Bortsett fra #516 av Upgrade, så har jeg hørt usedvanlig få podcaster etter denne ukens dubdub. ATP ble stoppet etter ti sekunder, så da gjenstår The Talk Show Live.

En tredje podcast irriterte meg med veldig mye dette-har-jeg-ikke-bruk-for-derfor-suger-det.

Just chillin’

A pigeon stands on a grassy area near some bushes and a white wall.

Mitt kongerike for et halsbånd som plasseres på TV 2 sine fotballkommentatorer og som gir de et elektrisk støt hver gang en av de ytrer ordet «klasse» i en eller annen form.

Begynte å høre på mandagens episode av ATP (jeg hører normalt ikke på, men har brukt å høre på dubdubepisodene). Etter 10 sekunder skjønte jeg at jeg ikke kommer til å klare stemmene. Stopper. Sletter.

The best way I can summarize my thoughts on generative AI coming to Apple’s products is that in their own example, the doodle is way better than the massaged render

Så rart, en droddel lagd av en designer ansatt av Apple er bedre enn den ai-genererte. Fordi folk flest som kommer til å drodle er like gode som den gemene designer som jobber for Apple.

Kvalifisert gjetning, hva jeg kommer til drodle vil være uendelig dårligere enn hva Apple Intelligence klarer å generere.

Fascinerende at kreative mennesker klarer å være så fantasiløse.

Installert beta på beta-appleid. Gode sjanser for at 1Password ikke lengre blir noe jeg betaler for.

Og hurra, endelig sveipetastatur på norsk.

… they felt a deep kinship with anything that could get that high.

Jeg lo.

Note-to-self, hold deg unna sosiale medier når Apple presenterer noe.

Apple Mail, continuing to explore the cutting edge of features other clients have had for the better part of a decade.

Derfor skal de ikke legge til de mulighetene?

If you’re studying Architecture, you need to learn to fucking draw.

Synd det ikke er andre områder der man ofte skisserer ting, som ikke nødvendigvis har et krav om at man må kunne tegne.

Interessant å se såpass mange som har en overflod av venner og bekjente at de har bestemt seg for å kutte de ut om de skulle komme til å sende deg noen AI-generert.

Etter å ha sett de to første episodene av The Acolyte (endelig noe som ikke har med Palpatine eller en Skywalker (sannsynligvis)) så skulle jeg sjekke noe på IMDB.

Og var så dum å klikke meg inn på de som har skrevet anmeldelser. Og leste noen av de. Usedvanlig fantasiløse mange av der.

Angrer dypt. Det slår meg nok en gang at grunnen til at jeg ikke er like interessert eller engasjert i ting som jeg en gang før er ikke nødvendigvis på grunn av tingen, men mer staffasjen rundt. Spesielt andre fans.

A lone bench sits on a grassy field with a bird (baby crow) nearby.

Jeg har holdt meg relativt ryktefri før neste ukes dubdub. Men jeg har fått med meg et rykte om at Apple, i tillegg til AIAIAIAIAIAIAIIAIAIAIIAIAIIAIAIIAIAIIAIAIAIAI osv, skal visst nok komme med en egen passordapp.

Jeg har brukt 1Password leeeenge, men har jo fundert på å skifte over til iCloud Keychain (med et hint av krypterte notater i … øh Notater).

Men bortsett fra å teste med noen få passord, så tok jeg aldri steget. Ettersom det var mye jeg var vant med fra 1Password som krevde litt mer tilpasning om jeg skulle slutte å bruke de.

Samt at jeg aldri har opplevd de problemene mange beskriver med 1Password 8, men det kan jo være fordi at jeg ikke bruker utvidelser i nettleserene, men bruker autofill med ⌘@. For meg har det fungert greit, og slipper å være avhengig av utvidelser i nettleser.

Men håpet er jo at en egen app skal fikse det meste jeg finner upraktisk nå.

