EU kommisjonen begikk følgende toot.

Over et bilde av noen damer som bedriver yoga på sine matter, samt et stykk hamburgerbrød på en lignende matte.

Jeg har ingen formening om hvorvidt azodicarbonamide er et farlig stoff, men ettersom det har vært forbudt siden 2009 i EU har jeg ingen problemer med å tro at det neppe bør finnes i matprodukter.

Azodicarbonamide is a chemical used to make bread dough more elastic is also, incidentally, found in yoga mats.

Reagerer jeg derimot litt på. At noe har flere bruksområder er ikke et argument. Det er slikt MAHA og andre diettkokohoder gjør. Vann er essensielt for alt liv på jorden, men drikker du for mye av det kan du bli forgiftet. Vann brukes også i rengjøringsmidler. Og mye annet man ikke bør fortære.

Sjekker jeg det opp på Wikipedia så virker det som om bekymringen i hovedsak ser ut til å være at de som jobber med det kan få problemer med astma (ikke ulikt effekten f.eks plantevernsmidler har, det er som oftest farlig for de som jobber med det), og at en del av stoffet brytes ned til semicarbazide som kan ha en kreftfremkallende effekt, selv om EFSA mente det var for små mengder til å være til bekymring.

Men det er i det minste et argument som er gyldig. Selv om det virker som om det burde ha medført at flere ting burde ha blitt forbudt. Men vi aksepterer risikoen fordi positiv effekt er større enn negativ effekt i det store og hele.

Og noen ganger er det et gratispoeng å kunne forby noe som kanskje ikke er så utbredt slik at man kan si at «når amerikanere spiser hamburgere spiser de yogamatter, det gjør ikke vi fordi vi har forbudt det».

Men igjen, jeg har ikke problemer med at det er forbudt, bare at flere bruksområder brukes som er argument for hvorfor det ikke skal brukes på et spesifikt bruksområde.