2024, et bittelite tilbakeblikk på mitt forbruk av populærkultur, samt kanskje noen andre høydepunkter

2025-02-09

Hørt og/eller lest

Når det gjelder hørt, så var det ingenting nytt annet enn at jeg begynte å høre på The Rest Is History. En gigantisk backlog, men samtidig så er jo Tom Holland og Dominic Sandbrook veldig taletrengte og det kommer nye podcaster hele tiden. Å jobbe seg gjennom katalogen kommer nok til å ta tid selv om det nok er mange temaer jeg kommer til å hoppe over.

Når det gjelder lest så var jeg litt flink i sommer/høst som gjorde at jeg oppnådde 2/3 av lesemålet, og det er fortsatt bare et år der jeg har oppnådd målet.

Men jeg satte pris på Gjestene av Agnes Ravatn, Jeg lot meg underholde av de fire første bøkene om Slow Horses, og er nå ajour med TV-serien. Det er litt morsomt å se hvordan bøkene blir omarbeidet for serien.

I tillegg var Til jord skal du bli og Til døden skil oss bøker av Anders Totland om tidligere prest Jacob Juul morsom lesing.

Film

I fjor satte jeg meg målet om å se en film i uken. Som nevnt så nådde jeg vel egentlig ikke det målet, men for 2024 så jeg 52 filmer. Riktignok noen repriser av tidligere filmer, men når jeg normalt sett fokuserer på serier, og i snitt kanskje ser en film i måneden så var jeg fornøyd med kvantiteten. Om ikke kvaliteten.

Fordi film er fortsatt litt påvirket av min sinnsstemning, og noen ganger er det litt vanskelig å sette i gang med å se på noe som er 2+ timer lang.

Kino

På kino er det Dune (Odeon hadde «reprise» av den på iMAX før Dune 2), Dune: Part Two, Poor Things og Deadpool & Wolverine som var de beste opplevelsene.

Hjemmekino

Mens på hjemmebane var det The Banshees of Inisherin, Past Lives, Burning, Wild Tales, All of Us Strangers, Fritt fall, Memories of Murder, Thomas mot Thomas, Wicked Little Letters og The Zone of Interest som enten underholdte meg mest eller fikk meg til å tenke litt mer enn normalt.

Særlig sistnevnte. Med tanke på temaet så kunne den ha vært så mye mer «grafisk» i sine skildringer, men det er faktisk fraværet av det grafiske i sine skildringer som gjør den så mektig.

TV

Når det gjelder underholdning så er jo strømmetjenester og TV-serier min favoritt tidtrøyte.

Både Taskmaster og den norske versjonen Kongen befaler hadde to gode sesonger hver, Donald Glover og Maya Erskine er fantastiske i Mr. & Mrs. Smith, Death and Other Details kunne konkurrere med Only Murders in the Building om koselige drap, Sugar hadde kanskje en av tidenes WTF, Shogun er kanskje en av de mest fantastiske seriene noensinne, The Gentlemen er Guy Ritchie spredd over ti episoder, Makta er fantastisk i sin presentasjon, siste episode av Lioness er det en sekvens jeg har spilt av utallige ganger, Alan Ritchson er mer Reacher enn Tom Cruise noen ganger kommer til å bli, Ripley er en fantastisk versjon av Den talentfulle Mr. Ripley og Shrinking klarer nok en gang å røre ved hjerterota.

Og dette er faktisk bare halvparten av seriene jeg syntes var gode nok til å notere ned «dette er noe jeg må huske på å nevne mot slutten av året».

Annet

Tja, det er noen år siden jeg kjøpte dem, men først i fjor fikk jeg glass med styrke i mine Randholph Engineering Aviators. Selv om mine øyne er litt for dårlige til å ha glass som passer inn i disse rammene ble jeg fornøyd med jobben Synsam på Bjølsen gjorde.

I 2024 kunne jeg også endelig bestille en playdate, noe jeg gjorde selv om det ble latterlig dyrt. Men jeg satte pris på opplevelsen den ga meg.

Ellers så kan det vel hevdes at de to siste årene med Apple Watch Ultra har vært noe skuffende, men når min Series 7 begynte å lide av dårlig batteri så hadde jeg to valg (i mine øyne). Bare bytte batteri på Series 7, eller kjøpe noe nytt.

Valget falt på en Ultra fordi den nye fargen + batteriet gjorde jeg jeg tror jeg kommer til å ha denne i noen flere år enn normalt.