Det var nytt for meg at det var mulig å lage et nytt passord til iCloud så lenge man har en enhet som er innlogget og passkoden til enheten slik Joanna Stern opplyser i sin siste meget interessante video (litt morsomt at LastPass trekkes frem som et alternativ). Og at i teorien kan en passkode på seks tall (og kanskje så få som fire) være nok til å endre et komplekst passord til noe annet.
Og jeg skulle ønske at dette var en funksjon det skulle være mulig å slå av. Fordi min passordhygiene nok er hakket bedre enn hvermannsen.
Men det er litt frust at kanskje den viktigste forholdsregelen de fleste kan da med tanke på dette problemet er faktisk å bruke touch eller faceid. Da taster man ikke inn koden så ofte, og blir kanskje litt mer bevisst på forholdene rundt seg når man eventuelt må taste den inn.
Så når tiltak mot dette problemet blir listet opp så anbefales følgende:
Skifte til en alfanumerisk kode
Være veldig bevisst på når og hvor man taster inn kode (og som en innskutt bisetning, bruk touch eller faceid)
Tenk på å kanskje bruke en annen passordhåndterer
Ikke så uefne råd sånn i bunn og grunn, men det minner meg litt om arbeidsgiver som under en tidligere sikkerhetsmånedmail hadde følgende rekkefølge på hva man skulle gjøre om man mistet eller ble frastjålet mobilen:
Sperre simkortet
Endre passord på jobbkonto
Varsle brukerstøtte
Prøve å fjernslette telefonen
Personlig er jeg av den oppfatning at denne rekkefølgen er håpløs. Min rekkefølge ville ha vært:
Prøve å fjernslette telefonen
Endre passord på jobbkonto
Varsle brukerstøtte
Sperre simkort
Suksessen for å fjernslette en telefon er hakket større om den har et aktivt simkort i seg.
Men tilbake til rådene Joanna Stern ga mot slutten av videoen. Min rekkefølge ville ha vært:
Bruker du ikke touch eller faceid, så begynn å bruk det.
Endre til å bruke en lengre alfanumerisk passkode (bruker man bare tall så er det talltastaturet som kommer opp)
Bli veldig bevisst på hvor og når man evt. må taste inn passkode om tøtsj/faceid trengs å fornyes eller har feilet pga lys eller andre forhold.
Så vurder passordmanagersituasjonen. Men har man gjort 1 til 3, så bør ikke dette nødvendigvis være et steg man foretar seg. Dog, det virker jo som om f.eks amerikanske bankapper er litt rare.
Dog, det er jo sånn at forskjellige mennesker har forskjellige trusselbilder. For noen er trusselen familie/partner, og da kan biometriske løsninger være en svakhet. Men er den største trusselen skuldersurfing, så er jo touch eller faceid en bedre løsning.
Det er vanskelig å skuldersurfe etter passkoden om du aldri taster den inn i offentligheten.
Ikke hørt ferdig hele segmentet på siste The Talk Show der Gruber og Marco snakker om dette, men jeg blir litt oppgitt når man diskuterer lengden på passkoden når løsningen i det store og hele for de fleste er å bruke touch eller faceid (jaja, det var litt annerledes under pandemien). Samt at det er ting som tyder på at amerikanske bankapper ikke nødvendigvis er de beste når det gjelder innloggingsikkerhet.
For mine to banker så har den ene appen bankappkode som jeg setter selv, og som ikke lagres i iCloud Keychain (i tillegg til faceid), mens den andre har en kode som bare kan settes via nettbanken på web (i tillegg til faceid).
Har ikke testet det med den første banken, men normalen er at om det skjer en endring med det biometriske, som f.eks at det legges inn et nytt fingeravtrykk eller ansikt, så vil nettbanken ikke godta å bruke biometri første gang etter at det skjer. Fordi apper har mulighet til å sjekke dette.
Strengt tatt bør alle apper som lar deg bruke biometri for å gi tilgang til appen også kreve at man setter en pinkode eller passord for de tilfellene der biometrien er endret eller biometri ikke virker. Og denne pinkoden kan man etter min mening gjenbruke på enheten, den må bare være forskjellig fra passkoden til telefonen.
Jeg er ingen ekspert på brukeropplevelser, bortsett fra at jeg er en bruker og opplever ting.
Men jeg tror jeg kan fastslå at å måtte avbryte oppsett av noe nytt og dyrt etter to steg fordi kontrolleren må lades mer er en opplevelse som har noen mangler.
For noen uker siden så jeg en toot som snakket om siste episode av en Star Wars podcast som hadde det gode navnet Hoth Takes. Ble jo litt nysgjerrig basert på episodebeskrivelsen og lastet den ned.
Basert på denne ene episoden, så kommer jeg neppe til å høre mer på den. Det hjelper ikke at stemmene til vertene ikke akkurat var vellyd i mine ører, men hovedgrunnen er jo at jeg innser at det å diskutere i nitidig detalj om alt mulig i dette universet faktisk ikke er så veldig spennende. Jeg liker å snakke om filmene og seriene med folk jeg kjenner, men å foreta et dypdykk ala
Recent Star Wars projects like Obi-Wan Kenobi and Andor have shown us the strengths and weaknesses of the Imperial surveillance state. But how effective are the Empire’s cameras, databases, and scanners, and how well do storytellers justify the failure of this technology to snare our heroes and stamp out the Rebellion?
faller utenfor interessefeltet mitt. Og litt fordi at jeg innser at det er tross alt to hovedgrunner til at ting er slik de er i de fleste film og tv-univers.
