Litt om Erin Kissane sin bloggpost «Mastodon is easy and fun except when it isn’t»

Etter å ha lest Erin Kissane sin bloggpost der hun går igjennom svarene hun stilte på Bluesky til de som hadde prøvd Mastodon men kuttet det ut, så er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor at Mastodon ikke nødvendigvis har samme schwungen over seg som f.eks Bluesky for de på andre siden av dammen.

sooooooo much anxiety around posting. i was constantly second-guessing what needed to be hidden behind a CW

CW er tåpelig i de fleste tilfeller, og i det store og hele så bør det være litt opp til en sjøl å brukte filtering til å fjerne ting man ikke vil se noe av.

the fact that even on a science server, we were being badgered to put bug + reptile stuff behind a CW when many of our online presences are literally built around making these maligned animals seem cool and friendly was the last straw for me

*sette inn himle-med-øynene.gif*

couldn’t find people or interests, people didn’t stay

Også enig i den, selv om det for min del også faller litt på min kappe. Jeg burde følge flere. Finne de som poster interessante linker osv. Men det er jo også sånn at en del av de deler av Twitter jeg fulgte med på fortsatt henger igjen der, eller er på Bluesky. Og selv om Bluesky har mye interessant ved seg, så er klienten veldig dårlig for hvordan jeg har lyst å følge med på et sånt medium.

Many found the idea and practice of federation to be confusing, offputting, or hostile; they cited difficulties in selecting the “right” instance …

Det spiller ingen rolle hvilken instans du velger. Helt til det gjør det. Fordi den som driver instansen forsvinner. Eller det viser seg at den har strikte regler. Eller den blir defederert. Ja, det er litt som å velge epostleverandør (som mange liker å sammenligne det med) mens de glemmer at mange får tildelt epostadresse via jobb, internettleverandør eller fra en av de to som leverer operativsystemer til mobiler.

At jeg ikke føler meg helt hjemme på Mastodon er jo delvis min feil. Og delvis begrensinger i Mastodon med tanke på funksjoner.

Men mest at jeg brukte faktisk mange år på å lage en twitteropplevelse som bare var min. Jeg fulgte fornuftige mennesker. Jeg slo av funksjonen til å se retweets fra de fleste mennesker. Jeg kuttet ut de som likte å QT folk de skulle dunke på. Jeg la inn diverse brands og ord på dempelisten. Jeg var kjapp med å skjønne hvilken tweet som kom til å bli QT mye den dagen og la inn blokk på originaltweeten. Jeg gjorde mye for å dyrke frem en interessant tidslinje for meg.

Akkurat den jobben var litt vanskeligere på Mastodon når jeg begynte å bruke det i november i fjor. Det kan hende det er litt bedre nå, men akkurat nå har ikke orken vært tilstede med å gjenskape det jeg hadde på Twi^H^H X på Mastodon.