Interessant samtale på The Watch med Andor skaper Tony Gilroy. Anbefales å i alle fall ha sett de tre første før man lytter på, men lite spoileraktig så vidt jeg legger merke til, men jeg er ikke så opptatt av sånt.

Denne ukens Last Week Tonight om museumer var et tema jeg har interessert meg i før. Og det må jo sies at det var opplysende å få litt av nedlatenheten på video.

Har i dag for første gang redigert en iMessage så det var jo en kjekk funksjon. Ellers så har jeg jo observert med iOS 16 at «Hei Siri» sparkes i gang oftere av ting jeg ser på video (og kan i de fleste tilfellene reprodusere med å spole tilbake).

Aldri opplevd før, eneste vådesiriene jeg har hatt før er pga «Løft for å snakke» på epleklokken.

Sikkert troverdig.

Denne uken har jeg hørt på På liv og død, som handler om situasjoner politiets krise og gisselforhandlertjeneste har vært i. Fascinerende innblikk.

Interessant tråd på fugleplattformen.

Har sett første episode av Andor. Rolig start, men pirrende. Og fortsetter Star Wars klisjeen med at en planet er bare en ting.

Men det er jo sånt man liker det. Og selv om den er sterkt knyttet mot alt det som har vært før, så håper jeg den får være sin egen lille ting.

Det å se Westworld har alltid vært mer for oppleve en kvalitetsproduksjon enn å forstå historien den forteller. Men det må sies at sesong 4 virkelig har skrudd uforståeligheten til 11.

Har sett ca. halvparten av TV 2 sin versjon av tegneseriestripen Lunch. Alt i alt er det en grei variant selv om den har noen problemer. Synes de traff godt med hun som er resepsjonisten Bodil, delvis med Kristine Grændsen som Vanessa.

Ellers så er nok skuespillerene greie nok.

Men problemet etter min mening er at de fleste av rollefigurene er mer tafatte enn det inntrykket jeg har fått av lese Lunch i mange år. Kan hende det er skuespillerene, men jeg tror det handler mer om instruksjonene de får av de bak kamera.

Så som en arbeidsplasskomedie på et interessant format (10ish minutter per episode, full fokus på en «historie») er den interessant. Men som TV-versjonen av Lunch med ordentlige skuespillere faller nok eplet litt langt fra stammen.

Men den er morsom nok og påfører deg nesten PTSD om man har jobbet i sånne type miljøer.

Etter to arbeidsuker skjedde det til slutt, glemte å skifte fra terminalbriller til de progressive når jeg dro fra jobben i dag. Innså det når jeg tenkte «jøss, de progressive brillene føles helt naturlig ut nå».

Er så gammel at jeg ble glad over at årets pyjamasbukser er i salg hos Dressmann.

Under the Banner of Heaven 📺

Har den siste uken sett på miniserien Under the Banner of Heaven, basert på boken med samme navn om drapet på Brenda Wright Lafferty og hennes 15 måneder gamle datter Erica i 1984. Samt litt om grunnleggelsen av LDS og de første årene av dens eksistens.

Med tanke på at det skjedde i Utah, så spiller jo mormonisme(LDS) naturligvis en del inn.

Jeg vet ikke hvor sannferdig bilde serien gir av troen og hvordan ting var/er i Utah, jeg gjetter på at man som vanlig tar seg noen friheter og snarveier. Men som vanlig når jeg ser på en serie som er basert på virkelige hendelser, så prøver jeg å lese meg litt opp på ting jeg finner interessant. Og fikk jo korrigert noen etablerte sannheter jeg hadde hørt får. Mye som var tillagt LDS er egentlig noe som bare gjelder FLDS (og ja, F-en står for fundamentalist).

Men uansett hvorvidt serien gir et korrekt inntrykk av alle involverte parter eller ei, så er det etter min mening en severdig serie som bruker tiden sin godt. Lite skummel, helt til ca. den siste halvtimen der det er litt mer nerve i jakten etter drapsmennene og tilbakeblikkene til rundt når drapene skjedde (og nei, drapene vises ikke).

Andrew Garfield er strålende som detektiv Jeb Pyre, Gil Birmingham vel så strålende som Jebs partner Bill Taba mens Daisy Edgar-Jones er fantastisk som Brenda Wright Lafferty.

Sam Worthington spiller Ron Lafferty, Wyatt Russell spiller Dan Lafferty, og Denise Gough er Dianna Lafferty.

Disse seks kan vel sies å være de mest sentrale og de som har de største rollene i serien sett under ett, og det er nesten fristende å kjøre «ingen nevnt, ingen glemt» når det gjelder en slik serie som denne, for det var ikke en eneste svak skuespillerprestasjon blant alle involverte. Og det er strengt tatt noe jeg sjeldent opplever.

Pluss: fått sovet ut i helgen så slappheten etter forkjølelsen ser ut til å ha forsvunnet.

Minus: det å sove ut og slappe av for meget har fått korsryggen til å krangle litt.

Er lik: litt lei, men sistnevnte ting er noe som går over etter en dag eller to. Irriterende lell.

Har litt problemer med å se nytteverdien i en skjerm som alltid er på. Så lenge den lyser opp når jeg beveger på telefonen eller tøtsjer skjermen er det godt nok. Er kanskje en epleklokke (som jeg bruker) vs ingenting?

I dunkel belysning er nok Apple sin Deep Purple litt vanskelig å se, men i dagslys er den nærmere den lilla jeg ønsker enn f.eks iPad Mini eller hva iPhone 12 fikk i fjor.

Det optimale hadde vært å ikke hatt frostet glass. Jamfør grønnfargene 13 og 13 Pro fikk tidligere i år.