De er barn av sin tid når de ble lagd
Fordi fortellingen krever det
Derfor blir det en liten krasj mellom det de sier om f.eks stormtroppene og hva vi ser de gjør i filmene.
Jeg har satt pris på å høre The Incomparable sine podcaster om Star Wars fordi de er sånn akkurat passe i stilen. Du har de som er supernerder og kan alt, så har man de som er normale filmelsker som liker universet. Og diskusjonene blir deretter.
Å høre på noen amerikanere som har fantasi til å problematisere en hver liten detalj uten å ha fantasi eller kunnskap om verdenshistorien til å finne en plausibel forklaring blir i lengden sannsynligvis veldig kjedelig. Det bør ikke være så vanskelig å se for seg at et imperium kanskje ikke har like god kontroll på alle planeter i de ytterste delene av en galakse som de har på planeter i sentrum av galaksen. Tror det er nok eksempler på dette i verdenshistorien.
Dyktighet og flaks.
Litt morsomt hvordan man ofte resirkulerte skuespillere på Columbo. Altså samme skuespiller i forskjellige roller.
Dog, kan man bruke Robert Redford lookaliken Robert Culp som tre forskjellige mordere (kanskje fire, er bare på sesong 4) så gjør man det.
Oppdaget at gårsdagens irritasjon har vært rettet mot feil part. Det er Microsoft og Excel jeg skulle ha vært sinna på. Som standard fjerner ledende 0 når man importerer csv.
kremt Om den fsckings ledende nullen i serienummeret hadde vært så fsckings viktig å ha med når man legger den inn i adminsystemet, burde ikke den ledende nullen vært en del av serienummeret i csven vi laster ned fra supportsiden?
?!?!
Bastards!
18 gjett på de tre siste Wordle. En rett. Ikke en god periode.
*kremt* Om den fsckings ledende nullen i serienummeret hadde vært så fsckings viktig å ha med når man legger den inn i adminsystemet, burde ikke den ledende nullen vært en del av serienummeret i csven vi laster ned fra supportsiden?
?!?!
Bastards!
For en som vurderer å bytte ut en 10+ år gammel Synology og kassere en microserver som kjører noen linuxer (inkludert en for Plex), så var jo denne videoen en grei gjennomgang av en løsning jeg har tenkt på selv.
Vurderer dog en M2 Pro mini eller neste versjon av Mac Studio (ikke bare for å bruke som NAS altså, men i dobbeltrolle som hovedmaskin og hjemmeserverish).
I går var det 5-års jubileum for å betale for micro.blog. Før det brukte jeg både Wordpress og Jekyll. Førstnevnte både på egenhånd og betalt. Det er jo klart litt større terskel å bruke Jekyll, men alt er jo mulig selv på en lommedatamaskin. Men det var jo ofte litt mye arbeid for en liten kortpost (i alle fall om jeg skulle legge ved et bilde).
Antar det hadde vært litt enklere i dag med Snarveier.
År
Antall
2008
1
2009
9
2010
3
2011
7
2012
64
2013
43
2014
60
2015
69
2016
52
2017
25
2018
202
2019
375
2020
387
2021
387
2022
463
2023
60
Det er jo klart at postingen tok seg opp i i 2018 (og hjelper vel at jeg i Streaks har et daglig mål om minst en post (noe som medfører at «they all can’t be winners»)), men jeg tror likevel en av de viktigste tingen er jo rett og slett at på iPhone så er appen genial enkel for kortpostene, og når jeg trenger å skrive litt lengre så er MarsEdit rett og slett sjennialt Egon.
Og at tittelfeltet på en post ikke vises før man passerer 280 tegn. For før micro.blog så har det blanke tittelfeltet ofte vært en barriere for å skrive noe i det hele tatt. Men nå gir jeg ofte fanden i det, eller prøver å skrive om for å komme meg under 280 om jeg så vidt var over.
Skader ikke at det er en koselig kommentarfeltnettverk i samme slengen også.
Finnes det ikke nok land i Afrika til at man kunne slippe å bruke et navn fra kolonitiden, et fiktivt navn fra Marvel og et land som nesten ligner på et reelt navn.
Er litt frust når man sliter med et problem på jobb, prøver alt mulig mellom himmel og jord. Og løser problemet til slutt. Men er ikke helt sikker på hva man gjorde som til slutt løste floka.
Har blitt utsatt for det jeg bare kan kalle den vakreste og verste powerpointsliden i dag. Et kunstverk i håpløshet.
Ikke har jeg sett så mye av den originale Star Trek, men det er jaggu meg rart å se Nimoy som noe annet enn Spock. Markant ansikt, selv for de dager. Ikke rart at han ble valgt som Spock.
Kong Nils.
Morsomt å oppdage at Columbo allerede på tidlig 70-tall i episoden Dagger of the Mind var på besøk i London og løste en sak der. Trodde det var bare noe komiserier gjorde.
Og funfact (ettersom tid er noe linært), tiden mellom den episoden med Columbo og samme episode med Friends er snart like langt unna som nå (mer nøyaktig, den 16. oktober om man skal tro pythonkoden ChatGPT ga meg (og basert på sendetidspunkt)).
