Dråpen. Begeret. Flyte over.
Gårsdagens mest delte link var om faren som reagerte på at Radioresepsjonen nok en gang (antar jeg, jeg hører ikke på Radioresepsjonen) hadde en «morsomhet» om Downs.
Isolert sett så var vel ikke den siste «spøken» til Radioresepsjonen særlig reaksjonsverdig, og enkelte begynte å forsvare Radioresepsjonen. Eller i det minste påpeke hva de faktisk sa.
Siden "alle" som vanlig mener noe uten å faktisk ha hørt det, her er det #Radioresepsjonen faktisk sa. https://t.co/u1sJJJDj5q
— knut folkestad (@knutfolkestad) December 5, 2014
(mener ikke å henge ut Folkestad her, han er fornuftig i denne saken).
@teisam Ja. Ektefølt og godt skrevet. Klandrer ikke kronikk(for)fatteren, men alle de som heiv seg på uten å gidde sjekke hva som ble sagt.
— knut folkestad (@knutfolkestad) December 6, 2014
Og ja, akkurat dette klippet er vel neppe den verste «morsomheten» om Downs. Som medfører at mange mener at faren overreagerer.
Men disse kan umulig ha forstått hele innlegget, evt. så har de valgt å ignorere det meste, og automatisk gått i forsvar av Radioresepsjonen.
Fordi i dag harselerte mine favorittradiopratere med Downs syndrom, igjen.
«igjen» altså. Ikke første gang. Slik faren oppfatter det.
Som sagt, det var ikke mer alvorlig i dag, det skjer stadig vekk og det er jo bare humor. Humorister som Radioresepsjonen, Sigrid Bonde Tusvik med flere synes at dette er god samfunnshumor.
Samt at det er ikke bare morsomheter som går på de som blir født med Downs. Fostervannsundersøkelser og ultralyd senere i svangerskapet har f.eks medført at det i Danmark fødes et rekordlavt antall med Downs. En utvikling som kanskje er sannsynlig i Norge.
Mange foreldre som får barn med Downs føler seg ofte, rettmessig eller ei, uglesett fordi de valgte å føde et barn med Downs.
Da skjønner jeg at en platt morsomhet i en samtale på et radioprogram kan være dråpen som får begeret til å flyte over.