Jeg har mange svakheter, men kanskje den meste generelle som kan være en pest og plage både privat og på jobb, så er det evnen til å ikke klare å se en stor oppgave som bestående av mange små oppgaver.

Noe som medfører at jeg delvis blir handlingslammet. Og den store oppgaven vokser seg ofte større. Og jeg blir enda mer lammet. Selv om jeg vet at den lange distansen skal dekkes med små korte skritt.

Men når jeg kommer igang blir det bedre. Men tiden frem til å komme i gang er ofte … hvilket ord skal jeg bruke … mindre behagelig. Kan hende det blir litt prokrastinering med å fokusere på mindre og mer håndterlige oppgaver (oppgaver som må gjøres, men likevel, den større tingen er viktig den også).

Så da er det jo litt greit at jeg i dag endelig fikk utført en av de mindre deloppgavene, og en liten bør er løftet av skuldrene.