  • Et sted for krypterte notater, slippe å være avhengig at man husker på å låse et notat i Notater
  • Ha en innlogging som virker mot flere domener, f.eks amazon.com og amazon.co.uk (støtter jo egentlig det i dag, men det er ikke mulig å redigere selv)
  • Og støtte lagring av filer

Fargo, 5. sesong 📺

Fargo sin femte sesong må kunne sies å være av det gode slaget, særlig etter den litt skuffende fjerde sesongen. Om jeg husker korrekt. Er jo noen år siden.

Men Fargo som TV-serie har jo alltid vært underholdende. Og den siste sesongen er ikke noe unntak. Juno Temple overbeviser som Dot, og Jon Hamm passer i rollen som ding dong. Og det er jo ellers et interessant spekter av figurer i bakgrunnen. Dette er bra TV. I alle fall om man har likt de foregående sesongen i større eller mindre grad.

Looks like I was cancelled for something …

Tegnene har vel kanskje alltid vært der, men så snart noen mener seg kansellert for noe, så er det ofte store sjanser for at vedkommende i beste fall har vært ufølsom og lite empatisk og ikke har evnet til å forstå noen andres ståsted og i verste fall er en ding dong.

Ikke at Bartender var det viktigste verktøyet jeg kjørte på mine Macer. Men det var et greit program som gjorde det den skulle på en grei måte. Syntes det var litt for mange betalte oppgraderinger (men når jeg søkte i mail nå så ser jeg at jeg betalte for det for første gang i 2012, og om mine kalkulasjoner er korrekte, det er noen år siden).

Men i dag kom jo nyheten om at Bartender har en ny eier. Det er litt uklart hvem det er, og måten det har skjedd på innbyr ikke akkurat til tillit.

At en utvikler vil skifte fokus/beite/osv er forståelig. Å selge programmet til noen andre som er villige å holde det i live er helt greit. Dog, jeg har observert lignende tilfeller før der alle involverte faktisk annonserer hva som skjer.

Mitt favorittprogram for å lese rss på mine iDingser har siden det kom ut vært Unread, som nå er på sin tredje utvikler.

Og hver gang det har vært en endring har begge parter gjort alt for å gjøre overgangen smidig, og alltid informert godt om hva som skjer. Alle de andre programmene jeg har opplevd at et eierskifte har skjedd har alltid vært bra annonsert.

Kanskje ikke alltid at resultatet har blitt like bra i lengden. Men de gode intensjonene var der.

Men alt som har skjedd med Bartender er, som ungdommen sier nå til dags, sus.

Og jeg valgte å avinstallere det, så får vurdere om jeg skal installere en av alternativene eller om jeg klarer meg uten. Foreløpig valgt å fjerne menylinjeikonet fra en del av appene jeg bruker.

A person in a red chair relaxes under a tree while another person interacts with a small dog on a grassy lawn. (Close enough, the «dog» is a person being a foot stool for the person in the chair. The another person is a photographer).

Det er jo litt ironisk at en regjering med Arbeiderpartiet var kjapt ute med tvungen lønnsnemd.

Og selv om leder for Akademikerne sa følgende:

Det er det sugerøret vi ikke vil ha inn i vår lønnsmasse igjen. Et lavlønnstillegg som gir mer i prosent til de mer lavest lønn innebærer at det blir finansiert med lønnsmassen til de høyt utdannede, sier Nordli.

Synes det er en smule nedlatende. Og lite solidarisk. Men streikeretten har de, selv om den i prinsippet ser ut til å ha forsvunnet for litt vel mange grupper.

Lurer litt på hvor nøytrale de nøytrale medlemmene i Rikslønnsnemda er i en konflikt der en av partene er Akademikerne.

