret fort og effektivt. Etter å ha blitt vant til den kan jeg trygt si at den er mer enn dobbelt så rask som den forrige jeg brukte pga bredden og formen på enheten.
Er man sin egen frisør, og er vant til å måle hårlengde i millimeter, så kan jeg trygt anbefale denne.
Det er litt morsomt når forfatter bruker samme ord som meg noen kapitler senere om en skikkelse i sin egen bok.
Den blå timen.
Så Legends of Tomorrow starter sesong 5 med siste episode av siste crossover. Litt upraktisk når crossoverepisodene for Flash og Arrow ikke kommer på Netflix før mot slutten av året.
Har sett første episode av TV2 dokumentaren om Arnfinn Nesset, selv om jeg egentlig ikke er så fan av disse true crime seriene (overflødig innhold, form, klipping osv). Men denne blir jo litt interessant å følge med på tanke på hvor det skjedde og at denne saken er blant de første jeg har vage minner om fra barndommen.
Ravatn greide på rekordtid å gjøre datteren til protagonisten til å være en ufyselig skikkelse. Tror det tok fire-fem setninger. Imponert av den.
Så Hudson Hawk for første gang i kveld. En type film det ikke lages så mye av lengre. Underholdende nok, men nok jeg hadde likt den bedre om jeg hadde sett den på tidlig 90-tall. Men alltid morsomt å se Richard E. Grant og Sandra Bernhard ta den helt ut som bare de to kan.
Ferdig med The Spy and the Traitor, som handler om spionen og dobbeltagenten Oleg Gordijevskij. Interessant bok om de hemmelige tjenester, spionasje, kontraspionasje og den kalde krigen.
Ben Macintyre klarer å lage en veldig spennende bok, til tross for at jeg visste hva som skjedde med Oleg Gordijevskij. Detaljene om hans liv, hans første kontakt med MI6, arbeidet hans for KGB, de hemmelige møtene i København og London. Og til slutt hans flukt fra Moskva til London via Finland og Norge. Det er ikke James Bond eller Jason Bourne. Det er noe mer sedat og spennende.
Det varierer hvor flink jeg er til å merke setninger eller avsnitt, men synes denne var litt moro. Om Finlands særs komplekse forhold til Sovjetunionen under den kalde krigen.
The Finnish cartoonist Kari Suomalainen once described his country’s uncomfortable position as ‘The art of bowing to the East without mooning the West.’
Kjenner det at å ha gått dobbelt så mye i dag som snittet i resten av januar ikke var helt optimalt med tanke på at ryggen fortsatt er litt øm etter juleferien.
Med denne posten så vil Streaks vise at jeg har microblogget minst en gang om dagen i 365 dager. Gidder ikke å verifisere i arkivet, men tror det er korrekt.
Det å være opptatt av å holde streken vedlike medfører jo ofte posting av bilder eller andre statusoppdateringer. Men formålet var at jeg også skulle noen ganger tvinge meg til å skrive en litt lengre tekst enn 280 karakterer når jeg hadde en idé eller mening om noe. Før ville jo idéen ofte stå å godgjøre seg i så lang tid at den var utdatert eller at jeg ikke husket hva som var bakgrunnen for at jeg begynte å skrive på den.
Nå greier jeg en gang i blant å få idéen eller meningen ned på «papir» litt oftere. For min egen del.
Spor i snøen.
Er tilbake i Tigertown, og på mandag venter striskjorta og havrelefse. Forutsatt at ryggen som har vært litt kranglevoren den siste tiden blir mindre kranglevoren. Mye stillesitting under middagsselskaper som det er flust av under ei juleuke er ikke nødvendigvis det beste.
Min snart 14 år gamle niese har et visst kunstnerisk talent.
