Utviklingssamtale.

I forrige uke så hadde jeg min første «utviklingssamtale» hos nåværende arbeidsgiver. Han har vel fått litt påpakning på at han ikke har vært på hugget med å gjennomføre det før. Noe jeg setter pris på sånn i utgangspunktet. Fordi det er noe stort tull. Normalt sett.

Selv om jeg likte det denne gangen. Fordi jeg har en flott sjef. Og det er en veldig bra arbeidsplass. Og at etter såpass mange år var det kanskje på tide med en slik samtale.

Dog, trenger ikke å bli en årlig foreteelse.

Og han innledet med et greit spørsmål.

«Hva er du stolt av hva du eller vi har gjort?»

Jeg gikk jo noen år tilbake, til en pandemi og en nesten full nedstengning av samfunnet. Fordi vi var i innspurten av et større flytteprosjekt som hadde hatt mye frem tilbake. Men plutselig så var det nesten tomt på jobb, kun nødvendig personell fikk lov å være der. Resten skulle bedrive egenutvikling på hjemmekontor (ettersom store deler av jobben er vanskelig/umulig å bedrive på hjemmekontor).

Vi kom oss i mål. Noen dager før tiden til og med. Rett før påske.

Det som var litt synd var jo at vi ikke fikk tatt en liten fest.

Og tillegg ble jo de fleste av oss som hadde deltatt i innspurten litt tomme for energi. Mye på grunn av tiltakene i samfunnet. Men også fordi flytteprosjektet hadde tatt på. Det hadde vært mange og lange dager på jobb.

Dog, skulle jeg hatt samtalen neste uke så hadde vel mitt stolte øyeblikk vært det jeg bedrev med denne uken (samtidig som det ikke er noe å være stolt av). Fordi det innebærer endring av dato i BIOS på en VM, en egen VM som skal være falsk NTP-server for førstnevnte bare for å få installert en oppdatering.

Ikke bra løst, men samtidig bra løst. Synes jeg.

Dog, systemet har vært litt stemoderlig behandlet, så nå har vi vel mer eller mindre bestemt oss for å gjøre noe med det.