Kortsiktig

På fredag hadde Gruber to poster på Daringfireball som jeg kanskje kan argumentere litt i mot med å bruke en parafrase av Hemingway

Hvordan gikk det til helvete?
To måter. Sakte, så plutselig

Det kan hende at Twitter har kvittet seg med for mange ansatte og fjernet mye institusjonelt minne på veldig kort tid. Og det kan hende at advarslene om at Twitter kom til å krasje innen kort tid var overdrevne. På den annen side. Det er jo ikke akkurat overraskende at det nettopp har vært et mellomvalg i USA og at i november og desember skulle det være et «VM» i Qatar. Kapasitetsutvidelse er vel neppe noe de fant på samme uke som første avspark ble tatt.

Eller. Jeg vet ikke. Ingen idé om hvordan slike selskap virker.

Hvordan gikk det til helvete?
To måter. Sakte, så plutselig

Det kan hende at hatretorikk i absolutte tall ikke har økt mye selv om det har det i relative tall. Så om en kategori øker fra 1282 til 3876, en annen fra 2506 til 3964 hver dag og sammenligner med 800 millioner nye tvitringer hver dag, så er jo det selvsagt en dråpe i havet. Eller pisse i svømmebassenget som han bruker det.

Dog. Å ta utgangspunkt i tallet 800 millioner blir jo litt misvisende (og, relativt sett så kommer det fortsatt til å være en dråpe i havet når jeg kommer med antagelser om hva som er bak tallet 800 millioner). Tallene sitert i NY Times er nok bare fra tvitringer på engelsk. 800 millioner inkluderer nok tvitringer på en god del språk som ikke er engelsk. Og som Charles Arthur dokumenterer i Social Warming så har jo de fleste sosiale medier problemer når hatretorikk foregår på et annet språk enn engelsk. Og en del av de 800 millionene kommer nok fra automatiserte meldinger ala det nettsteder pusher ut når en ny artikkel er lagt ut osv. Og mange pusher mange oppdateringer mer enn en gang.

Uansett, med tanke på hvilke kontoer som har fått opphevet suspensjoner og hvilke kontoer som har blitt suspendert den siste tiden, så er det jo ikke nødvendigvis vanskelig å se for seg at ting kan gå den veien høna sparker med tanke på hvilket miljø det kan ende opp å bli på Twitter etter hvert. Men som sjefen min så ofte sier: «det kan jo hende at det går bra».

Selv om det er fullt mulig på egenhand lage seg en opplevelse som er tolererbar. Jeg har klart det. Fant bare på at nå var det en god mulighet til å prøve å kutte ut. Og etter tre uker (tror jeg) så ser det ut som det går. Små stikkprøver antyder også at det er blitt litt mer stille blant de jeg følger også.

Hvordan gikk det til helvete?
To måter. Sakte, så plutselig

Selv om det er et lite utvalg. Akkurat som de to bloggpostene.