Faste nøytrale medlemmer:
Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, nemndleder
Seniorforsker Erling Barth
Professor Bjørnar Borvik

25/52

Jeg har lest noen av Nærums bøker, men ikke denne. De bruker jo å være morsomme.
Denne filmatiseringen er jo både morsom og blodig.
Alltid morsomt med en hyttetur i ødemarken med masse mennesker som har grunn til å mistro hverandre.
Jeg lot meg underholde, men klassikertendenser har den ikke.

Muhammad Ali stemme: I am the greatest.

The image shows a leaderboard for Lex Games Monthly, May 2024, with the top seven participants and their respective scores, led by a player named "teisam."

Føler jo egentlig at det første alternativet er nærmere sannheten.

Var en tur innom fastlegen i dag. Og da var det tydeligvis en familie der for å få vaksiner før utenlandstur. Jeg så ikke det jeg antar er det yngste medlemmet i familien, men jeg hørte henne godt.

Hun var noe motvillig til å bli satt sprøyte på. Det gjorde litt vondt å høre på frykten hun hadde.

Er fan av den britiske serien Nedgravde hemmeligheter eller «Unforgotten» som den heter på originalspråket.

Og prikken over i-en er All We Do som åpningsmelodi.

Selv om jeg fortsatt er litt snurt på Panic av diverse årsaker, så ble det likevel en bestilling av play.date når Norge endelig kom på lista over land de leverer til.

Ikke hatt tid til å gjøre annet enn å koble den på nett og oppdatere.

Men veldig nusselig.

Nærbilde av en eske for play.date

Almepenger på vannoverflaten i en fontene. Det var nesten litt irriterende å sitte i parken i går ettersom almetrærne var rause med å la vinden spre frøene. Men akkurat dette synet var litt fascinerende.

Trigger Point 📺

Britiske serier er jo ofte gode. Og de har ofte et hyggelig antall episoder. Og er det ikke en britisk serie, så er det jo ofte serier fra USA med mange briter i rollene. De har mange å ta av.

På overflaten ser jo Trigger Point ut til å være en av disse seriene. Og det kan hende opplevelsen hadde vært litt annerledes om jeg hadde brukt seks uker på å se de seks episodene i stedet for de seks dagene jeg brukte.

Fordi den er jo spennende.

Banner for Trigger Point, en TV-serie fra UK

Bare synd at den ikke er godt skrevet. Den lider litt av samme problemer som COBRA, som i at idéen er kanskje interessant men gjennomføringen står til stryk.

Så ender jo opp med at idéen er god (hvordan COBR (Cabinet Office Briefing Rooms) er under en krise), men gjennomføringen er ræva. Klisje på klisje, lite plausible årsaker til eskalering.

Det skal sies at Trigger Point ikke er så ræva som COBRA, men den har jo mange av de samme problemene. Jeg vet ikke hvem som var først ute, og det er vel ganske så vanlig i disse dager at en serie avslutter mange av sine episoder med noe som kan minne om en «cliffhanger». Man skal jo starte neste episode med en gang må man jo skjønne.

Det er vel noen serieskapere som klarer det, men begynner man å legge merke til sånt, så blir det veldig vanskelig å ikke henge seg opp i det. I alle fall når en serie er ganske så ekstra medium.

Man skulle jo tro at det å desarmere bomber og jakt på terrorister hadde vært spennende nok uten at man må ha en eksplosjon i hver eneste episode. Og greit nok at det er en politiserie, men det er enkelte av de britiske seriene som er fryktelig glade i å bruke scener med «specialist weapons officer» når de jager etter mistenkte.

Men når man baserer mye av spenningsmomentene sine på de to tingene, så blir det for meg veldig kjedelig og veldig lite spennende til slutt. Fordi om alle situasjoner skal være nervepirrende blir lite nervepirrende til slutt.

24/52

Det er fascinerende at personer som Robert Freegard finnes. Og at de klarer å holde på så lenge.
Og filmen klarer jo å forestille oss skadene slike personer gjør.
Men noen god film er det ikke.