Noen ganger kan det hende man blir irritert på noe (eller noen for den saks skyld). Og da lurer iallfall jeg på ofte om det er bare meg eller om andre rundt meg har samme følelsen.

Og normalt lar jeg det bare ligge, fordi de fleste irritasjonene er forbigående. Men noen ganger har jeg lyst å spørre andre om deres mening, det kan jo tenkes at de mener det samme som meg, og at vi bør prøve å endre det. Men risikoen er jo også til stede for at de ikke har samme problem og det påvirker deres syn på meg.

En vanskelig balansegang.