Drapene i Baneheia: To historier. En sannhet 📚

Drapene i Baneheia: To historier. En sannhet av Bjørn Olav Jahr er naturlig nok en gjennomgang av de forferdelige drapene som skjedde i Baneheia i 2000, etterforskningen, avhørene og rettsprosessen etterpå.

Jahr sin konklusjonen stemmer overens med min oppfatning av saken slik jeg fulgte med på den. Det var bare en person det var fysiske bevis mot, og når dekningsdirektøren i Telenor sier at mobilen til VK ikke kunne ha vært på åstedet når han fikk og sendte meldinger i det aktuelle tidsrommet, så er det en påstand som i mine øyne har stor troverdighet.

Når det er sagt, så er det ikke akkurat et skjønnmalt bilde som presenteres av VK og Jan Helge Andersen. Jeg var klar over at de kunne klassifiseres litt som «tapere», men detaljene om hvordan VK og JHA oppførte mot andre i nabolaget, dynamikken mellom de to, og de faktiske overgrep de faktisk gjorde, og i særlig grad VK, var litt oppklarende.

Det gjorde det litt mer forståelig på hvorfor teorien om to gjerningsmenn fikk slå rot, særlig når man trekker inn de mangelfulle tolkningen av DNA-resultatene fra Spania.

Er det en godt skrevet bok? Det har jeg ingen aning om, jeg tror dette er første gang jeg leser en sånn type bok. Så det er jo mer oppramsing av fakta ispedd litt egne meninger. For meg som leser er det en uvanlig tekst og føles rart ut. Det henvises til rapporter og annen litteratur, men ser ikke ut til å ha vært med noe indeks over kilder. Ser VG kritiserte dette i sin anmeldelse.

Det var noen kapitler jeg hoppet over, JHA sin sannsynlige feilaktige beskrivelse av hendelsesforløpet med drap og overgrep hadde jeg ingen interesse av å lese. Det er nok av grusomme detaljer ellers i boken.

Misforstå meg rett, ingen skal sitte i fengsel for noe de ikke har gjort. Men samtidig når jeg leser om hvordan VK var som person i tiden før drapene og faktisk etterpå, så er det ikke fritt for at jeg tenker på at det sannsynligvis er flere individer i Kristiansand som har unngått å bli utsatt for overgrep pga dette justismordet. Men nei, jeg er ikke tilhenger av Minority Report Pre-Crime type justis.

Mens jeg samlet litt lenker for dette kom jeg over et debattinnlegg fra forfatter Simen Sætre rettet mot Bjørn Olav Jahr. Deriblant følgende:

Alvorlig påstand mot Andersen
Poenget er i stedet at Jahr har tatt tydelig stilling i en kriminalsak med flere sider. Han mener at en av de to dømte i Baneheia-saken er uskyldig, mens den andre, Jan Helge Andersen, har begått dobbeltdrap og voldtekt alene og løyet slik at hans beste venn ble dømt for det. Det er en alvorlig påstand mot en person som har sonet straffen sin.

Jeg er sympatisk innstilt til Jahrs forsøk på å avsløre justismord. Mitt spørsmål til Bjørn Olav Jahr er imidlertid: Hvis du var Jan Helge Andersen, hvilken behandling ville du ønske deg?

Det er greit å forsvare prinsipper, men jeg har ikke mye sympati med en som uansett ble dømt til 19 års fengsel for drap og overgrep, men med stor sannsynlighet var alene om alt. Kan ikke si å ha sonet straffen sin da.