Billedspråk

2021-08-08

Krimromaner er ikke litteratur er det mange som anser [citation needed], og for det meste er jeg uenig i det. Det å skrive 300+ sider som holder en leser fanget skal ikke sees ned på.

Greit nok, det er plott og overraskelser som er det viktigste, og helten er jo som oftest en forsoffen med minst en indre demon. Kanskje litt lei av livet. Veldig enkelt grunnlag. Men de dyktige klarer jo å dytte ut en bok i året som ofte er av god litterær kvalitet.

Men.

Jeg husker tilbake til et eksempel fra egne skoledager om billedspråk. Og at man måtte passe på å unngå bruk av klisjeer, og heller komme med littt egne vrier. Ikke «Hun var så tynn som en strek», heller «Hun var så tynn som en kalender ved juletider».

Akkurat nå hører jeg på Camila Gribe sin Når isen brister (er ca. 10% ferdig (og hører den på norsk)), og her kommer det kreative billedspråket som kalendersidene i en 365-dagers bordkalender. Likevel, starten er bedre enn den «forbedrete» førsteboken fra Kepler. Men det males litt tykt med billedspråkpenselen.